Vår reise og forklaring på hvordan Internett fungerer starter med ADSL-modemet. Det er forbindelsen de fleste husholdninger og bedrifter i Norge har for å koble seg på Internett. Noen kjører dog over kabelnett, har egen fiber og noen av de største bedriftene har direkte fiberlinjer inn til Telenor.
Når du spør om en nettside, er det til en slik koblingsskap du først kommer. Rundt i Norge står det tusenvis av slike lokale telefonsentraler (DSLAMer). De kan ikke stå lengre unna ADSL-modemet enn rundt 5 kilometer, noe som gjør at ikke alle i Norge får et ADSL-tilbud. Inne i disse skapene står det utstyr som med radioteknikk over lokale kobber-telefonlinjer kommuniserer med ADSL-modemene i hver husholdning eller bedrift i strøket. En typisk DSLAM kobler opp 500-1000 brukere. Aktører som Nextgentel leier plass i Telenors DSLAM-skap og har eget utstyr der.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Neste fysiske trinn i pyramiden internett egentlig utgjøres av er bysentralene til Telenor, som er forbundet med DSLAM-skapene i området med fiber. I store byer som Bergen, er det to bysentral-bygg, mens mindre steder som Sandvika utenfor Oslo, har én. Inne i disse sentralene står det en rekke komponenter som samler og skaper Internett på det lokale nivået i Norge. Andre Internett-leverandører, for eksempel Nextgentel eller Tele2, har lignende sentraler.
Mye plass i Telenor-sentralene tas opp av koblingshyller, som rett og slett er store koblingsbrett fra tak til gulv der kablene fra DSLAM-skapene og direkte-kunder ender.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Første boks i Internett-kjeden er disse ATM-boksene som samler trafikk fra typisk 20 DSLAM-skap spredd rundt i det lokale området eller byen.
Neste trinn er disse ERX-boksene ("edge routing switch"). Det er disse boksene som forsyner ADSL-modemene som logger seg på, med IP-adresse. Hver av boksene på bildet håndterer internett-kontakten for rundt 10.000 brukere. Etter disse ERX-boksene står det en nytt nivå med bokser som samler trafikken fra 4-5 ERX-bokser.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
I den grad man skal ta bilde av Internett, er dette noe av det nærmeste man kommer. Mellom 5 og 10 av boksene på høyre side fra leverandøren Juniper utgjør Telenors hovednett i Norge. Telenor vil ikke fortelle digi.no det nøyaktige antallet, men det står trolig en slik Juniper-boks i hver store norske by og kanskje et par i Oslo.
Disse boksene og linjene håndterer forøvrig også all taletrafikk i Telenors nett.
Boksen til venstre på bildet forbinder Telenors norske nett med utlandet og er koblet til kraftige fiberlinjer til Sverige, Danmark, England og Nederland. Denne boksen, som det finnes minst to av, kobler også Telenor mot det såkalte NIX-punktet der Telenor utveklser trafikk med andre teleoperatører.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Over fjellet og langs kysten har Telenor knyttet Norge sammen med denne digitale motorveien fra Nexans: En armert fiberkabel som kan graves ned eller legges i sjøen med til sammen 98 fibertråder pakket inn bak flere lag hard plast. Kabelen er 18 mm tykk og koster ikke all verden: Rundt 16 millioner kroner koster en kabel mellom Oslo og Trondheim (500 kilometer)
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Telenors Internett kontrolleres og styres fra dette senteret på Fornebu. Her ute står trolig også den første serveren Telenor-kundene egentlig bruker når de taster inn www.digi.no og trykker på ”Enter”. For da skal det gjøres et såkalt DNS-oppslag. Gjennom alle boksene og inn til Oslo går det en forspørsel om hvilken IP-nettadresse digi.no sitter på. Dette slås opp og sendes tilbake til ERX-boksen som så ruter forespørselen din.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Forespørselen "Jeg vil gjerne ha web-siden digi.no" har nå riktig adresse og går opp gjennom kjeden i Telenors nett i Bergen, over fjellet til Oslo og til Juniper-boksen som er knyttet til NIX-punktet. Det finnes to Nix-punkter, men hovedpunktet ligger i USIT (universitetets IT-senter), et bygg i Gaustad-dalen på vestsiden av universitetsområde på Blinderen. I bakgrunnen på høyre side ser du Meterologisk Institutt og universitetsområdet. IT-studentene og Norsk Regnesentral holder til i samme bygg.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Inne i et unnselig rack i USIT-bygget knyttes Internett-Norge sammen. Bildet her viser kablene som er merket med navnene til nettleverandørene. En enslig Cisco-boks sørger så for sende IP-pakkene over til nettene til de riktige Internett-operatørene, blant annet Workzone som digi.no bruker. Cisco-ruteren vet hvilke IP-adresser som skal til Workzone og sender forespørselen til Workzones nett.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
digi.no er eid av Aller Internett og holder til på nordsiden av Grünerløkka, i nærheten av Workzone. I dette racket på Workzones serverrom - og tilsvarende rack et annet sted i Oslo - står serverne som i praksis er digi.no. Serveren drifter også våre søsterpublikasjoner, blant annet dinside.no.
Det er denne serveren som svarte på din forespørsel og sendte teksten og bildene du nå ser på tilbake til deg. For forespørselen din innholdt en returadresse som sørger for at digi.no-serverne kan sende IP-pakkene med sidene tilbake til ERX-serveren - for eksempel i Bergen. Denne ERX-serveren holder rede på hvilket ADSL-modem som spurte om digi.no-sidene og sender dem til riktig modem eller annen linje inn til der du jobber.
Hos en bedrift sørger typisk en router for at pakkene blir sendt til PCen som spurte om dem. Og endelig kan IP-pakkene settes sammen på maskinen og i nettleseren slik at du nå kan lese denne artikkelen og se på bildene.
