Slik lagde Kirill oppetidskalkulatoren på uptime.is

Uptime.is regner om SLA-prosenter til tall det er litt greiere å forholde seg til. «Caution: Made with secret alien technology».
Uptime.is regner om SLA-prosenter til tall det er litt greiere å forholde seg til. «Caution: Made with secret alien technology». Bakgrunnsfoto: Pixabay.com. Skjermdump fra Uptime.is. Fotofiksing: Andrea Bruer/digi.no
Andrea BruerAndrea BruerJournalist
12. nov. 2017 - 05:00
Kirill Miazine jobber som IT-advokat i Føyen Torkildsen. På fritiden er han 1337 og skriver blant annet kalkulatorer i LISP. <i>Foto:  Erik Buraas / STUDIO B13</i>
Kirill Miazine jobber som IT-advokat i Føyen Torkildsen. På fritiden er han 1337 og skriver blant annet kalkulatorer i LISP. Foto:  Erik Buraas / STUDIO B13

Du har kanskje hørt om eller brukt nettsiden Uptime.is? Nettsiden har kort fortalt en kalkulator der du kan regne om SLA-prosenter til faktiske dager, timer og sekunder.

Som så ofte er tilfellet med slike nyttige, populære og elegante verktøy er det – i ren Trollmannen fra Oz-stil – kun én person som står bak.

Mannen bak vidunderet er IT-advokat Kirill Miazine. Han jobber som senioradvokat i advokatfirmaet Føyen Torkildsen.

Men advokatrelaterte gjøremål tar altså ikke opp absolutt alt av hans tid.

Han har en bakgrunn som blant annet selvstendig næringsdrivende IT-konsulent.

Og ett av hans kompetanseområder og hobbyer er koding – noe som har kommet godt over hundre tusen brukere til nytte, skal vi tro Google Analytics-tallene du blir pent nødt til å bla videre for å se.

Har du eller noen du kjenner et hobbyprosjekt vi kan dele med leserne? Send det på e-post til andrea.bruer@digi.no – gjerne med bilder og/eller skjermdumper. 

Fra prosenter til reell tid daglig, månedlig og årlig

For de uinvidde: SLA står for Service Level Agreement.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

Det innebærer rett og slett en enighet om hvilket nivå servicen skal ligge på – hvor tilgjengelig tjenestetilbyderen skal være i sammenheng med for eksempel brukerstøtte, hvor stor prosent av tiden IT-systemet garanteres å være oppe og så videre.

Vanligvis avtaler man altså SLA i prosent. Men hva innebærer disse prosentene egentlig i den virkelige verden – hvor mye tid blir det egentlig daglig, ukentlig, månedlig og årlig?

Dette ville Kirill gjøre det enklere å finne ut av.

Kirill forteller til digi.no at partene i forhandlinger om en driftsavtale naturlig nok er opptatt av SLA-prosentene.

– Men det er hverken enkelt eller brukervennlig å forholde seg til oppetidsprosenter som for eksempel 99,2 % eller 99,5 %, sier Kirill.

For 6-7 år siden hjalp han til med forhandlinger av en større driftsavtale. Det var da han fikk ideen til en kalkulator for å regne om oppetidsprosenter til tall det var litt greiere å forholde seg til.

Kirill skriver:

Jeg laget en enkel kalkulator for å konvertere oppetidsprosentene til
perioder med tillatt nedetid. Jeg skulle være 1337, og skrev
kalkulatoren i LISP... Nærmere bestemt
newLISP.

Selve teknologistacken er ellers ganske kjedelig: CGI, OpenBSD httpd og OpenBSD.

Første del av newLISP-koden Kirill skrev. («Lang is not used anymore, but anyway»).
Første del av newLISP-koden Kirill skrev. («Lang is not used anymore, but anyway»). Foto: Skjermdump av Kirills kode. Copyright 1337 (c) by Kirill Miazine.
Resten av koden. Her ser du matematikken bak prosentutregningene av tillatt nedetid.
Resten av koden. Her ser du matematikken bak prosentutregningene av tillatt nedetid. Foto: Skjermdump av Kirills kode. Copyright 1337 (c) by Kirill Miazine.

Opprinnelig var kalkulatoren tilgjengelig under en stygg URL:
oppetid.info.

Etter hvert tok jeg nettstedet ned. Men så, i 2012, la jeg det ut
på nett igjen under den nåværende adressen uptime.is.

Da ble det mulig å gå til for eksempel uptime.is/99.5 og finne ut hvor mye nedetid kravet om 99,5% oppetid tilsvarer. Dette har vært en meget praktisk egenskap.

Kalkulatoren har ikke vært markedsført eller noe slikt, men på et eller annet vis
klarte den å bli ganske populær. Jeg har ikke noe statistikk lenger, for jeg
fjernet Google Analytics i november 2015.

Jeg har imidlertid noen grafer i perioden fra «lansering» frem til Google Analytics var tatt bort.

Helt uten noen markedsføring ble oppetidskalkulatoren til Kirill rimelig populær. 
Helt uten noen markedsføring ble oppetidskalkulatoren til Kirill rimelig populær.  Skjermdump fra Google Analytics-pdf-filen til Kirill.

Jeg har ikke noen logger og kan derfor ikke si noe om populariteten per i dag.

På en måte er oppetidskalkulatoren en slags fri havn på et internett som
blir overvåket fra alle kanter.

Som personvernadvokat mener jeg at jeg nesten var forpliktet til å tilby en tjeneste som fullt ut respekterer folks personvern, selv om jeg går glipp av muligheten til å tilfredsstille min
egen nysgjerrighet om antall besøkende og så videre.

Jeg brukte et par uker i sommer på noe kode som jeg håper vil kunne bli
en nyttig utvidelse av uptime.is: Jeg lekte med tanken om å tilby en
mulighet til å overvåke oppetid på eksterne tjenester.

Det skal ikke være noen registrering eller lignende, brukere skal kunne bestille og betale for en sjekk på forhånd, og velge hvor lenge sjekken skal være operativ.

Tiden får vise om jeg gjør noe mer med dette... Akkurat nå er det litt
for mye FUD om GDPR som jeg må slåss med. 

 

Har du eller noen du kjenner et hobbyprosjekt vi kan dele med leserne? Send det på e-post til andrea.bruer@digi.no – gjerne med bilder og/eller skjermdumper. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.