Ian Hickson, som har vært redaktør for både W3Cs HTML5-spesifikasjon og WHATWGs (Web Hypertext Application Technology Working Group) opprinnelige spesifikasjon kjent ved samme navn (men som offisielt het «Web Applications 1.0»), har trukket seg som redaktør for W3C-spesifikasjonen for å konsentrere seg arbeidet i WHATWG.
Dette skjer samtidig som at det har blitt avgjort at HTML5-arbeidet i de to organisasjonene skal skje mer uavhengig enn tidligere.
Det var WHATWG som altså startet arbeidet med en ny HTML-spesifikasjon. W3Cs besluttet i 2007 å videreutvikle sin egen HTML-spesifikasjon ved å ta utgangspunkt i WHATWGs HTML5-spesifikasjon. Siden den tid har de to spesifikasjonsutkastene blitt videreutviklet parallelt, men W3C har skilt ut deler av den beskrevne teknologien i egne underspesifikasjoner.
WHATWGs HTML5-spesifikasjon inneholder derimot alt arbeidet. Denne har nå blitt døpt om til HTML Living Standard. Dette skriver Hickson i et åpent brev.
Ifølge Hickson har målene W3C og WHATWG har for HTML sklidd litt fra hverandre.
– WHATWG-innsatsen er fokusert på utvikling av den kanoniske beskrivelsen av HTML og relaterte teknologier, noe som betyr å fikse feil etter hvert som vi finner dem, legge til nye egenskaper når de blir nødvendige og levedyktige, samt generelt å etterspore implementeriger, skriver han. I det hele tatt ventes det at dette arbeidet vil kunne gjøres langt raskere enn til nå.
– W3C-innsatsen er nå i stedet fokusert på å skape et øyeblikksbilde utviklet i henhold til den ærverdige W3C-prosessen, skriver Hickson.
Nå er det ikke slik at denne splittelsen skjer brått og plutselig. Allerede i april søkte W3C etter en eller flere erstattere til Hickson. Arbeidet med den levende standard-modellen skal ha startet for 18 måneder siden, ifølge The Verge.
Spørsmålet er så hva som skjer med HTML. Mange frykter nå kanskje at HTML vil bli delt eller forgrenet.
– Det er unektelig mulig at spesifikasjonen vil forgrenes, men det er usannsynlig, eller i det minste usannsynlig at det vil skje på en skadelig måte. WHATWG-spesifikasjonen kommer til å være avstemmet det implementeringene gjør, uansett (det er det vi gjør), og W3C-versjonen er nødt til å godkjennes i W3C-prosessen, noe som krever bevis av interoperabilitet, forteller Hickson til The Verge.
Han mener det er lite sannsynlig at det vil oppstå konflikter mellom de to spesifikasjonene. Skulle dette oppstå, vil det ifølge Hickson skyldes at at én er mer presis enn den andre.
– Nettleserleverandørene vil vite at det det er den mest presise de bør bruke.
I et intervju med TechCrunch sier Hickson at ingenting egentlig endrer seg for utviklere, nettleserleverandører og folk som sender tilbakemeldinger om spesifikasjonen.
– I teorien bør det bare påvirke de som jobber med redigering av spesifikasjonen. Nettleserleverandører vil fortsatt måtte bestemme om de vil følge spesifikasjonen, slik de alltid har gjort. Nettlesere vil fortsatt måtte sjekke hva nettleserleverandørene faktisk har implementer, slik de alltid har gjort. Folk som sender feedback om spesifikasjonene kan fortsette å sende dette til de samme stedene som de har sendt feedback tidligere. Jeg vil fortsette å overvåke de samme stedene for WHATWG-siden, og jeg antar at W3C-siden vil gjøre det samme, sier Hickson.
