Før den danske Fogedretten kom til sin kjennelse den 5. juli, ville den danske nyhetsagenten Newsbooster gjerne hatt med flere andre aktører på laget. Tre medieselskap meldte seg på like i forkant (IDG, Visator og Infopaq), men ble avvist av Fogedretten.
Nå håper Newsbooster, og administrerende direktør Anders Lautrup-Larsen at flere av de store medie- og Internettaktørene vil være med på å kjempe videre i den prinsipielle kampen mot de store danske avisene.
- Fogedretten uttalte at det var sannsynlig at vi hadde krenket loven og gjorde en stor utredning på dette. Vi har besluttet å ikke påkjære kjennelsen, da ville vi nemlig måtte kjempe alene i rettssalen. Vi venter heller på motparten, sier Lautrup-Larsen til digi.no og sier at det spesielt var det faktum at Newsbooster ble definert som en nyhetstjeneste som felte dem i første runde mot dagsavisene.
Motparten er altså Danske Dagblades Forening (DDF) som vant første runde i Fogedretten. Den umiddelbare konsekvensen av forbudet er at Newsbooster måtte stenge 28 danske aviser ute fra søkene sine med en gang.
Selskapet sitter på en nyhetsagent hvor forretningsidéen er å tilby brukerne kontinuerlige søk på egendefinerte søkeord gjennom nettaviser og andre nyhetskilder. Søkeresultatene leveres via e-post i form av en samling lenker til artiklene. Det DFF har reagert på er at Newsbooster har systematisert søkeresultatene og tar betalt (1.500 norske kroner årlig) for tjenesten.
- Det er viktig for oss å understreke at saken dreier seg om kommersialisering av søkene - ikke om retten til å dyplenke som sådan, sier administrerende direktør i DDF, Ebbe Dal, til digi.no. Han er enig i at dette er en viktig og prinsipiell sak, men synes fremstillingen i mediene kanskje har vært noe unyansert i forhold til DDFs standpunkter.
- Det vi snakker om er en ganske klart definert form for bruk og ikke tradisjonelle søk i alminnelige søkemaskiner. Det interessante med saken, sett fra et europeisk perspektiv, er at det er den første avgjørelsen etter at EUs databasedirektiv ble implementert. Dermed er saken veldig fremtidsrettet, sier Dal som tror det kanskje er en av grunnene til at saken har vekket så stor oppmerksomhet også utenfor de danske grenser.
Debattjenester som Slashdot og andre engelsk-talende Internett-eksperter har slåss for å komme til orde i denne sakne som så vidt har kommet i gang i Danmark.
For i dag, fredag den 10. juli, går fristen ut for å påkjære kjennelsen videre i Fogedretten, noe Newsbooster altså ikke kommer til å gjøre. Dermed er DDF forpliktet etter loven til å ta saken til Sø- og Handelsretten, noe som Newsbooster bifaller. Dermed kan nemlig andre aktører komme inn på Newsboosters side i denne prinsipielle saken.
Foreløpig er SOL, som fortsatt har virksomhet i Danmark, ikke en av dem.
- Det er i brukernes interesse at søkemotorene finnes. Vi tror ikke det vil komme noen dom som vil forby katalogisering og sortering av informasjon. Vi er absolutt ikke redde for vinklingen i saken. Det vi tar avstand fra når det gjelder søk er i de tilfeller hvor man endrer på innholdet og setter det i en annen kontekst. Men, uansett, vi tror fornuften vil seire i denne saken, sier Hans Petter Terning, konstituert SOL-sjef i Norge.
Ebbe Dal i Danske Dagblades Forening ønsker ikke å kommentere hvilke konsekvenser saken vil få for selskap som SOL og Google hvis avisorganisasjonen hans skulle vinne frem. Han gjentar imidlertid at dette ikke dreier seg om et forbud mot dyplenking som sådan:
- Vi er ikke i mot hvis du som journalist dyplenker til en dansk nettavis, for eksempel i en artikkel i denne saken, sier han.
Professor Jon Bing synes i et intervju med Morgenbladet å stå for et litt annet synspunkt i saken. EUs databasedirektiv, som Norge også er i ferd med å implementere i sitt lovverk, styrker eneretten til eieren av databasen. Det innebærer at eieren av databasen kan motsette seg systematisk utnyttelse av basen i kommersielt øyemed.
På spørsmål fra Morgenbladet om at virksomheten til søkemaksiner og kataloger som Google og SOL/Kvasir dermed vil være i strid med loven, svarer Bing:
- Jo, en søkemaskin gjør akkurat det som beskrives i loven. Nettets aktører må derfor basere sin virksomhet på et implisitt samtykke - en antakelse om at de som legger ut materiale på nettet tilater søkemaskiner. Dette er den eneste måten man i EØS-landene kan drive lovlig virksomhet på Internett, sier Bing ifølge Morgenbladet.
DDF mener at en eventuell dom vil sette en stopper på snyltingen av avisenes stoff som de har betalt i dyre dommer for å produsere. Newsbooster, og mange med dem, inkludert weben opphavsmann Tim Berners-Lee, tror dette vil true selve internettets oppbygging, hvor man er helt avhengig av fritt å kunne direktelenke til alt mulig av innhold.
Uansett, spørsmålet det hele kan koke ned til, er om det kun er den kommersielle utnyttelsen av søkeresultater og lenker som Newsbooster kan bli dømt for. Da vil neste problemstilling bli (for eksempel for SOL): Hva med å selge annonser i forbindelse med søk på andres innhold? Er dét lovlig i en kommersiell sammenheng?
