Statnett kunngjorde i går at de ikke vil legge fiber på kraftkablene de bygger til Storbritannia og Tyskland.
Pareto har på oppdrag for Statnett kommet fram til at det er vilje til å investere i fiber til Storbritannia, men at flere av interessentene skal ha pekt på den tekniske og kommersielle risikoen som er knyttet til å integrere fiber på de planlagte i kraftkablene.
Dessuten skal kabelleverandørene ha ment at risikoen for forsinkelse er betydelig ved en kombinert legging.
– Mer fiber er viktigst
Statnett gå isteden videre med planer om et frittstående fiberprosjekt.
IKT-Norge var raskt ute og kritiserte avgjørelsen. De mente forutsetningene i Statnetts utredninger av spørsmålet var feil, og at myndighetene må gripe inn for å sikre at det bygges datakapasitet til utlandet.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) forsvarer Statnetts avgjørelse.
– Det viktigste for meg er at vi får på plass bedre og mer infrastruktur for fiber. Får vi mer infrastruktur på plass, er det med å styrke Norge som et sted for grønne datasentre, sier Solvik-Olsen.
– Slipper å frykte komplikasjoner
Samferdselsministeren ser at «de lærde» strides om hvordan bunting av fiber-, og kraftkabel påvirker driftssikkerheten.
– Noen sier at dette er helt uproblematisk, mens andre er opptatt av at det er en fordel å bygge separat med tanke på vedlikehold og muligheter for undersøkelser ved driftsstans osv. For meg er det enkelt og greit slik at den løsningen som får fiber på plass, er den jeg støtter, sier samferdselsministeren.
Han synes derfor det er veldig positivt at Statnett nå ut fra en teknisk begrunnelse lager et opplegg for en ren fiberkabel.
– De jobber dermed videre for å få på plass infrastrukturen, enda mer målrettet, uten å lenger trenge å frykte komplikasjoner med strømkablene, sier Solvik-Olsen.
- Lyset gikk: Philips sperrer for tredjeparts smarte LED-pærer
Pushet selv Statnett
Jærbuen sier han selv har vært blant dem som har pushet Statnett til å se på mulighetene for å legge fiberkabel sammen med kraftkablene.
– Vi har trodd og håpet at det å legge strøm- og fiberkabel sammen ville gjøre at man kan spare penger når kabelbåtene først er ute og gjør arbeidet. Men nå ser jeg at både Statnett og Pareto, som har vurdert investeringsviljen, sier at risikoen anses å være større for en slik løsning. Da forholder jeg meg til det, og så er jeg veldig glad for at vi går videre med et rent fiberalternativ.
– Er det det statlige strømnettselskapet Statnetts rolle å betale for fiberkabel, det er jo strømkundene som i siste instans betaler for Statnetts investeringer via nettleien?
– Det er et veldig godt poeng. I utgangspunktet er det ikke Statnetts oppgave. Det er derfor vi har pekt på at man må sørge for at man får eksterne interessenter som vil være med å delinvestere i dette. Det sier Statnett også, at de vil være med å fasilitere og bidra med teknisk kompetanse, men at det her må være et konsortium som går sammen og investerer. Statnett kan ikke bygge slike ting på spekk, sier Solvik-Olsen.
- Les gjerne: Nytt norsk operativsystem vekker oppsikt
– Feil at Staten velger prosjekter
Han sier hans departement får en del henvendelser fra ulike selskaper som vurderer investeringer i Norge og Europa som krever fiberkabelinfrastruktur.
– Det ville vært feil om vi som politikere skulle peke på at Staten skal bygge bestemte kabler koste hva den koste vil hvis vi vet at det er andre interesser som gjerne ser for seg strekninger helt andre steder. Derfor er det viktig at vi går ut i markedet og ser hva det er villig til å gjøre istedenfor å sitte og ta politiske beslutninger basert på det ene prosjektet man har hørt om selv, sier Solvik-Olsen.
– Så strømkundene trenger ikke frykte høyere nettleie som følge av dette?
– Nei, jeg oppfatter ikke at Statnett sier at de skal bygge dette på spekk og sende regningen til strømkundene. Statnett tar likevel en førerrolle i sørge for at man går videre med et rent fiberkabelprosjekt og får inn eksterne investorer, sier samferdselsministeren.
Han forteller at departementet får henvendelser fra ulike internasjonale og nasjonale aktører som har planer på bordet og som trenger å få avklart rammebetingelser og potensialer.
– Vi opplever at interessen for dette har økt kraftig etter at vi varslet at elavgiften for grønne datasentre vil bli behandlet som industrielavgift og ikke som husholdningselavgift, sier Solvik-Olsen.
