Ifølge rapporten «Utviklingstrekk 2019» fra Direktoratet for e-helse hadde den nasjonale helseportalen på nett, Helse-Norge , 25,6 millioner besøk i fjor. Det er en økning på 37 prosent fra 18,7 millioner besøk i 2017. En medvirkende årsak til dette er at stadig flere e-helsetjenester legges på samme portal. På samme måte som i en nettbank, kan du finne både generell informasjon og logge deg inn for å se personlige opplysninger som pasientjournaler, timeavtaler, pasientreiser og dokumenter registrert på deg. Det var i fjor 11,9 millioner innlogginger på Helse-Norge, mot 7 millioner i 2017, en økning på 70 prosent.
Pasienter i alle aldre oppgir at de ønsker at digitalisering vil gi økt tilgjengelighet til legene, og at de ønsker å kunne ha dialog med legen på epost.
Kritiske opplysninger
Konseptet og stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» kom for alvor for sju år siden, med planer for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Målet er at alle skal ha sine viktige helseopplysninger samlet, sånn at alle deler av helsevesenet enkelt kan få tilgang ved behov, uansett hvor du behandles, og uansett hvilke dataoppsett og journalsystemer som brukes der du er behandlet tidligere. Samtidig skal pasientsikkerhet og personvern ivaretas, slik at kun rett behandler får tilgang til data. Her er ikke arbeidet med å samordne alle landets ulike deler av helse- og omsorgssektoren i mål ennå, men kjernejournalene er opprettet i Helse-Norge.
Av landets 5,3 millioner innbyggere hadde 1,86 millioner åpnet sin kjernejournal ved utgangen av desember. Det er 53 prosent flere enn året før, men behovet er stort for at flere logger inn og tar en titt på opplysningene om seg selv. Det antas at rundt 5 prosent, eller 265.000 av landets innbyggere, har såkalt kritisk informasjon som bør registreres. Det kan være en allergi, sykdomshistorikk eller annet som bør informeres om hvis man for eksempel skal på operasjonsbordet etter en ulykke og ikke får sagt fra selv.
Ved utgangen av 2018 har kun 40.000 innbyggere fått lagt inn kritisk informasjon i sin kjernejournal. Det er noe en lege må gjøre på pasientens vegne.
Lege på skjerm
Et tema som er blitt omstridt, er såkalte e-konsultasjoner i form av video, tekst og bilder mellom pasient og lege. Et av spørsmålene er om mulighet for e-konsultasjon vil heve eller senke terskelen for å ta kontakt med lege, og hva konsekvensene er.
DIPS' undersøkelse Norsk Helsebarometer 2018 viser at to av tre foretrekker kommunikasjon med leger og helsepersonell ved fysisk oppmøte. Andelen som mener dette, er høyest for de over 50 år, kanskje den pasientgruppen der det kan være mye å spare på å kutte ned på de fysiske legebesøkene.
Ved utgangen av 2018 oppga kun 36 prosent av de spurte fastlegekontorene at de tilbyr e-konsultasjon, mens 87 prosent tilbyr pasientene sine nettbaserte digitale tjenester, inkludert SMS-tjenester.
Antall e-konsultasjoner hos kommunal fastlege økte i fjor med 150 prosent, til 230.000, noe som utgjorde 1,6 prosent av fastlegekonsultasjonene, flesteparten på tekst. Allmennleger mener tekstbasert kontakt med pasientene egner seg for 5–7 prosent av konsultasjonene.
Veien videre
Denne våren lanseres en oppdatert Nasjonal strategi for e-helse. I en kommentar til rapporten om utviklingstrekk sier direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse at utviklingen i digitaliseringen ikke går raskt nok om vi skal nå målene vi har satt oss og samtidig møte innbyggernes forventninger.
– Gode e-helseløsninger gir mulighet for selvbetjening og dialog, noe som gjør folk tryggere og mer involvert i egen helse, påpeker hun.
I regjeringens helseplattform fra januar er målet at alle norske fastleger skal tilby e-konsultasjon innen 2021, noe blant annet Forbrukerrådet støtter, men der tvangsaspektet møter motbør fra blant annet Norsk forening for allmennmedisin, ifølge Dagens Medisin.
