Mediaforums høstkonferanse går det gjetord om langt utenfor den lille flokken av mennesker som utgjør norsk mediebransje. Hvert år drar nemlig kremen av norske meningsbærere og kremmere til Geilo for å bedrive øvelser som slett ikke er ukjente innen toppidretten.
Arrangementet er selvsagt preget av perfekt beregning; det er før den første snøen legger seg, slik at man slipper å ta stilling til ski-alternativet - samtidig er det såpass mørkt og guffent at det eneste som gir mening er å benytte seg av folkesport nummer én i Norge: samling innendørs for intenst å trene opp bicepsen i tre fulle dager til ende.
Til og med en erklært ikke-toppidrettsutøver og eks-landslagsspiller som Myggen ville latt seg imponere over tempoet på inntaket av stimulerende
midler under Mediaforum. Det hele minner mer om tider da Norge ga pokker I EU-grensene og som stolt sjøfartsnasjon raste gjennom Europa for å understreke sin overlegenhet innen visse basale, menneskelige øvelser.
Og, i likhet med våre åndsfrender 1.000 år tilbake, er slagkraften blant mediefolket slett ikke mindre tilbakestående. Allerede ved inngangen til
langhelgens seanse greide en av sjefene i et av Norges største internettselskap å slå dette ettertrykkelig fast gjennom en skikkelig sving med albuen; resultatet ble rødt kort og hjemsending før startskuddet for seminaret gikk.
Konsernsjef Kjell Aamot i Schibsted ASA, som var et av de faglige trekkplastrene, hadde mer rett enn han ante da han proklamerte at han følte seg rimelig utafor i slips og dress der han stod på podiet.
For det er faktisk et faglig program innimellom alle rotbløytene. I år skulle det debatteres rundt den nye økonomien under det slående slagordet "Ny økonomi, nye utfordringer".
Hva passet da ikke bedre enn å la en haug med "gammeløkonomister" uttale seg. Nå hevder riktignok Kjell Aamot at det meste han gjør for tiden har å gjøre med nye medier. Og all ære til Schibsted; de gjør det meste for å henge med i tiden. Men også trauste, børsnoterte A-pressen ASA og enda mer tungrodde Norsk Rikskringkasting prøvde intenst å overbevise oss om at de har en naturlig plass i den nye økonomien.
I mellomtiden virket de fleste av tilhørerne mest opptatt av hvilket vorspiel de burde velge og hvem som skulle være til stede hvor. Hvis de da ikke spisset ørene og slo latterdøra på vid gap da en meget opplagt Claus Wiese, en av mediestjernene i den gamle økonomien, virkelig vis(s)te hvordan man kommuniserer verbalt. Uansett medium.
Hans avslappede, humoristiske stil lot til å smitte over på noen av foredragsholderne, ikke minst Aamot, som uansett svært sjelden viser sine verbale talenter i det offentlige rom.
Men det var faktisk i et av dårligste foredragene (det var faktisk ikke så mange som du muligens kan få inntrykk av) at ett av de få gullkornene falt: Tidligere MMI-guru Tore Bredal hadde "mistet" foredraget sitt (ja, det var selvsagt teknikken som sviktet) og messet utover en sliten forsamling om merkevarer, kundefeedback, dynamiske relasjoner og overvåkning.
I essens sa Bredal det slik om implikasjonene av Internett og elektroniske medier: "Man overvurderer som vanlig de kortsiktige konsekvensene av teknologi og undervurderer de langsiktige konsekvensene".
Forhåpentligvis er de negative konsekvensene (les: bakrusen) hos de fleste av Mediaforums deltakere av kortsiktig art. På lengre sikt er det imidlertid lett å undervurdere hangoveren som flere ufrivillig kan komme til å pådra seg i fremtiden.
Hvis du da ikke faktisk tilhører "den nye økonomien".
