De fem store – Google, Apple, Facebook, Amazon og Microsoft – beskyldes ofte for å misbruke markedsmakt, betale for lite skatt, tyveri av innhold og for å true demokratiet ved å spre falsk informasjon.
Med frie tøyler, nærmest bunnløse bankkontoer og dyktige planleggere har noen av verdens største selskaper tilsynelatende kunnet gjør som de vil. Det vil EU og USA sette en stopper for, og de utvider arsenalet i kampen mot gigantene.
Skattlegging
Verken OECD eller EU har klart å bli enige om skattlegging av teknologikjempene, og noen land er blitt lei av å vente på en felles løsning. De har sett seg lei på skatteplanleggingen som gjør at inntekter ikke beskattes der de oppstår.
Frankrike og Italia har innført tre prosent skatt på nettselskapenes omsetning. Også Spania legger seg på tre prosent og vil skattlegge deler av virksomheten, mens Østerrike vil kreve fem prosent i skatt på reklameinntekter.
.jpg)
Facebook punger ut over fem milliarder kroner for å skanne ansikter uten tillatelse
Nylig utmeldte Storbritannia har innført to prosents skatt på enkelte tjenester. Også India og Australia legger moms eller annen skatt på digital reklame eller tjenester.
Dette faller USA tungt for brystet. De fem store selskapene det snakkes mest om er amerikanske. Den avtroppende Trump-regjeringen har truet med å svare med toll på import fra landene som innfører digitalskatt.
Milliardbøter
Det andre store ankepunktet mot IT-gigantene er nær knyttet til det at de er giganter. Det gir dem en enorm markedsmakt, som de jevnlig beskyldes for å misbruke.
Mellom 2017 og 2019 har Google fått 8,25 milliarder euro i bøter for å dominere markedet med operativsystemet Android. Microsoft fikk i 2013 en bot på 561 millioner euro for å tvinge nettleseren Internet Explorer på alle som brukte Windows 7.
Nylig varslet EU at fremtiden bøter kan bli betydelig større. Et forslag fra EU-kommisjonen kan føre til at selskaper som bryter konkurransereglene, må punge ut med 10 prosent av omsetningen.
Google hadde i fjor en omsetning på 160 milliarder dollar. Med dagens kurs tilsvarer det snaut 1.400 milliarder kroner eller nesten et helt norsk statsbudsjett.
Spionerer julegavene dine på deg? Mozilla har laget liste over de slemme og de snille
Truer med tvangsdeling
Selskaper som «gjentatte ganger bryter loven og truer sikkerheten til europeiske borgere» risikerer sågar å bli delt opp med tvang eller utestengt fra EU.
Kommisjonens forslag innebærer at de aller største selskapene får status som «portvoktere». De får strengere regler å forholde seg til for å sikre at de ikke bruker makten sin til å skvise ut andre aktører. I tillegg til de nevnte amerikanske selskapene, er det fem andre portvokterkandidater, ifølge en AFP-kilde: Snapchat, Samsung, Booking.com og kinesiske Bytedance – som eier Tiktok – og Alibaba.
Også i USA har bekymring for konkurransesituasjonen ført til handling. Både delstater og føderale myndigheter har anlagt søksmål mot Facebook for å stanse overtakelsen av Instagram og WhatsApp. Også Google er blitt gjenstand for slike antimonopolsøksmål. En rekke delstater mener selskapet misbruker det som i praksis er et monopol på internettsøk og -reklame.
Det koster å bryte personvernet
I tillegg til økonomi er personvern en gjenganger i kritikken mot nettgiganten, særlig hvordan de samler inn og bruker personopplysninger om brukerne.
EU har gått i bresjen med personvernforordningen GDPR, som begrenser hva som kan samles inn og hvordan det brukes og som pålegger selskapene å være åpne om dette.
Reglene i USA tillater mer, men det kan koste dyrt å gå for langt. Nylig fikk Facebook en bot på fem milliarder dollar for ikke å ha beskyttet brukernes persondata godt nok.
OpenAI o1: Imponerende, men ikke banebrytende
Falske nyheter
En rekke land har de siste årene fått øynene opp for utfordringene med falsk informasjon og hatprat som spres raskt på digitale plattformer.
EU vil innføre krav om at terrorrelatert innhold fjernes fra nettet innen en time. Tyskland truer med høye bøter til sosiale nettverk som ikke fjerner falsk informasjon, hatprat, terrorpropaganda eller overgrepsmateriale med barn.
Også Kenya kan gi bøter – eller fengsel – til dem som publiserer falsk informasjon.
Selv om slike tiltak kan stoppe falske nyheter, er de kontroversielle. Kritikerne sier innskrenkningene truer ytringsfriheten.
Flere land vil også pålegge nettselskapene å betale mediene for bruken av journalistisk innhold. Frankrike ble i november første land der Google gikk med på en avtale om dette.
Vil kjempe sammen
Stilt overfor strenge krav og potensielt store bøter og dyre rettssaker sitter ikke de store selskapene stille. Wall Street Journal skrev denne uken at Facebook og Alphabet, som eier Google, vil «samarbeide og støtte hverandre» dersom reklamesamarbeidet deres blir etterforsket.
Avisen viser til søksmål fra ti delstater som beskylder Google for ulovlig samarbeid med Facebook. Ifølge Wall Street Journal innser selskapene at samarbeidet kan utløse etterforskning, og diskuterer nå hvordan de skal håndtere det.
En talsperson for Google sier det er ekstremt vanlig å samarbeide dersom man føler seg truet av antimonopolgranskinger.
Arvtakeren til passordene: Snart blir det enklere å bruke passnøkler
