Oslo (NTB-Christofer Kjos Gabrielsen): Fire av ti barn i Norge under tre år bruker smarttelefoner eller nettbrett, viser en undersøkelse som har kartlagt småbarns medievaner. Prosjektleder for undersøkelsen mener tallene er overraskende høye.
– Det er oppsiktsvekkende at så mange små barn benytter nettbrett og smarttelefoner, i tillegg til datamaskiner. Vi kan nå med sikkerhet si at de er deltakere i det digitale samfunnet, sier prosjektleder Barbro Hardersen ved Senter for IKT i utdanningen til NTB.
Undersøkelsen er foretatt blant 1.400 foreldre og foresatte til barn i alderen null til seks år. Det er første gang at små barn får kartlagt sin mediebruk her til lands.
Fire av ti barn under tre år har brukt ulike former for nettbrett og smarttelefoner, og til sammen har seks av ti barn fra null til seks år brukt trykkfølsom skjerm. Halvparten av alle barn er under fire år når de bruker datamaskin for første gang. Av disse er 14 prosent rundt ett år, viser undersøkelsen.
– At barn tar i bruk digitale verktøy i så ung alder gir mange spennende pedagogiske muligheter for barnehagene, mener Hardersen.
Digitale smårollinger
Mange barnehager er allerede på god vei til å integrere digitale verktøy i hverdagen.
– Vi har gode eksempler på barnehageansatte som bruker ulike digitale enheter i planlagte eller spontane lek- eller læringsaktiviteter. Vi ser at barnehager som har gode erfaringer, også har gjort vurderinger av personvern og etiske problemstillinger, for eksempel når de skal publisere bilder på blogger eller nettsider, sier Hardersen.
I Kunnskapsdepartementets rammeplan til barnehagene som trådte i kraft i 2006, står det at «barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek og kommunikasjon og innhenting av kunnskap».
Barnehageansvarlig Hege Valås i Utdanningsforbundet forklarer at gjennom rammeplanen er barnehagene forpliktet til å ta i bruk nye digitale verktøy.
– Barnehager skal ikke være en IKT-fri sone. Tvert imot så bør barn oppleve å bruke dette i barnehagen. Verktøyene vil utjevne forskjeller mellom dem som har tilgang til dette hjemme og dem som ikke har det. I tillegg gir man et språk til dem som ennå ikke har ett, sier hun.
Medieaktivt samspill
Meningen med å ta i bruk digitale verktøy er å utvikle barns digital kompetanse og kombinere det med lek.
– Mange tror at å sitte med for eksempel ett nettbrett stimulerer til eneaktivitet, men det er feil. Det er bevist at det er samhandlende, forteller Valås.
Barbro Hardersen sier at det ikke handler om at barna sitter i barnehagen og spiller, men at digitale verktøy utnyttes for å styrke barna i lek og læring.
– Vi ser at når barn får lage sine egne lottospill på data med bilder de har tatt selv, motiverer dette til å spille og leke sammen med venner. Samtidig gir det foreldre og ansatte et innblikk i hva barnet er opptatt av, og genererer gode samtaler, sier prosjektlederen.
Krever digital innsikt
Hege Valås sier at det kreves en del av de ansatte i barnehagene å ta i bruk digitale verktøy for å styrke barna i lek og læring.
– Det er viktig å tenke på hvorfor og hvordan man skal bruke dette. Ikke bare kreves en del utstyr, men også kompetanse og kunnskap. Det er særlig pedagogene som må kunne bruke verktøyene skikkelig, så de igjen kan lære opp de andre ansatte i barnehagen, sier hun.
Barbro Hardersen mener også at det er viktig at ansatte i barnehagene får styrket sin kompetanse tilstrekkelig for å ta i bruk IKT i sitt arbeid.
– Da vil dette kunne brukes til ulike pedagogiske aktiviteter som digitale historier eller filmer, bruke GPS, eller bruke apper med tema man allerede har i barnehagen. Dersom barnet liker å klatre i trær, send med ett kamera så man kan se og snakke om opplevelsene langt oppi treet etterpå, avslutter Hardersen. (©NTB)