10. juli holdt Darpa (Defense Advanced Research Projects Agency), forskningsdirektoratet til USAs forsvarsdepartement, en lukket konferanse viet anbud for ny teknologi rettet mot fiendtlige selvtilpassende digitale radarsystemer. Deltakelse var betinget av sikkerhetsklarering, og var begrenset til potensielle leverandører av kommende løsninger for å gjøre amerikansk militært utstyr usynlig for selv de mest avanserte radarene.
I fagtidsskriftet Military and Aerospace Electronics forklares det at systemer for elektronisk krigføring om bord i amerikanske krigsfly har avanserte metoder for å identifisere analoge radarsystemer, og at de nærmest i sanntid kan kjøre forhåndsprogrammerte mottiltak for å villede fienden.
Mot digitale radarsystemer har man ingen tilsvarende løsning. Derfor har Darpa opprettet et eget program, ARC, for «Adaptive Radar Countermeasures». Målet er at når man plukker opp en fiendtlig radar, skal et ARC-system automatisk og i tilnærmet sanntid utløse hensiktsmessige mottiltak. Møtet 10. juli uttrykker ARC-forskernes behov for å innhente ekspertise utenfra. Deres orientering om ARC varte fra klokken 08.30 om morgen til klokken 17 om ettermiddagen. De håper å ha inspirert deltakerne til nye ideer og mulige løsninger.
ARC skal utvikle teknologi for å prosessere fiendtlige radarsignaler, algoritmer for å analysere dem, og metoder for å jamme dem. Teknologien skal også være i stand til å vurdere hvor effektive de iverksatte mottiltakene er, og løpende korrigere etter behov. Smidige og selvtilpassende digitale radarsystemer fra fienden skal møtes av tilsvarende smidige og selvtilpassende mottiltak.
Angsten for fiendtlig radar er utløst dels av de store framgangene USAs militære selv har gjort innen radarteknologi de siste årene. I mai demonstrerte for eksempel to leverandører, Star Dynamics og General Dynamics, et fellesutviklet system kalt XSTAR (X-band Space Time Adaptive Radar), som er i stand til å spore hvert trinn i en tretrinns rakett som flyr i hastigheter på 8000 kilometer i timen. Både stridshodet og de to trinnene som ble løst ut etter oppskytningen ble sporet nøyaktig med koordinater for tid og rom. Data fra et slikt system, koplet med intelligent analyse, legger grunnlaget for løsninger som ikke bare sporer, men også uskadeliggjør, denne typen våpen. Skal raketten lykkes mot denne typen sporing, bør den også utstyres med teknologi av den typen som ARC-prosjektet tar sikte på å utvikle.
I moderne amerikansk militær tenking, har radarjamming mytisk status. Årsaken er en episode fra 6. september 2007, der amerikanske og israelske fly tok seg ubemerket inn i Syria og bombet et anlegg der Assad-regimet, med nordkoreansk støtte, hadde tenkt å produsere kjernefysiske våpen. Episoden fortelles i første kapittel av boka til Richard Clarke, Cyber War: The Next Threat to National Security and What to Do About It. Poenget er at det syriske luftforsvaret ikke merket at flyene var på vei før bombene hadde truffet og flyene var på vei tilbake til Tyrkia. Jamming fra Israel gjorde at radarskjermene deres ante fred og ingen fare. Russisk-levert radarteknologi viste seg å være fullstendig ineffektiv. Episoden ble dysset ned i det allmenne mediebildet: Verken amerikanerne eller israelerne var interessert i publisitet, russerne var skamfulle over sin tilbakeliggende teknologi, og bare Syria og Nord-Korea synes det var verdt å fordømme angrepet. Ruinene etter anlegget ble jevnet med jorden. FN-organet IAEA tok jordprøver: Da disse påviste uvanlig radioaktivitet ble også Syria og Nord-Korea tause.
