Innen norske kontormiljøer er skriver synonymt med laserskriver. Digi.no har tidligere pekt på at miljø og økonomi taler for voksskrivere. Forholdsvis rimelige voksskrivere har vært på markedet i hvert fall i fem år.
Blant dem som ikke har latt sjansen gå for å spare penger og søppel er Istad Tekniske Trøndelag, tidligere Union Setsaas, med 200 ansatte hvorav 40 i administrasjonen. De har nylig byttet ut seks laserskrivere med to smeltevoksskrivere, av typen Xerox ColorQube.
Avdelingsleder Åsmund Svinndal beskriver overgangen slik:
– Vi måtte håndtere et søppelberg med våre gamle printere og fikk store kostnader med toner og unødig fargebruk. Søppel og gift er forsvunnet, og kostnadene er kraftig redusert.
Beregninger fra leverandøren tyder på at fire års rekvisita til en voksskriver på 22 000 utskrifter per måned teller 99 artikler med en samlet vekt på 99 kilogram. I samme periode veier søppelhaugen etter rekvisita og utskiftbare deler 40 kilogram for voksmaskinen og 370 kilogram etter laserskriveren.
Voksskrivere virker ved å deponere smeltet voks på papiret. En fordel med dette er at utskriften holder samme kvalitet, uavhengig av hva slags papir man benytter. Det gir anledning til å satse på resirkulerbart papir.
Voksen leveres i form av brikker, én type for hver av fargene sort, gult, blått og rødt. Man fjerner emballasjen rundt brikken og slipper den i et spor. Det er ett spor for hver farge, og man kan ha flere brikker i hvert spor. Er et spor i ferd med å gå tomt for farge, slipper man ned en ny brikke, uavhengig av om en utskrift er i gang eller ikke.
Det er ingenting tilsvarende tonerkassett, og voksen farger ikke av på den som håndterer brikken. Den inneholder heller ikke giftstoffer, slik at eventuelt overflødig voks er husholdningsavfall, ikke spesialavfall. Voksskriveren har også betydelig færre slitasjedeler og et lite servicebehov. Ingen trommel eller fuse skal skiftes ut, kun en rensemodul etter rundt 200 000 utskrevne sider.
Svinndal sier de har konstatert 30 prosent lavere strømforbruk ved utskrifter, og at fargeutskrifter er 60 prosent rimeligere. Å slippe retur av tomme beholdere er nok en besparelse.
Istad har også installert et system med nøkkelbrikker: For å få ut en utskrift, må man møte opp personlig ved skriveren og sveipe nøkkelbrikken. Det innebærer at det aldri er uavhentede utskrifter. Svinndal har beregnet kostnadsreduksjonen til rundt 1000 kroner per måned.
En vesentlig besparelse kommer i forskjellen mellom voks og laser i hvordan utskriftene faktureres. Maskinene leases, og man betaler per måned og per utskrift. Med voksskriveren registreres utskrifter med enkle fargepåslag, for eksempel logoer, som svarthvitt. Med laserskrivere klassifiseres disse som fargeutskrifter. Svinndal erfarer at mens 80 prosent av utskriftene ble fakturert som fargeutskrifter da de hadde laserskrivere, er andelen nå redusert til 20 prosent.
Den samlede miljøgevinsten kan brukes til å bygge opp bedriftens renommé. Istad ble i fjor sertifisert som «miljøfyrtårn» i Trondheim.
Senior salgskonsulent Jahn Richard Johnsen i Xerox Partner Trondheim opplyser at de har levert 125 voksskrivere til bedrifter og organisasjoner i Trøndelag. Han har regnet ut at den generelle kostnadsbesparelsen i forhold til en tilsvarende mengde laserskrivere er rundt 75 prosent. Gitt at hver maskin brukes til 50 000 fargeutskrifter i året, at en fargeutskrift i voks koster i underkant av 0,12 kroner og at en fargeutskrift fra laser kommer på 0,45 kroner, innebærer overgangen fra laser til voks en total besparelse godt i overkant av 2 millioner kroner i året.
