POSTGIROBYGGET: (digi.no):Posten digitale postkassetjeneste, Digipost, ble lansert for snart to år siden. Bortsett fra noe markedsføring var det deretter lenge stille rundt tjenesten, som kanskje ikke så mange så behovet av.
Men etter hvert som regjeringen i løpet av fjoråret fattet stadig mer interesse for bruken av en slik digital postkasse til sensitiv, offentlig informasjon, kan det vise seg at Posten timet lanseringen av Digipost ganske godt.
– Det har vært en utfordring å forklare behovet i markedet, innrømmer Martin Bekkelund, direktør for produkt- og forretningsutvikling i Digipost-avdelingen til Posten Norge, til digi.no.
Digitale løsninger blir mye mer abstrakte for mange enn en fysisk postkasse, mener han.
– Posten innså at det manglet et allment system for å sende dokumenter digitalt som trenger å sikres, forteller Thomas Mathisen, direktør for Digipost i Posten Norge, til digi.no.
Det finnes nemlig mye informasjon som det ikke er tillatt å sende via vanlig, ukryptert e-post. Fødselsnummer er ett eksempel, sensitive helseopplysninger er et annet.
Nå skal det innrømmes at Digipost har fått 240 000 registrerte brukere siden lanseringen. Det er mer enn hundre virksomheter som har registrert seg som avsendere i tjenesten.
Mathisen mener også at det er viktig å kunne motta post fra både privat næringsliv og offentlig sektor på ett sted.
– Ambisjonen er å kunne få post fra alle på ett sted, sier Bekkelund.
– Men det vil ta litt tid før dette vil skje. Vi har så langt fokusert på store bedrifter som sender mye post, sier Mathisen og nevner bransjer som helse, bank, finans, forsikring og energi.
For noe av det sentrale med den digitale postboksen er at avsenderne skal slippe å sende så mye papirpost.
– De mindre virksomhetene vil følge etter hvert, mener Mathisen.
En vesentlig egenskap ved tjenesten er at det er mottakeren som eier posten, og mottakerne kan gjøre hva de vil med den, uten at avsender får vite om dette, for eksempel om et brev har blitt lest.
Rekommandert
– Det er mye som kan logges, men vi gjør det ikke, sier Bekkelund, men legger til at Digipost holder på å utvikle en løsning for digital, rekommandert post. Med slike forsendelser vil avsender få en tilbakemelding når posten har blitt åpnet, dersom mottaker gir samtykke.
– Men vi tror behovet for dette er kun for et fåtall typer brev, sier Mathisen.
Mange, blant annet digi.no-lesere, har uttrykt at en digital postkasse bare blir nok et sted man må innom, i tillegg til nettstedene til banken, forsikringsselskapet, kommunen og andre steder man allerede besøker.
– Ja, inntil det blir mye volum gjennom løsningen, vil det være slik, sier Bekkelund. Men han forteller at ambisjonen er at brukerne kan motta all viktig post i Digipost. I tillegg kan postkassen i Digipost bygges inn i andre nettportaler, dersom brukerne gir samtykke til dette.
Sikkerhet
I forrige uke skrev digi.no at kommuneorganisasjonen KS mener at sikkerhetsaspektet rundt regjeringens vedtak om digital postkasse ikke er godt nok utredet.
– KS mener at det vil kreve et enormt sikkerhetsregime i en hel menneskealder (i hundre år) for å sikre at innholdet i den kommersielle, digitale postkassen ikke kommer på avveie, skrev KS.
Mathisen stiller seg uforstående til dette og viser til at Digipost allerede brukes til distribusjon av helseinformasjon.
– Det hele spiller på en parallell med Posten i den fysiske verdenen. Rollen Posten alltid har hatt. Det dreier seg om infrastruktur, bare digital denne gang, sier han.
Tradisjon
– Posten har vært her i mer enn 350 år. Posten gjør det samme som vi alltid har gjort, å være en nøytral aktør som leverer posten, bare denne gangen digitalt, legger Bekkelund til.
– I Digipost har arbeidet med sikkerhet vært første prioritet siden starten av. Sentralt er det at man alltid skal vite hvem avsendere og mottakere er. Vi bruker BankID og Buypass ved registrering av personer, og blant annet virksomhetssertifikater for å autentisere virksomheter. All transport til og fra applikasjonen er kryptert. Alt lagres kryptert med brukerens egne nøkler. Det lagres dessuten i Norge, sier Mathisen.
– Avsender kan sende dokumentene ukryptert inn til Digipost, som da krypterer dem. Men det er også mulig for avsenderen å bruke en offentlig nøkkel til å forhåndskryptere før det sendes til Digipost, legger Bekkelund til. Han gjør det også klart at Digiposts utviklere og andre ansatte ikke har tilgang til posten.
– Vi har også tatt i bruk et eksternt revisjonsselskap som har gått gjennom sikkerheten ved alle deler av løsning – alt fra kode, fysisk sikre forsendelser og så videre.
Når man logger seg på Digipost, kreves det i utgangspunktet bare et brukernavn og et passord. Dette er tilstrekkelig for å lese post som ikke inneholder sensitiv informasjon, for eksempel strømregningen. Men ifølge Mathisen må en bruke BankID eller Buypass for å åpne forsendelser som krever nivå 4-sikkerhet. Men det jobbes med en løsning hvor brukeren kan velge at nivå 4-sikkerhet benyttes hele tiden.
Kryptert e-post?
Flere digi.no-lesere har nevnt at de i stedet for en separat, digital postboks, heller vil ha tilsendt brevene som kryptert post, hvor mottakeren selv står for nøkkelsettet. Det er ikke utenkelig at Digipost i stor grad vil kunne oppfylle et slikt ønske.
– Vi ønsker å tilby dette, men det ligger et godt stykke nede i backloggen vår, sier Bekkelund. Han legger til at en slik løsning har blitt diskutert mye, både internt og med eksterne parter.
– Vi har spesifisert funksjonaliteten, men det vil ikke bli rullet ut med det første.
Tilgjengelighet er en viktig faktor for en tjeneste som Digipost. Mathisen forteller at løsningen er basert på en horisontalt skalerbar arkitektur, hvor man kan produksjonssette ny funksjonalitet på toppen, uten å måtte ta løsningen ned.
– Det er selvfølgelig et redundant miljø, hvor man raskt kan bytte mellom servere og slikt. Det er bygget fra bunnen av for nettopp å sende dokumenter fra avsender til mottaker, forteller Mathisen.
Åpen kildekode
– Digipost er for det meste basert på åpen kildekode-komponenter. Det gjør oss i stand til å levere veldig raskt. Det gir større eierskap til løsning og full transparens til hele koden. Vi benytter smidig utviklingsmetodikk og leverer ny funksjonalitet én til to ganger i uken, forteller Bekkelund.
– Vi har fokus på kjerneområdet, som foreløpig er en B2C-løsning (Business to Consumer, red. anm.). I tillegg har vi en løsning for C2C, der privatpersoner kan sende post til hverandre, legger Bekkelund til. Han avslører at det jobbes med å ferdigstille B2B- og C2B-løsninger, slik at virksomheter også kan sende post til andre virksomheter, og at privatpersoner kan sende post til bedrifter.
I tillegg til postdistribusjonen, tilbys et dokumentarkiv hvor brukeren selv kan laste opp en kopi av sine egne dokumenter. I fjor lanserte Digipost kvitteringsarkivet, hvor brukere som har registrert sine betalingskort, kan få tilsendt en elektronisk kopi av kvitteringen når kortene brukes ved handling hos en håndfull butikkjeder.
Mathisen og Bekkelund avslører at det har blitt utviklet en prototype for signering av dokumenter. Men det gjenstår fortsatt noe utvikling før denne er klar til å bli skrudd på.
Programmeringsgrensesnitt
Digipost tilbyr åpne API-er for sending og mottak av post. Disse kan hvem som helst benytte i egne applikasjoner.
– Vi utvikler nå en vår egen Android-applikasjon som kun baseres på disse åpne API-ene. Den vil bli utgitt som åpen kildekode, med Apache-lisens. Andre kan gjerne bygge videre på denne, sier Bekkelund. Kildekoden er tilgjengelig her. Digipost-applikasjonen for iOS er tilgjengelig allerede.
Som avsender i Digipost kan man sende post på tre ulike måter. Den enkleste er via de vanlige websidene, men det tilbys også et REST-basert grensesnitt for integrasjon med avsenderens systemer, samt et SFTP-basert grensesnitt for masseutsendelser.
Integrasjonen skal ikke være vanskelig. Bekkelund nevner at kunden som brukte kortest tid, var klar til å bruke Digipost etter tre timer.
Det er ikke alltid like opplagt hva som er fordelene for avsenderne ved å benytte en felles digital postboks, framfor å benytte en egen løsning.
Digipost-direktørene hevder at bruk av Digipost gir en lavere risiko enn egne tjenester. Ifølge Mathisen skal kunder ha oppgitt at posten i større grad blir lest når den leveres i Digipost enn i deres egne postkassesystemer. Han sier dessuten at det visuelle grensesnittet i Digipost gjør det enkelt å inkludere budskapet fra avsenderen, og at mottakerne gjerne ledes inn på avsendernes sider via brevet.
– På mobiler kan man for eksempel åpne Hafslunds applikasjon for måleravlesning rett fra brevet, sier Bekkelund.
Digipost tar selvfølgelig betalt for forsendelsene, samtidig som at avsenderne skal spare penger ved å sende digitale brev i stedet for papirbrev. Uten å gå i detalj, viser Bekkelund til tall fra Larvik kommune, som har beregnet at utgiftene til selve forsendelsen, altså ved at man ikke lenger trenger å betale for papir, konvolutt og porto, har blitt redusert med 80 prosent. I tillegg kommer besparelser knyttet til saksbehandlingen, ved at systemene er integrert.
Konkurranse
Digipost er i et marked hvor det kan bli stor konkurranse, blant annet fra danske e-Boks som har tilbudt slike løsninger i Danmark i mer enn ti år.
– Vi tror Postens tradisjon er viktig, og at 240 000 brukere er en bra start. Vi har også en løsning som kombinerer god sikkerhet med god brukervennlighet. Og det skjerper oss å ha en konkurranse der ute, sier Mathisen.
Bekkelund tror dessuten lydhørhet for brukernes ønsker er viktig. Og da ikke bare avsendernes ønsker.
– Vanlige brukere har ikke den samme stemmen som avsenderne inn til oss. Men vi er tilgjengelige via vanlige kanaler som Facebook og Twitter, og gjennom idélabben Posten /Beta, sier Bekkelund.
I en forslagskasse som ble åpnet for omtrent to måneder siden, har det kommet mer enn tusen forslag. Digipost har dessuten mottatt mer enn 60 000 stemmer på eksisterende forslag. Planen nå er å knytte de ulike kanalene bedre sammen.
– Det kommer mange ønsker fra både avsendere og mottakere. Vi vil først videreutvikle de som gir størst verdi, sier Mathisen.
– Det kommer kule ting utover våren, lover Bekkelund.
Les også:
- [27.01.2015] Bruker barn til å markedsføre Digipost
- [07.03.2014] To får levere digital postkasse
- [21.08.2013] – Mer usikkert uten fellesløsning
- [20.08.2013] Disse kan levere offentlig e-post
- [23.01.2013] Vil ikke ha Digipost
- [18.01.2013] – Digital post er bare begynnelsen
- [20.11.2012] Du skal selv få velge digital postkasse
- [06.08.2012] Friprog-Martin skifter beite
- [12.01.2011] Posten lanserer digital postkasse
