I sin innstilling av 23. januar i år (Inst.O.nr.58 (2002-2003)) har justiskomiteen i hovedsak sluttet seg til departementets forslag til ny designlov. Dermed er vi enda ett skritt nærmere designbeskyttelse av elektroniske skjermbilder og webdesign.
Den foreslåtte designloven bygger på EUs rådsdirektiv 98/71/EF og er ment å avløse tidligere lov om mønster fra 1970.
Designloven utvider området for hva som kan designbeskyttes. Blant annet vil det når loven vedtas kunne oppnås beskyttelse for elektroniske skjermbilder og webdesign. Det foreligger ingen tilsvarende beskyttelsesmulighet under mønsterloven.
-
Relaterte artikler:
- Vern om dine favorittbiter (10.02.2003)
- Webdesign får tyveribeskyttelse (07.10.2002)
Adgangen til å oppnå vern for slik elektronisk design følger primært av at produktdefinisjonen vil bli utvidet i forhold til det som gjelder under mønsterloven. Departementet uttaler i denne sammenheng (Ot prp. nr 2 (2002-2003)):
"Uttrykket «produkt» må tolkes vidt. Det omfatter mer enn begrepet «vare» i mønsterloven. Antakelig må ethvert medium som en design kan anvendes på, regnes som et produkt etter direktivet[...].
Edb-programmer kan ikke i seg selv oppnå beskyttelse etter loven. Derimot kan konkrete grafiske elementer i skjermbilder registreres hvis de alminnelige vilkårene for designrett er oppfylt (f.eks. den visuelle utformingen av ikoner eller menyer)."
Videre uttales det i proposisjonen:
"Det følger eksempelvis av direktivet at grafiske symboler og typografiske skrifttyper skal regnes som produkter. Utseendet til bokstaver vil derfor i seg selv kunne oppnå vern. Det samme gjelder grafisk design i elektronisk form, for eksempel skjermbilder. Forutsetningen er at de alminnelige vilkårene for beskyttelse er oppfylt."
Under den kommende designloven vil altså både skjermbilder som sådanne og enkeltvise deler av et skjermbilde kunne vernes. Særlig praktisk vil det antakelig bli å søke beskyttelse for deler av et skjermbilde, for eksempel skrifttyper, ikoner og menyer. Det er hele tiden kun utseendet som vernes av loven, ikke andre elementer som for eksempel funksjonalitet.
Designlovens hovedregel vil følge av § 1, som lyder:
"Den som har frembrakt en design (designeren), eller den som designerens rett har gått over til, kan ved registrering oppnå enerett til å utnytte designen etter bestemmelsene i denne loven (designrett)."
Loven vil med andre ord gi en enerett til å utnytte en frembrakt design. Slik enerett forutsetter at designretten er sikret på den måten som loven foreskriver, det vil si ved søknad til patentstyret. Det vil som hovedregel kunne oppnås designrett for totalt 25 år (§ 23).
Som ellers i åndsretten stilles det imidlertid krav til nyhet og originalitet for at en design skal kunne oppnå vern. Nyhetskravet vil ikke være oppfylt hvis designen er allment kjent på søknadstidspunktet (§ 3). I likhet med oppfinnere av patenterbare oppfinnelser vil webdesignere på denne bakgrunn gjøre lurt i å skjerme designen mot innsyn inntil søknaden er innlevert.
Kostnadene ved å søke mønsterbeskyttelse under mønsterloven er relativt beskjedne, og vesentlig lavere enn for eksempel ved en patentsøknad. Patentstyret har på sine websider gitt signaler om at kostnadsnivået vil holde seg tilsvarende lavt under den kommende designloven (se http://www.patentstyret.no).
Designloven ser på denne bakgrunn ut til å kunne bli et nyttig, og ikke minst praktisk verktøy for bl.a. webdesignere som ønsker å kommersialisere sine produkter.
