Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet er rykende uenig om hvordan Nav skal organiseres fremover.
Ikke uventet måtte Nav-direktør Joakim Lystad gå av.
Bakgrunn: Nav-sjefen fikk sparken for IT-rotet
Kommentarene går nå ut på hvem som skal bli hans etterfølger, og hva slags egenskaper vedkommende skal ha. Forventningene til ny leder er store, sier IKT Norge. Men ny leder gjør ingen forskjell, dersom ikke arbeidsminister Robert Eriksson også tar store strategiske og politiske grep. Grepene er omorganisering av Nav; endret tenkning om hvordan IKT-løsninger skal utvikles; betydelig regelverksendring.
Men hvor enkelt er det for arbeidsministeren å rydde opp når regjeringspartiene er rykende uenige om hvordan Nav skal organiseres videre?
Les også: Statsråden får ros av IT-bransjen
Organiseringen av Nav
«A-en i Nav er blitt borte!»
Dette sa arbeidsminister Robert Eriksson da han fikk overlevert rapporten fra Vågeng-utvalget torsdag i forrige uke. Men det mente han at Nav ikke hadde lykkes i å få overført folk fra trygd til arbeid – en helt sentral målsetning for Nav-reformen. Dagen etter fikk Nav-direktøren sparken med dette som en av begrunnelsene.
Men hvor mange utredninger må man bestille og motta før det erkjennes at Nav-reformen er mislykket? Allerede i mai i fjor konkluderte to rapporter med akkurat det samme:
«Forskerne finner ingen positiv effekt av Nav-reformen for hverken arbeidsløse, syke, personer som går på sosialhjelp eller de som dropper ut av videregående. I stedet konkluderer begge rapportene med at reformen gjorde vondt verre etter at den ble innført.»
Riktignok sa forskerne at ting var på gang, men at dette ville føre til at «overgangen fra trygd til jobb kommer opp på omtrent samme nivå som før innføringen». Med andre ord – Nav-reformen som er sammenslåingen av de statlige etatene for pensjon og trygd med de kommunale tjenestene for sosialhjelp, vil ikke gi bedre effekt enn før omorganiseringen – snarere tvert om.
Grunnen er at selve konseptet – én dør inn til ulike tjenester - skaper en generalistkompetanse der det kreves spesialistkompetanse.
Hva gjør man da med det?
Nav består i dag av en statlig og en kommunal del hvor kommunene har noen mindre oppgaver knyttet til utbetaling av sosialhjelp og kvalifiseringsstønad, samt kvalifiseringsprogrammet som skal bidra til at folk får jobb fremfor å bli gående på sosialhjelp.
Fremskrittspartiet - som har arbeidsministeren – ønsker å gjøre Nav om til en helstatlig etat. Ingen andre partier støtter et slikt forslag. Høyre, på sin side, vil overføre oppgaver fra dagens Nav til kommunene.
Staten skal fortsatt utbetale og fatte vedtak om sykepenger, uføretrygd og dagpenger, mens tiltakene rettet mot disse gruppene, enten det er for å få folk tilbake i jobb eller for å skolere dem, skal overføres til kommunene. Dette skal skje når kommunereformen har skapt større og mer robuste kommuner.
Det er derfor duket for politisk strid om veien videre for Nav.
Om nytenkningen av IKT-løsninger
«Nav har vært mer opptatt av system enn av folk»
Dette uttalte arbeidsminister Robert Eriksson da han kunngjorde at Nav-direktøren måtte gå. Hva han mente med det, forblir uklart. Men det Vågeng-utvalget sa er at Nav må få større brukerfokus i sin systemutvikling. For det er klart at det er «system» i betydning regler, prosedyrer og IKT som skal til for å gjøre Nav effektivt.
Til tross for flere høringer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er det fortsatt uklart hva det var som gikk galt med moderniseringsprogrammet i Nav, bortsett fra at det har generert enorme kostnadsoverskridelser og en uhemmet bruk av konsulenter. «Løsningen» - slik den visstnok fremkommer av en hittil upublisert rapport fra konsulentfirmaet Metier – er å nedskalere ambisjonene og omfanget av IKT-prosjektene. Med andre ord å gjøre IKT-prosjektene mindre, mer oversiktlige og lettere å styre.
En behøver ingen Metier-rapport for å konstatere at det er lurt. Det har vært erfaringen fra 1990-årene siden forløperen til Nav – Rikstrygdeverket - gikk på en tilsvarende IKT-skandale med sitt TRESS-system.
Men det blir for enkelt å se kun på hvor store IKT-prosjektene skal være. Planlegging og gjennomføring av IKT-prosjekter er langt mer sammensatt og komplekst enn som så. I en tidligere artikkel tar jeg til orde for en systematisk, grundig og åpen gjennomgang av alle IKT-skandaler for å bedre den kollektive kunnskap om hva en må gjøre for å unngå dette. Jeg skal ikke gjenta det her, men nevner at blant annet Finansdepartementets eget kvalitetssikringssystem KS1 og KS2 åpenbart må ha sviktet ved planleggingen av Nav-systemene.
Feilslått fokus på skjermaer
Det er ikke bare størrelsen det kommer an på. En må også tenke nytt:
Her forleden fikk Tuva som skulle søke foreldrepenger fra Nav, stor oppmerksomhet. Hun syntes at skjemaet fra Nav var tungvint. Det var som å «sette strøm på papirskjemaer», sa hun. Hun ble så irritert at hun selv laget et forslag til nytt og enklere skjema. Men hun gjorde en feil ved å tenke like tradisjonelt som dem som setter «strøm på papirskjemaene». Hvorfor skulle hun fylle ut et skjema i det hele tatt? Du har krav på foreldrepenger (under visse forutsetninger). Hun skulle rett og slett fått et (elektronisk) tilbud: Hvordan vil mor og far fordele den totale foreldrepermisjonen som de har krav på? Nav kjenner selv til reglene for tildeling av foreldrepenger, og sitter med alle relevante opplysninger slik at det eneste som gjenstår – hvordan fordele foreldrepermisjonen – er i prinsippet det eneste spørsmålet foreldrene trenger å ta stilling til.
Det er dette feilaktige fokuset på skjemaer og ikke temaer og gjenbruk av data, som gjør at de offentlige IKT-systemene blir så tungvinte. Man må flytte fokuset fra den regelorienterte saksbehandlingen til den kundeorienterte hvor innbyggeren skal slippe å være sin egen saksbehandler. Det er det som betyr å «være mer opptatt av folk enn system». Lånekassen og Skatt (se nedenfor) har klart det. Hvorfor ikke også NAV?
Dette har sammenheng med et annet aspekt: regelverksendringer.
Om behovet for regelverksendringer
«Så mye kan du få, hvor mye vil du ha?»
Jeg har i en tidligere artikkel pekt på at kompleksiteten i regelverket og manglende harmonisering av begreper i ulike lover, regler og forskrifter (dårlig semantikk), er én av årsakene til at IKT-prosjektene i det offentlige blir både kompliserte og lite brukervennlige. Artikkelen medførte en rekke kommentarer som både korrigerte og utdypet det jeg skrev, og som det er all grunn for lesere av denne artikkelen å se nærmere på.
Mitt poeng er at politikerne neppe vet hva de gjør når de lager nye lover og regler. Derfor er det brukerperspektivet som Tuva har, så viktig: Hvordan bør jeg som bruker – og som har krav på de sosiale ytelser som er vedtatt i lovs form – møte etatens krav til informasjonsinnhenting. Skatteetaten la brukerperspektivet til grunn da de laget «forhåndsutfylt selvangivelse» i sin tid, og de senere produktene. Lånekassen legger brukerperspektiver til grunn når studenter søker lån: Så mye kan du få, hvor mye vil du ha?
En måte å «skjule» regelverket for brukeren på, er bruk av tjenestedesign. Universitetssykehuset i Oslo har lagt dette til grunn når de utviklet sitt system for utredning av brystkreft: «Hvis pasienten fikk bestemme – utredning ved mistanke om brystkreft». Som jeg har skrevet tidligere: Hovedutfordringen i de offentlige IKT-prosjektene er at de primært er egnet til å effektivisere egne, interne prosesser og ikke yte mer brukervennlige tjenester.
Nav-direktøren fikk fyken fordi han ikke hadde gjennomføringskraft i å nå Navs målsetninger på sentrale områder. Nå må statsråden selv vise at han har den nødvendige gjennomføringskraft!
Les også: Gi oss oppskriften på IKT-skandaler
