Nasjonalsang, nasjonalrett, nasjonalfugl og nasjonaldrakt. Alt dette har vi, som kjent. Men nasjonal satellitt?
Joda, det har vi også, om enn på en litt annen måte. Flere, faktisk. Og på søndag i påsken 2023 får vi en til, hvis alt går etter planen.
Satellitten heter NorSat-TD, hvor TD står for «Technology Demonstrator», og etter planen skal den sammen med over 50 andre småsatellitter skytes opp med en Falcon9-bærerakett fra Vandenberg Space Force Base i California.
Det skjer søndag 9. april 2023 klokken 08.44 norsk tid, og er du våken så tidlig på en søndag morgen, kan du se det hele live.
NotSat-TD er utviklet og eies av Norsk Romsenter, mens teknologien som skal demonstreres er utviklet og levert av en rekke ulike selskaper, både norske og utenlandske. Prosjektet har også fått støtte fra ulike programmer hos den europeiske romorganisasjonen ESA.
Liten krabat
Satellitten er ikke stor, men man har klart å klemme mye teknologi inn på den lille plassen. Den måler bare 30 x 30 x 40 centimeter, og veier omtrent 35 kilo. Når solcellepaneler og antennen er foldet ut, blir imidlertid målene omtrent 160 x 110 x 40 centimeter.
Og for ordens skyld: Den er IKKE av bjørk.
Forsvarets første satellitt skytes opp: – Viktig for nordområdene
Har ionemotor
NorSat-TD er utstyrt med en ionemotor som drives av jod og elektristitet. Denne er levert av et fransk firma ved navn ThrustMe, i samarbeid med den franske romorganisasjonen CNES, og gjør at man kan justere satellittens kurs og bane – og til og med styre den kontrollert ut av bane når dens levetid er over.
– Slik unngår vi å lage mer romsøppel i bane, og siden ionemotoren går på jod og elektrisitet, er det en grønn teknologi også for jorda, uttaler Tyler Jones, prosjektleder for satellitter ved Norsk Romsenter.
– Denne motoren gjør at vi kan styre satellitten og øke norsk kompetanse på navigasjon og kontroll av småsatellitter i lav jordbane. Det gjelder ikke minst i et miljø hvor det etter hvert vil bli et økende antall satellitter.
Millimeternøyaktighet i bane
Før man kan flytte på en satellitt med noen grad av sikkerhet, må man selvsagt vite nøyaktig hvor den befinner seg, og systemet som gjør det, er levert av et selskap ved navn Fugro.
Systemet heter «Space Star» og skal kunne fastsette NorSat-TDs posisjon i sanntid med en presisjon på mindre enn ti centimeter. Som om ikke det var nok, skal NorSat-TD i tillegg ha en spesiell laser-reflektor om bord. Den skal reflektere lasere sendt fra bakken, og på den måten sammen med «Space Star» gjøre at man kan bestemme posisjonen i bane på millimeternivå.
Ionemotoren og den nøyaktige psoisjoneringen betyr at man kan øve på sporing og endring av bane på mye enklere vis enn før. Blant annet trenger man ikke å flytte satellitten flere kilometer – det klarer seg med noen få meter – og dermed sparer man også drivstoff og utvider potensielt satellittens levetid i tillegg.
Kommunikasjon med laser og radio
NorSat-TD skal også eksperimentere med å bruke laser for å sende data til bakken. Systemet er et samarbeid med den nederlandske romorganisasjonen NSO og skal kunne sende mye større mengder data enn det som er mulig med radiobølger. Lasersignalene skal tas imot av et mottagerteleskop i Delft i Nederland.
Både Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kongsberg Satellitte Services (KSAT) er med på denne delen av prosjektet.
I tillegg til laserkommunikasjonen er satellitten utstyrt med VHF Data Exchange System (VDES), som er et nytt system for toveiskommunikasjon mellom skip, satellitter og land. Det er levert av SpaceNorway og gjør at skip enkelt kan både motta og sende meldinger.
– Det gjelder for eksempel iskart og navigasjon, beskjeder fra myndighetene, informasjon i forbindelse med søk og redning med mer, sier Jones.
Overvåkning av skipstrafikk
Alle sivile skip over 300 bruttotonn i internasjonal trafikk er pålagt å ha en AIS-transponder om bord, og signalene fra slike brukes til å spore skipstrafikk både i norske og internasjonale farvann. AIS er kort for Automatic Identification System og har vært mye omtalt de senere år, siden det potensielt kunne forhindret Helge Ingstad-ulykken. Fregatten hadde satt systemet i mottagermodus og brukte heller ikke den krypterte versjonen (krever abo) spesielt tiltenkt krigsskip.
– AIS-mottakeren på NorSat-TD er en ny og miniatyrisert femtegenerasjons AIS-mottaker og vil ha de samme oppgavene som AIS-mottakerne på de andre norske nasjonale satellittene NorSat-1, NorSat-2 og NorSat-3, sier Jones.
Ukjente har forfalsket AIS-data for nærmere hundre krigsskip det siste året
