Mobildekningen på toget er ekstremt mye dårligere enn ellers i landet.
Det kommer frem av den omfattende kartleggingen som Simula har gjort for Nexia i rapporten som Samferdselsdepartementet fikk overlevert sist uke.
Den blir en del av pakka når Ekomplanen snekres.
Les mer: Full dekning på toget kan koste 1,5 milliarder
Markedsføringen
Slik markedsfører landets største mobiloperatør situasjonen for 4G, som er den kjappeste mobilteknologien i bruk i dag:
- I løpet av 2014 gikk vi fra omtrent 53 prosent til 80 prosent dekningsgrad på 4G. I dag har mer enn 85 prosent av Norges befolkning 4G fra Telenor der de bor, og i løpet av 2015 vil 95 prosent ha 4G-fart hjemme, heter det på selskapets hjemmesider.
Les også: Skal lage mesh-nettverk i stratosfæren
En del av fasiten
Simulas senter for robuste nett har plassert mobile bredbåndsrutere i tog på de mest trafikkerte strekningene og målt dekningen meter for meter.
Den kartleggingen viser at 4G-dekningen på sitt beste ligger på 15 prosent i områdedekning.
På det verste snakker vi 1 -én- prosent.
Målingene er gjort for både Telenors og Netcoms dekning.
Annen innsats fra den kanten: Nå er det forsket på 4G vs 3G
Sjekk detaljene
Tabellene under viser mer i detalj hvilke utfordringer Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket, NSB og mobiloperatørene står overfor.
Her angir "Høy" dekningen for mobiloperatøren med den høyeste dekningen på den aktuelle strekningen, mens "Lav" angir dekningen for mobiloperatøren med lavest dekning.
Her ser du 4G-dekning inne i togsettet på ulike strekninger:
Her er kombinert 3G- og 4G-dekning:
Og samlet for 2G, 3G og 4G er dekningsgraden en del bedre:
Les også: – LTE er for high tech-brukere
Kjip linje - grei tale
Som togpassasjer betyr dette at du har ganske dårlig båndbredde uansett hvor du befinner deg. Derimot kan samtalekvaliteten være ganske grei.
I praksis hopper mobilen mellom de tre teknologiene, med mye avbrudd og varierende kapasitet på dataforbindelsen.
Så du denne? Nå er faktisk mobilnettene mer stabile
Bygger der folk bor
Forklaringen på heller laber dekning, er at operatørene starter med å bygge ut infrastrukturen der det bor flest mennesker. Hensikten er å få mest mulig igjen for investeringene så tidlig som mulig.
Togene beveger seg ikke bare gjennom tett bebodde områder, men i utkantstrøk med dårlig eller manglende mobildekning - selv om toget er fullt av mennesker som gjerne skulle brukt tiden på oppgaver som krever tilgang til mobilt bredbånd.
Ikke bare for underholdning og tidtrøyte. Regjeringen har bedt om kartleggingen fordi den mener spesielt pendlere bør kunne bruke reisetiden til arbeid.
Vanskelig natur
Naturgitte forhold spiller også inn.
Jernbanen går ofte i skjæringer eller tunneler, hvor signaler fra basestasjoner langt unna sporet ikke når fram.
For å dekke slike områder er det nødvendig å sette opp dedikert infrastruktur spesifikt for å gi dekning langs sporet. Dette har i liten grad blitt gjort så langt.
Les også: Nå blir det 4G i Nødnettet
Blokkerte tog
Og togene er i seg selv en utfordring.
Særlig moderne togsett gir sterk dempning av signaler. Krav til støydemping, solskjerming og redusert varmetap gjør at de har en tett konstruksjon med metallfilm i vinduene. Eldre togsett har ofte større vinduer uten metallfilm, og demper signalet i mindre grad.
Enkelte togsett har en demping på rundt 20 dB. Det betyr at signalstyrken må skrus opp 100 ganger for å få samme kvalitet og kapasitet som utenfor toget.
Uklart om utstyr
En god teknisk løsning er en signalforsterker, eller såkalt repeater, inne i toget. Det finnes slike på en del tog, men disse har bare blitt brukt til å forsterke 2G primært for taletrafikk.
Og ansvaret for overvåkning og vedlikehold av disse har vært uklart. Det har ført til en litt tåkete situasjon med hensyn til hvor mange av disse signalforsterkerne som er operative.
Les også: Vi tok unna 470 terabyte på mobilen i utlandet
Tunnelene
I tillegg til signalforholdene inne i toger, er situasjonen i tunnelene er et kapittel for seg.
Det finnes 733 jernbanetunneler i Norge. Av disse har 53 en lengde på over 1000 meter. Tunneler må ha eget utstyr hvis lengden overstiger 100 - 120 meter.
Det anslås at om lag 370 tunneler ville kreve utbygging for å få full dekning i alle tunneler. I dag er kun et fåtall av dem utbygd, skriver Nexia i rapporten til departementet.
Så langt er et tjuetalls tunneler utstyrt med mobildekning.
Det hører med til bildet at Jernbaneverket, NSB og Telenor samarbeider om å få opp dekningen på noen strekninger, i hovedsak Vestfoldbanen og Østfoldbanens vestre linje.
Les også: Pirattelefoner kan forstyrre mobiltrafikk 2 kilometer unna
