Åpen kildekode er i vinden som aldri før, men alle har ikke fått med seg hvordan selskapene kan tjene penger på å dele ut kildekoden til sin programvare.
Ofte forklares det hele med at selskapene gir bort programvaren for så å ta betalt for support, vedlikehold, konsulenttjenester og/eller hardware. Dette er riktig, men det er ikke hele sannheten. Selskapene som leverer åpen kildekode-programvare, kan også ta seg betalt for programvarelisensen.
Åpen kildekode kommer i mange varianter, og det er et stort utvalg av lisenstyper man kan lisensiere programvaren under. Den mest kjente og mest brukte er Richard Stallmans GPL-lisens.
Det spesielle med GPL-lisensen er at den stiller et krav om alle som bruker kildekoden fra et GPL-lisensiert program i sitt egenutviklede system, også må dele sitt program med andre under samme lisens. Dette gjør for eksempel at Microsoft ikke kan ta kildekode fra Linux utviklingen og implementere det i Windows, for i så fall måtte de ha levert Windows som åpen kildekode til alle andre.
Mekanismen har bidratt til utbredelsen av både operativsystemet Linux og åpen kildekode generelt, men den skremmer også mange av programvareleverandørene som er vant til å levere sine programmer i binær form med en proprietær lisensiering.
Dersom man har benyttet andres GPL-lisensierte kildekode i eget system, må man lisensiere eget program under samme lisens, men hvis et selskap selv har stått for hele kildekoden på egenhånd, står de fritt til å velge hvilken som helst form for lisensiering av produktet. Det er heller ingenting i veien for å dele ut det samme produktet under forskjellige lisensmodeller samtidig. Dette kalles dual-lisensiering og er veldig vanlig blant åpen kildekode-leverandørene. Blant annet benyttes denne lisensieringsformen av norske selskaper som Trolltech og EZ systems, samt svenske MySQL.
Med dual-lisensiering deler man ut det samme programmet under to forskjellige lisenser. En utgave deles gjerne ut som en fri og gratis utgave under GPL-lisensen, samtidig som man tar betalt for en kommersiell lisens. De som betaler for den kommersielle lisensen slipper å måtte forholde seg til GPL-lisensens krav om at de også må dele ut sin programvare.
Mange kunder har ikke en helt klar forståelse for denne lisensieringsmekanismen og betaler derfor for en kommersiell lisens, selv om de ikke driver med videreutvikling og derfor egentlig ikke trenger å bry seg med GPL-problemstillingen. På den annen side så får man som regel med en vedlikeholdsavtale når man betaler for den kommersielle lisensen, og det vil mange foretrekke å ha på plass den dagen noe er galt.
Som nevnt tidligere er bare dual-lisensiering mulig hvis selskapet selv har utviklet hele programmet på egenhånd. Det finnes allikevel en mulighet for å ta seg betalt for programvaren gjennom å lisensiere ut et varemerke istedenfor selve kildekoden.
Red Hat er verdens største på Linux-baserte operativsystem. De har basert seg på Linus Torvalds og andre åpen kildekode-utvikleres arbeid. Alle og enhver står fritt til å laste ned Red Hat distribusjonen, men kundene må betale for installasjonene med mindre de fjerner alle henvisninger til Red Hat og logoen før de installerer. Det er selvsagt mulig med et åpen kildekode-basert operativsystem, men det er i så fall et stykke arbeid som må gjøres og det fjerner muligheten for vedlikeholdsavtale.
Whitebox Enterprise Server er en Linux-distribusjon som er en ren kopi av Red Hat Enterprise server, men uten Red Hats navn og logo. Systemet er like bra, men som med alt annet her i verden så foretrekker de fleste av oss å kjøpe produkter med en kjent merkevare.
Foreløpig er ikke åpen kildekode-leverandørene i nærheten av den inntjeningen som tradisjonelle programvareleverandører som Microsoft og Oracle har. Sannsynligvis vil de heller aldri nå opp på det ekstremt høye nivået, men det er nok av gode muligheter for programvareleverandører som satser på åpen kildekode. Vi vil nok snart se mange raskt voksende selskaper som leverer gode tall på tross av at de gir bort kildekoden.
