I slutten av 2005 etablerte en gruppe entusiaster innen amerikansk etterretning en wiki tilgjengelig for alle med e-postkonto i USAs regjeringsapparat. Wikien ble døpt «Intellipedia», og ble offisielt annonsert i april året etter.
Meningen var å vise hvordan sosiale nettverk kan effektivisere deling av informasjon også blant spioner, agenter og diplomater. Intellipedia består av et område for dokumenter, en hjemmeside for hver bruker et verktøy for å tagge bidrag, og en tjeneste for å opprette ad hoc-grupper rundt spesielle temaer eller prosjekter. Det bruker den samme programvaren, MediaWiki, som det frie oppslagsverket Wikipedia.
Tanken var blant annet å se om denne typen sosial organisering av etterretningsinformasjon kunne overkomme problemene knyttet til etterretningsorganenes lukkede og silo-pregede systemer.
Det ble for eksempel påvist i etterkant at FBI-agenter hadde advart mot flere av nøkkelpersonene bak angrepene 11. september 2001, blant annet fordi de på mistenkelig vis søkte seg til flyverutdanning, men at dataverktøyene ikke greide å avdekke mønstre og sammenhengene i disse rapportene.
En annen motivasjon var en antakelse om at manglene ved etterretningsinformasjonen som ble brukt til å motivere og gjennomføre det militære angrepet på Irak i mars 2003, kunne vært avslørt gjennom et forum tilgjengelig for flere pålitelige kilder og analytikere. CIA måtte for eksempel innrømme i april 2005 at Saddam Hussein ikke hadde masseødeleggelsesvåpen. Andre etterretningsorganer hadde hevdet dette lenge, også før invasjonen.
Intellipedia har på fire år vokst til 100 000 brukere, og er underlagt paraplyorganet Office of the Director of National Intelligence. Det består av tre ulike wiki-er, hver med sin sikkerhetsgradering, og er (selvfølgelig) ikke fritt tilgjengelig.
I går refererte nettmagasinet Government Computer News en tilstandsrapport om Intellipedia, gitt av Chris Rasmussen fra Pentagons National Geospatial Intelligence Agency: Intellipedia suffers midlife crisis.
Ifølge Rasmussen er Intellipedia fortsatt et forum for entusiaster og tidlige brukere. Skal Intellipedia nå sitt potensial, og ikke bare være en «marginal revolusjon», må USAs mange etterretningsorganer og andre kilder til etterretningsinformasjon sørge for at det legges inn i formelle rutiner og arbeidsprosesser.
Bare to organer har gjort dette hittil: Forsvarsledelsen – Joint Chiefs of Staff – bruker Intellipedia som det offisielle forumet for å kvalitetssikre og publisere sine ukentlige rapporter. Utenriksdepartementet har gjort Intellipedia til den offisielle kanalen for noen av sine rapporter.
Rasmussen mener Intellipedia må få samme offisielle status i CIA, FBI og andre organer, i det minste for noen funksjoner.
Slik situasjonen er i dag, pålegger Intellipedia-brukere seg et betydelig merarbeid, fordi de også er pålagt å publisere og forholde seg til sine organers offisielle systemer. Har de hentet verdifull informasjon fra Intellipedia, må de kopiere den og legge den inn i sitt «egentlige» system. Rasmussen mener dette merarbeidet er lite givende, og at det er de gamle systemene som må ut av arbeidsprosessen.
Et av hindrene mot mer utstrakt bruk av Intellipedia, er at ledere overfører sin egen teknofobi til sine medarbeidere. De tror ikke andre vil være «komfortable» med et sosialt verktøy, og over å bli pålagt å publisere rapporter til en egen hjemmeside. Rasmussen mener dette er tøys, og at det er på tide å skjære gjennom og påby Intellipedia.
Et annet hinder, ifølge Rasmussen, er kulturen for hemmelighetskremmeri: Spioner og diplomater tenderer til å overvurdere betydningen av sine iakttakelser, og ønsker høyere gradering enn nødvendig. Derfor føles det også tryggere å publisere til det enkelte etterretningsorganets offisielle system. Intellipedia appellerer til større åpenhet, og det er et poeng at mer utveksling av informasjon gjør den samlede etterretningen bedre. Der Intellipedia samler informasjon, virker de andre offisielle systemene til å isolere informasjon: Det var blant annet derfor man ikke greide å aksjonere på rapportene om de som seinere kapret flyene 11. september 2001.
En interessant uavhengig kilde til informasjon om Intellipedia er den uoffisielle bloggen All news, All about Intellipedia!, der brukere diskuterer seg imellom, og til og med legger ut intervjuer med hverandre som lydfiler.
Det går blant annet fram at president Barack Obama har sin egen Intellipedia-konto. Det ser videre ut til at både USAs forsvarsdepartement og FBI leker med å kanalisere nye tanker til gamle spor, ved å opprette sine egne wiki-er. Den til forsvarsdepartementet er døpt «Techipedia», mens den til FBI kalles «Bureaupedia». De som blogger om dette, er passe oppgitt.
Les også:
- [02.11.2006] CIA bruker wiki-teknologi
