Tenk deg at pizzaen eller mobilen du har bestilt blir levert på døren av en robot. Dette høres fortsatt litt science fiction-aktig ut, men allerede i månedsskiftet august/september skal dette bli virkelighet i enkelte byer i Tyskland, Storbritannia, Sveits og USA.
Nå forbinder mange kanskje ordet robot med en menneskelignende maskin, men det er ikke en slik robot det er snakk om i dette tilfellet. I stedet dreier det seg om et lite og i stor grad autonomt kjøretøy med ganske stor lagringsplass i forhold til størrelsen, i alle fall nok til å romme to-tre bæreposer med varer.
Skype og Kazaa
Roboten kalles for Starship, og selskapet som står bak heter Starship Technologies. Det ble etablert i 2014 av Ahti Heinla og Janus Friis, begge med erfaring som medgründere av selskaper som Kazaa og Skype. Selskapet ledes av Heinla, som også er teknologidirektør.
Starship handler om det Allan Martinson, selskapets Chief Operating Officer, kaller for «last mile delivery», altså den siste etappen i leveringen av en forsendelse ut til kunden, ofte innenfor noen få kilometer. Dette går fram av en presentasjon han holdt under Nordic Delivery Conference tidligere i sommer.
I dag gjøre disse leveransene gjerne av en sjåfør i en bil. Kostnadene knyttet til leveransen er nettopp lønnen til sjåføren og bilutgiftene. Kostnadene per leveranse avhenger av hvor mange leveranser sjåføren greier å utføre innen en viss tidsramme.
Ifølge Martinson kan kostnaden per utlevering i noen tilfeller være lavere enn 1 dollar, men dette forutsetter at bilen kan fylles opp med mange pakker som skal leveres innenfor et avgrenset og tett befolket område – typisk varer fra Amazon, levert av UPS i en storby i USA.
Ekspressleveranser
Men for å få til dette, kreves det ifølge Martinson mulighet for planlegging og optimalisering. Dette er langt vanskeligere å få til med ekspressleveranser, som er langt mer uforutsigbare.
Samtidig er dette noe kundene i økende grad ønsker seg. Ikke bare leveranse samme dag, men gjerne på timen.
Ifølge Martinson viser alle undersøkelser at mange kunder forlater handlekurven i nettbutikken når de ser hva fraktutgiftene blir. Kundene ønsker at frakten skal være gratis. Og ikke bare det. De ønsker også enkel og gratis retur av varene.
Dessuten ønsker kundene å kunne spore pakken, slik at de til enhver tid vet hvor den er.
– De ønsker seg gratis bekvemmelighet, og det lar seg vanskelig kombinere med menneskelig arbeidskraft. Heller ikke kjøretøyene kan ventes å bli billigere å bruke. Derfor må dagens teknologi erstattes med noe mer effektivt.
- Gjorde ikke som Netflix: Tabben de gjorde for 10 år siden kostet dette selskapet alt
Budrobot
Derfor har Starship Technologies utviklet budroboten Starship, som skal kunne løse alt dette.
Selve roboten er et batteridrevet kjøretøy som er beregnet å kjøre på fortauet. Den store fordelen med fortauet, ifølge Martinson, er at det i svært mange byer er en uutnyttet ressurs, siden fotgjengertettheten ofte er veldig lav.
Starship har en maksimalhastighet på seks kilometer – altså rask gange. Maksimalvekt er på 30 kilo, hvor omtrent 13 kilo er nyttelast. Martinson omtaler den som like risikabel å støte på som en koffert.
Rekkevidde
Typisk rekkevidde er tre kilometer. Ikke fordi batteriene ikke har kapasitet til mer, men fordi det er ønskelig å kunne levere forsendelsen innen en halv time.
Dagens utgave av roboten er utstyrt med computersyn basert på ni ulike kameraer og GPS-mottaker. Enheter som nå er under utvikling, skal utstyres med flere sensorer. Ved å kombinere dette med et egenkomponert kart, skal den kunne oppnå en posisjonsnøyaktighet ned mot 1 centimeter.
Selv om Starship det meste av tiden er selvstyrende, så ber den om menneskelig hjelp i vanskelige situasjoner, for eksempel ved kryssing av veier eller når den støter på uventede hindringer, for eksempel veiarbeid.
90 prosent nå, skal bli mye bedre
– Det er enklere å be om hjelp fra en menneskelig operatør enn å lage algoritmer som kan håndtere enhver hindring, forteller Martinson. Han opplyser at i tester i virkelige bymiljøer har enhetene i gjennomsnitt greid å kjøre på egenhånd omtrent 90 prosent av tiden. Det betyr at én operatør i teorien kan ha ansvaret for ti roboter på en gang.
Men målet er å forbedre programvaren ytterligere, slik at robotene greier seg selv 99 prosent av tiden, slik at én operatør teoretisk sett kan kontrollere hundre roboter på en gang.
Til nå har robotene blitt testet på fortauer i 40 byer i 12 ulike land, hvor de har tilbakelagt omtrent 7000 kilometer på offentlige fortauer. Under testingen antas det at robotene har møtt hele 650.000 mennesker . Dette skriver Martinson i et blogginnlegg som ble publisert denne uken.
Pilotpartnere
Det som er nytt nå, er at robotene skal pilottestes i samarbeid med etablerte partnere. Just Eat er verdens største matleveringsselskap og er også etablert i Norge. Hermes er en betydelig leverandør av pakkepost i Tyskland, mens tyske Metro Group står bak elektronikkvarehus som Saturn og Media Markt. Metro Group opplyser i en egen pressemelding at Starship-roboter fra september av skal testes Grafenberg-distriktet i Düsseldorf. I tillegg er matleveranseselskapet Pronto, som holder til i London, blant pilotpartnerne.
– Vi ser kontinuerlig etter måter å bruke teknologi på for å gjøre livet enklere for våre kunder, enten det gjelder hvordan de bestiller eller betaler for maten, eller hvordan maten blir levert. Starship er helt i teten når det gjelder innovasjon innen leveringssektoren, og det er naturlig for oss å inngå partnerskap med dem for å bringe leveringsroboter til våre gater, sier David Buttress, CEO i Just Eat, i en pressemelding.
– Med Starship-robotene vil vi snart kunne tilby kundene våre levering i bortimot sanntid. Samtidig ønsker vi å være så kostnadseffektive og bærekraftige som mulig, helt ned til den siste kilometeren, sier Gabriele Riedmann de Trinidad, gruppedirektør for forretningsutvikling hos Metro AG, i en pressemelding.
Ifølge Martinson hos Starship Technologies vil også privatpersoner kunne tilkalle en tom Starship-robot og laste denne med for eksempel klesvasken som skal sendes til et vaskeri i nærheten.
Leste du denne? Politikere vil gi roboter status som elektroniske personer
Helautomatiske sentraler
Robotene vil typisk installeres midten av det området som skal dekkes, for eksempel i tilknytning til en matbutikk, hvor lasting, lasting og vedlikehold foreløpig må gjøres ganske manuelt. Men Martinson forteller at helautomatiske sentraler, hvor alt fra håndtering av forsendelsen til rengjøring og lading skjer av seg selv, er under planlegging.
I stor grad er det bare størrelsen på lasterommet og maksimalvekten som begrenser hva Starship-robotene kan frakte med seg. Martinson mener at et nett med slike roboter kan sammenlignes med et bredbåndsnett. Begge kan levere alt mulig, bare med robotene har datapakkene har blitt erstattet med gjenstander.
Mange som mottar en pakke på døra i dag, får ofte beskjed om at den vil bli levert innenfor en tidsramme på flere timer. Da må man være hjemme det meste av denne perioden eller avtale et nytt, omtrentlig tidspunkt for leveringen.
Med Starship-robotene vil mottakeren få beskjed når pakken er klar til utkjøring. Deretter kan mottakeren velge tidspunktet den skal leveres, typisk innenfor en tidsramme på fem minutter, forteller Martinson.
Når roboten har kjørt så nærme inngangen til mottakeren som den er i stand til, vil mottakeren på nytt varsles og kan gå ut og hente leveransen.
Låst lasterom
I presentasjonene har det ikke gått helt klart fram hvordan Starship-robotene kan hindre at uvedkommende stjeler varene som fraktes. I videoer som har blitt vist fram, kan det se ut som det er nok å trykke på en knapp for å åpne lasterommet.
Digi.no spurte derfor Starship Technologies om hvordan dette sikres. Svaret vi fikk via en kommunikasjonsrådgiver er at lasterommet er låst og at kun mottakeren kan åpne det opp, ved hjelp av en egen mobilapp.
Starship-robotene har dessuten ganske små hjul. Vi spurte derfor om selskapet om det planlegges en vinterutgave. Til svar fikk vi at de nåværende robotene kan brukes i opptil 5 centimeter med snø. Men i alle fall foreløpig finnes det ingen planer om en vinterversjon.
Dermed vil nok ikke budene i Norge bli erstattet av roboter med det aller første.
- Les også: Robot rømte fra russisk laboratorium
