Det siste året har nye, raske metoder for å analysere store mengder strukturert og ustrukturert data utløst en revolusjon innen «business analytics», det vil si beslutningsstøtte og forretningsanalyse.
I praksis dreier dette seg om å samle enorme mengder informasjon – «big data» – og bruke i-minne-teknologi og kunstig intelligens for å avdekke mønstre i tilnærmet sanntid. Å finne en nål i en høystakk er ikke lenger et symbol på det umulige. Utviklingen av algoritmer for rask søk og gjenfinning er et prioritert område for alle de store IT-aktørene. Det samme er forskningen på nye grensesnitt slik at utvinning av innsikt fra store datamengder kan foregå på enklere vis, for eksempel ved å manipulere objekter på en berøringsskjerm, eller ved å stille spørsmål på naturlig språk.
Kronen på verket i dette feltet er foreløpig IBM Watson, en kombinasjon av maskin- og programvare som ble verdensberømt i februar 2011 da den knuste USAs fremste Jeopardy-vinnere i en spesialrunde i den tv-sendte spørrekonkurransen.
Siden har Watson fått mer seriøse oppgaver, som finansrådgiver og som rådgiver innen diagnose og behandling av kreft. IBM har gjort Watson til en skytjeneste for utviklere, og for bedrifter som vil bedre sitt samspill med kunder.
En artikkel i New York Times, How the U.S. Uses Technology to Mine More Data More Quickly, avdekker at også USAs spioner ser fordelen ved Watson. En anonym kilde – en rådgiver i regjeringsapparatet som ikke har tillatelse til å uttale seg offentlig – sier til avisen at både NSA (National Security Agency) og etterretningstjenesten CIA har hatt tilgang til og prøvd ut Watson i to år.
NSA er organet som ifølge avsløringene i avisene Guardian og Washington Post har tilgang til trafikkdata fra amerikaneres telekommunikasjon og til metadata og innhold fra amerikaneres nettkommunikasjon med utlendinger.
Artikkelen nevnt ovenfor er en av flere der New York Times dokumenterer amerikanske myndigheters omfattende satsing på NSA, se for eksempel Administration Says Mining of Data Is Crucial to Fight Terror og U.S. Confirms That It Gathers Online Data Overseas.
Satsingen gir seg mange utslag.
Et av dem er en utbygging av partnerskap med spissteknologiselskaper, ikke bare IBM, men også små, mindre kjente og nye aktører som Palantir Technologies, etablert i 2004 av utviklere fra PayPal og informatikere fra Stanford University. Palantir har gitt seg selv oppgaven å «radikalt endre hvordan grupper analyserer informasjon». De tilbyr en suite av applikasjoner for å integrere, visualisere og analysere «verdens informasjon» og skryter av kunder innen «etterretning, forsvar, lovhåndheving og finans».
Samarbeid med privat sektor generelt, og med IBM spesielt, er for øvrig en lang tradisjon hos NSA. I 1962 leverte IBM et skreddersydd – og hemmeligstemplet – overvåkingssystem til NSA, kalt Stretch Harvest, som ifølge New York Times var datidens mest avanserte datamaskin. Oppgaven var å analysere informasjon fanget opp av amerikansk etterretning. I en rapport fra 1960-tallet heter det at maskinen brukte tre timer og 50 minutter på å søke gjennom over 7 millioner meldinger på rundt 500 tegn hver, for å avdekke forekomster av 7000 ulike ord og ordkombinasjoner. Stretch-Harvest var i bruk til 1976, og beskrives som «den kalde krigens IT-arbeidshest».
Man aner at etterretning kan ha spilt en tilsvarende rolle for utviklingen av teknologi for gjenfinning og søk, som romfart har hatt for andre sider av informasjonsteknologien. Det går en rød tråd fra Stretch Harvest til Watson.
PRISM-programmet – den ene av de to store lekkasjene om NSA de siste dagene – har kostet 20 millioner dollar i året siden starten i 2007. Det er en dråpe i havet i forhold til de milliarder av dollar som ifølge New York Times er pøst inn i NSA det siste tiåret.
Organisasjonens imponerende hovedkvarter i Fort Meade i delstaten Maryland skal suppleres med et gigantisk anlegg isolert i fjellene i delstaten Utah.
Anlegget, som fortsatt er under bygging, skal ha et samlet areal på over 90 000 kvadratmeter. Det skal blant annet brukes til å lagre mengder av digital informasjon, antakelig trafikkdata og kommunikasjonsdata fanget opp fra amerikanske tele- og nettoperatører. Anlegget er beregnet å koste to milliarder dollar og skal være operativt i oktober, ifølge Business Insider.
NSA har videre opprettet datafangstanlegg «over hele USA», og har vært med på å bygge en av verdens raskeste superdatamaskiner, Titan hos Oak Ridge National Laboratory i Tennessee, med tanke på å knekke krypterte meldinger. Ifølge Business Insider skal NSA-senteret i Utah stå i direkte forbindelse til Titan.
Før Edward Snowden kom på banen, har tidligere varslere fortalt oppsiktsvekkende ting om NSA.
New York Times viser blant annet til en telekommunikasjonsrådgiver som fortalte om en dedikert optisk linje fra teleoperatøren Verizons driftssentral i New Jersey til en militærbase i Quantico i Virginia. Et annet tilfelle er en NSA-agent som i et intervju fortalte hvordan etterretningsorganisasjonen hadde gått gjennom store mengder rutinepregede e-postmeldinger til og fra amerikanere. Et tredje er en tekniker som fortalte om et hemmelig rom hos AT&T i San Francisco, forbeholdt NSA. Etterretningsorganisasjonen brukte rommet til å kopiere og lagre millioner av innen- og utenlandske telefonsamtaler som ble rutet gjennom AT&Ts node i byen.
En grunn til at trafikkdata er så viktig, er utviklingen av en ny type teknologi, døpt trilaterisering, «trilaterization».
Her analyseres data fra mobilmaster for å finne ut nøyaktig hvor en person befinner seg, ikke bare i forhold til et todimensjonalt kart, men også i høyden. Trilateriseringsprogramvare skal ikke bare kunne påvise hvilken etasje en person oppholder seg i. Den skal også være i stand til å gi begrunnede antakelser om hvor vedkommende er i ferd med å bevege seg.
Poenget her er at en agent med tilgang til den type data NSA ifølge lekkasjene skal ha tilgang til fra Verizon, kan spore hvilken som helst abonnent i sanntid og ha en oppfatning om hvor vedkommende skal.
Legg merke til at Snowdens lekkasje gjaldt en kjennelse fra en hemmelig domstol, misvisende kalt «Foreign Intelligence Surveillance Court», opprettet i henhold til seksjon 215 i Patriot Act fra 2001. Beskrivelsen gitt av Guardian – se NSA collecting phone records of millions of Verizon customers daily – tyder på at kjennelsen var en rutinemessig fornyelse av en tillatelse gitt for tre måneder om gangen. Tillatelsen gjaldt fangst av trafikkdata for telefonsamtaler innen USA, og mellom USA og utlandet.
Det er ikke usannsynlig at NSA rutinemessig tildeles tilsvarende tillatelser for å utvinne trafikkdata fra de øvrige operatørene. Det forklarer for eksempel det hemmelige rommet til NSA hos AT&T i San Francisco. Ifølge New York Times har Sprint og AT&T mottatt tilsvarende påbud som Verizon. Denne opplysningen bygger på anonyme kilder, ikke på lekket materiale fra den spesielle domstolen.
Byggingen av datalagringsanlegget i Utah tyder på at NSA vil oppbevare disse sporene nærmest til evig tid.
Og perspektivet er følgende: Enhver som beveger seg med mobiltelefon i USA spores fortløpende av etterretningsorganisasjonen NSA.
Kommer man i søkelyset til en agent, vil alle bevegelser kunne rekonstrueres på et øyeblikks varsel, og enhver videre bevegelse vil kunne følges i sanntid.
Storebror ser alle amerikanere.
