Da 14 år gamle Brandi Levy i skuffelse over at hun ikke fikk bli med på skolens cheerleader-lag i 2017, la ut en Snapchat-post der hun poserte med langfingeren i været og teksten «Fuck school fuck softball fuck cheer fuck everything», tenkte hun helt sikkert ikke at hun satte i gang noe som skulle bevege seg gjennom alle nivåene i USAs rettsvesen og ende opp i høyesterett. Men det gjorde hun.
Da skolen, Mahanoy Area High School i Mahanoy City, Pennsylvania, fikk vite om snap-en, reagerte den nemlig med å kaste Brandi ut av skolens idrettslag (varsity team, som det kalles), slik at hun ikke kunne delta på noen sportslige aktiviteter i skoleregi i det hele tatt, skriver teknologinettstedet Ars Technica – et av mange nyhetsmedier i USA som har omtalt saken.
Brandi – og foreldrene, det skal sies – bestemte seg for å ta skolens avgjørelse til retten. Dermed startet en runde med rettssaker der skoleelevers ytringer på Snapchat ble satt inn i en tradisjon som strekker seg helt tilbake til 1965, da to skoleelever i USA ble utvist for å ha båret protestarmbånd mot Vietnam-krigen.
1969-dom relevant for en 2017-snap?
Da «Tinker vs Des Moins Independent Community School Dist.»-rettsaken kom opp i amerikansk høyesterett i 1969, slo syv av de ni dommerne fast at skolen ikke kunne nekte elevene å bære armbåndene på skolen ettersom ytringen ikke forstyrret undervisningen eller angrep andres rettigheter. Denne dommen har siden blitt brukt som rettesnor for mange rettsavgjørelser om skolers håndtering av ytringsfriheten til elever. Men den har aldri blitt testet på Snapchat-meldinger før.
I en av de lavere rettsinstansene ble det argumentert med at dommen ikke kunne brukes på Snapchat-meldingen siden den var sendt utenom skoletiden fra utenfor skolens område. Akkurat det kan nok ha fått de 50 millioner elevene ved offentlige skoler i USA til å finne fram hånd i panna-emojien. Meldinger i sosiale medier har som kjent en lei tendens til å spre seg fra mobil til mobil i klasserom og korridorer uansett hvorfra og når de er sendt.
Og høyesterett konkluderte da også med at dommen var relevant til tross for den teknologiske utviklingen som har vært innen tenåringsytringer siden 1969.
Høyesterettsdommerne pekte imidlertid på at en Snapchat-melding i sosiale medier-sammenheng har et nokså begrenset nedslagsfelt. Brandis «Fuck everything»-snap, og en påfølgende snap hvor hun klaget på cheerleader-avgjørelsen uten å bruke banneord, ble sendt fra hennes private mobiltelefon; snap-ene nådde bare hennes relativt få Snapchat-følgere, og Snapchats format gjorde at meldingene heller ikke hadde noen særlig levetid utover den helga da hun sendte dem.
Bærumsskoler strammer inn: Fant porno og vold på tredjeklassingens nettbrett
Klassekrangel forstyrret ikke nok
De to snap-ene førte riktignok til fem til ti minutter lange diskusjoner i Brandis algebratimer i noen få dager etterpå. Og noen av utøverne på cheerleading-laget hadde blitt opprørt over innholdet i dem. Høyesterett mente imidlertid at det ikke var nok uro og forstyrrelser til å forsvare at skolen skulle kunne begrense Brandis ytringsfrihet.
Dermed avgjorde høyesterett med åtte stemmer mot én at skolen ikke hadde lov til å kaste Brandi ut av skolelaget på grunn av snap-ene hun postet. Bare Clarence Thomas, som regnes som USAs høyesteretts mest konservative dommer, la inn dissens.
Før noen gjør seg syrlige over en 73 år gammel manns forståelse av Snapchat, iler vi til med å påpeke at Thomas ikke var uenig med kollegenes vurdering av hvilke innvirkning en melding på det sosiale mediet hadde på skolens virksomhet.
Han mente imidlertid at Brandi i akkurat denne saken hadde et større ansvar for ytringene sine enn en hvilken som helst elev, siden hun hadde vært med på cheerleading-laget.
Fornøyd snap'er
Høyesterettsdommen til tross; Brandi Levy kommer ikke til å cheerleade for Mahanoy Area High School igjen. Ikke fordi hun er bitter og vonbroten over det som skjedde i 2017, men fordi hun er blitt 18 år og student ved Bloomsburg University i Pennsylvania.
Hun sier til CNN at hun er svært fornøyd med dommen.
– Skolen gikk for langt, og jeg er glad høyesterett er enig i det. Jeg hadde aldri trodd at snap-en min ville ende opp som en sak i høyesterett, men jeg er stolt over å ha argumentert for rettighetene til millioner av skoleelever, slår studenten fast.
Om hun feiret med en snap, sier nyhetsmeldingene vi har lest, faktisk ingenting om.
Det er mobilforbud på nesten alle grunnskoler
