Den pågående maktkampen mellom EU og USA, ofte referert som «Safe Harbour»-problematikken, interesserer mange. Ikke minst bør den interessere både klima- og personvernfløyen i regjeringspartiet Høyre gjennom profilerte stortingsrepresentanter som Nikolai Astrup, Michael Tetzschner, Heidi Nordby Lunde og Tina Bru.
Amerikanske myndigheter har innført lovgivning som tvinger amerikanske selskaper til å måtte utlevere data lagret i utlandet. EU har derimot gått imot denne lovgivningen og erklært at nasjonale- og EU-lovgivning i forhold til personvern skal gjelde.
I praksis har de underkjent den amerikanske lovgivningen. Amerikanske myndigheter, og som en konsekvens amerikanske selskaper, må presentere et rammeverk for å beskytte dataene til europeiske selskaper, organisasjoner og personer fra utlevering. Fristen er satt til utgangen av januar, ellers vil EU etablere sin egen «brannmur» mot amerikansk innsyn. Problemstillingen er kompleks og den angår oss alle – selv om mange ikke er klar over det.
- Se aktuell liste: Norske foretak i søkelyset for dataoverføring til USA
Trygt alternativ
Hva er forutsetningene for at dette kan tjene Norge og satsingen på datasenter mest mulig?
De nevnte Høyre-representantene bør bidra til at endringene i henholdsvis el-avgiftssystemet og eiendomsbeskatningen av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk får rett innretning. Dette har Digiplex i dialog med våre fremste politikere fokusert sterkt på. Da sikrer de at våre komparative fortrinn som grønn, ren og stabil energi, hensiktsmessig klima, politisk stabilitet og høy grad av kompetanse nyttes best mulig.
Samtidig utnytter man mulighetene som ligger i at EU og Norge fremstår som et trygt og innsynsfritt alternativ for kunder som trenger lokasjon til sitt datasenter eller som ønsker tjenesteleveranser levert fra eksterne datasenter. De fleste bedrifter ønsker kontroll med hvem som har tilgang til sine forretningsdata. Det samme gjelder privatpersoner og deres data, uavhengig av hvilke data det er snakk om.
- Les kommentar om alternativet: Streng informasjonsplikt i EUs modellavtaler
Kunstige skillelinjer
Amerikanske og globale leverandører av skytjenester får en helt annen utfordring. De må lage kunstige skillelinjer i sine skyer mellom hvem som eier dataene. Disse skillelinjene må etableres i et miljø som er designet for å la data og kapasitet være flytende. I tillegg er mistroen til datasikkerhet alt etablert gjennom den pågående debatten, noe som i stor grad gjelder de globale og amerikanske leverandørene. Ikke uventet møter amerikanske myndigheter solid motstand blant egne selskaper som leverer skytjenester og således er i besittelse av store mengder kundedata.
Januar blir en spennende måned for alle som jobber med datasenter, håndterer kundedata eller er opptatt av personvern. Det er ingen enkel nøtt å knekke, men for Norge og Norden, er det viktig å fokusere på våre fortrinn, som nå også inkluderer «snokefri sone». Stiller dere opp, Bru, Nordby Lunde, Astrup og Tetschner?
- Bakgrunn: Personvern-avtalen med USA kjent ugyldig
