Sætra er ikke veldig overrasket over valgresultatet.
– Det er absolutt ikke uventet at Donald Trump vant, sier Sætra som forsker på etikk og teknologi ved Universitetet i Oslo.
Han påpeker at teknologi har en nøkkelrolle i å forme amerikansk politikk, og at det har blitt tydelig i det siste valget.
– Elon Musk, som eier et av de største KI-selskapene i verden, har gått inn som en slags skyggepresidentkandidat. Han brukte over en milliard på valgkampen og har benyttet sin egen plattform for sosiale medier til å påvirke, påpeker Sætra.
Peter Thiel, en verdens rikeste, har i lang tid støttet Trumps visepresidentkandidat JD Vance.
– Thiel har vært en nøkkelstøttespiller for Vance og er også tungt inne i teknologiverden og en sentral maktperson i Silicon Valley, sier Sætra.
I tillegg ser vi også flere risikokapitalister og tunge navn innen kryptovaluta i sfæren rundt Trump.
– Mange navn tungt inne i KI-verden har utøvet mye trykk for å få Trump valgt. Trump er en mann som forstår og liker hestehandler. Selskapene håper nok resultatet av valget vil bli en friere situasjon for teknologiselskapene, som vil gagne dem. En situasjon der de står fritt til å innovere og bruke teknologien, sier Sætra.
Flere av teknologiselskapene er i dag større enn mange europeiske stater.
– Selskapene er også mektigere enn de fleste stater og har tette koblinger til den mektigste staten. Vi vet også at det ligger svært mye penger å hente i KI og militærindustrien. Selskapene er stadig mer interesserte i lukrative kontrakter med forsvarsindustrien og myndighetene for øvrig.
KI blir stadig viktigere i maktkamper
Sætra, som for tiden jobber med boken Hvordan redde demokratiet fra kunstig intelligens? påpeker at KI også vil bli viktigere for å sikre makt i takt med utvikling av teknologien.
Autoritære stater og stater som ikke begrenser seg så veldig mye vil med stor fordel kunne bruke KI til å holde på makten. Stater som vil overvåke og kontrollere befolkningen, har stor nytte av KI, for eksempel for ved å bruke ansiktsgjenkjenning og analyse for å spore innbyggerne, mener Sætra.
Vi har også sett konkrete eksempler på bruk av KI i forsøk på å forme den amerikanske valgkampen. Det er kjent at Trump spredte falske bilder av Taylor Swifts supportere på sosiale medier. Samtidig ble tidligere i år falske nakenbilder av Swift selv spredt i stort omfang på X, tidligere Twitter, som igjen kontrolleres av Elon Musk.
– Musk har selv bidratt aktivt til spredningen av innhold mange omtaler som svært kontroversielt og til dels konspiratorisk. Innhold som kan karakteriseres som svært høyrevridd, sier Sætra.
Etter å ha erklært sin støtte til Trump i valgkampen har Musk også delt en rekke falske, misvisende og negative videoer og annet innhold om Harris.
– Etter at Musk kjøpte plattformen, har han brukt investeringen til å dreie plattformen sterkt mot innhold, budskap og miljøer som støtter Trump. Sosiale medier er et stort og kraftfullt verktøy i kommunikasjon. Vi har sett at Musk vrir og vender litt på algoritmene, slik at dette får en annen innretning. KI er med å styre hva som vises frem i disse mediene, sier Sætra.
Det er også brukt robotiserte og automatiserte telefonanrop, der en kunstig generert stemme har utgitt seg for å være president Joe Biden. Den falske stemmen ringte velgere og oppfordret dem til å ikke stemme. Selskapet som stod bak oppringningene, ble bøtelagt.
Vi har også sett bruk av KI-generert tekst. Musks støttegruppe for Trump har sendt ut personaliserte meldinger til velgere i vippestater.
– De har fått spesialiserte budskap om hvor farlig Kamala Harris kan være for dem. Dette er skreddersydde meldinger som ikke lenger handler om massekommunikasjon, men som har tatt i bruk KI for å lage spesialiserte budskap, sier Sætra.
KI har ikke avgjort, men bidratt
Selv om KI ble brukt i valgkampen, mener ikke Sætra det har vært avgjørende. Denne gangen.
– Trump har nok benyttet langt mer tradisjonelle og kjedeligere virkemidler. Som opptredener i alternative medier, penger og mer gammeldagse grep, sier Sætra.
Valg- og medieeksperter har omtalt det amerikanske valget som podkastvalget. Likevel er Trumps evne til å forme verdensbildet til velgerne en egenskap som vil kunne få ekstra hjelp av KI for å sikre makt videre, mener Sætra.
– KI gir oss unike muligheter. Det er et verktøy som gjør det mulig å forme virkeligheter og skape bilder. Det er absolutt et mulig farlig verktøy for mennesker som har lyst til å forme verdensbilder. Trump har ganske skamløst gått ut og omtalt min og din virkelighet. Han har skapt et rom for å frigjøre oss fra den objektive virkeligheten. Det kan han gjøre med ord, men nå kan han også lage bilder og videoer som understøtter oppspinn og fiktive verdensbilder, sier Sætra.
Hvem som ender med makten i fremtiden, vil i stor grad avgjøres av hvem vi velger å stole på, mener Sætra.
– Trump har aktivt gått ut for å skade tiltroen til tradisjonelle medier. Jeg mener redaktørstyrte medier igjen må sikre rollen sin, nå som KI gjør det vanskeligere for folk å stole på sansene sine. Vi vil være avhengige av autoriteter som gjør en grundig jobb med å kuratere nyhetene, sier Sætra.
Han peker også på at myndighetene har en rolle her, i å regulere tilgang og muligheter for sosiale medier og teknologigigantene.
– Hvem er det egentlig som bestemmer at vi skal ha tilgang til plattformer som Facebook og Twitter? Hvem er det som skal bestemme hvilke lover og regler som gjelder for det vi publiserer og ser? Den type spørsmål er altfor viktige til å tenke at dette tar Silicon Valley seg av på en god måte selv, sier Sætra og viser til flere eksempler som han mener taler for at myndighetene må ta grep.
– I dag ser vi at noen bare knipser med fingrene, og vips så får vi ChatGPT. Twitter, en av de viktigste kommunikasjonskanalene for politikk, endret seg over natten når Elon Musk overtok som eier. EU-kommisjonen har pekt på at plattformen bryter mange regler i måten den drives på. Innhold modereres ikke, det er ikke et register over hvem som annonserer, og forskere slipper ikke til, for å nevne noe, sier Skaug.
Han viser til Brasil som et eksempel på et land som gjorde Twitter forbudt for borgerne.
– Det viser at det faktisk er mulig å ta skepsisen et steg lenger. Man har, eller kan i alle fall ha, en viss kontroll over teknologien, selv i en global verden.
Gir velgerne blaffen i «sannheten»?
– Men bryr vi oss egentlig om hva som er sant og ikke sant lenger?
– Noen har nok resignert og er lei av at det snakkes om mine fakta og dine fakta. Mange har nok rett og slett gitt opp å avdekke en objektiv sannhet og velger å stole på gitte folk og kilder.
– Er det ikke stor forskjell på oss nordmenn og amerikanske velgere?
– Det kan man si, men demokratiet fungerer en gang slik at folk er opptatt av de nære ting og seg og sitt. Som innvandring, prisen på varer og lignende. Under det amerikanske valget så vi i stor grad at hvite menn stemte på Trump og at svarte og kvinner stemte på Harris. I Norge ser vi nå at strømmen er dyr og at prisene på mat har gått opp. Samtidig er FrP det største partiet på de nyeste meningsmålingene, og halvparten av unge norske menn sier at de ville stemt på Trump. Europa har sett lignende tendenser før – demokratisk forfall. Jeg mener det blir historieløst og naivt når eksperter sier at det som skjer i USA, ikke kan skje her.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no.
