I løpet av åtte år er det brukt 72 millioner kroner på Språkbanken som består av flere databaser som skal ta vare på det norske språket i møte med teknologiutviklingen. Men ingen av de store teknologigigantene støtter de norske språkdatabasene. Det skriver NRK.
Språkutvalget mener det dermed kan sås tvil om databasene er godt nok organisert for formålet.
Ikke tjener formålet
«Snart ni år etter at Språkbanken ble opprettet, mener vi at man kan slå fast at banken ikke tjener det formålet den var tiltenkt», heter det i en rapport fra Språkutvalget som kritiserer penge- og ressursbruken.
Databasen ble påbegynt i 2010 og skal sørge for å sikre det norske språk og dialektmangfoldet i møte med den teknologiske utviklingen.
Språkutvalget mener videre at databasene mangler viktige språkdata, og at de kanskje ikke er godt nok organisert hvis de skal tas i bruk av for eksempel Google eller Amazon.
– Faren ved dette er at det ikke er vi som får definere det norske språklige mangfoldet hos de globale teknologiaktørene, sier teknologidirektør Shahzad Rana i Microsoft Norge til NRK og fortsetter:
– Ikke vits å bruke mer penger
– Vi må se på hva det er vi skal gjøre. Strengt tatt har det ingen hensikt å putte enda mer penger inn i noe som ikke fungerer.
Det er Nasjonalbiblioteket som eier Språkbanken og som har hatt ansvaret for utviklingen av databasene.
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre sier til NRK at Språkbanken ikke har satset på tale, men at dette er noe de ønsker å fokusere på fremover.
Derfor mener han at det må avsettes ytterligere midler for å bygge opp taleressurser.
Brukes av flere
– Vi mener at vi får for lite penger. Vi skulle gjerne hatt mer midler enn vi får i dag. Kan dere vise meg et eneste prosjekt der vi får like mye ut av utviklingen som hos oss? argumenterte han i Dagsnytt 18 mandag.
Nasjonalbiblioteket påpeker at Språkbanken brukes aktivt av Universitet i Bergen og Store norske leksikon.
Sira Myre konstaterer videre at Språkbanken flere ganger har henvendt seg til blant annet Google, uten å få noen respons.
– Men det er ingen tvil om at vi trenger å komme i bedre kontakt med utviklermiljøet der ute. Vi ser at vi har god dialog med forskning- og offentlig sektor, men at vi må angripe utviklermiljøene i privat sektor annerledes. Dette har vi tenkt å sette i gang med, sier Myhre til NRK.
