Cobol- og stormaskin-miljøet i Norge trenger friskt blod. Ekspertene nærmer seg pensjonsalder
IBM introduserte en splitter ny stormaskin før helgen. Z15 bygger videre på en 55 år lang tradisjon med å dekke behovet til kunder med særlig mange virksomhetskritiske transaksjoner.
Det er et poeng at selv om stormaskiner har røtter til 1960-tallet, fortsatt med en viss bakoverkompatibilitet til sine eldste søsken, så satser IBM på å holde plattformen attraktiv også i overskuelig framtid.
Det er ikke et paradoks at samme selskap satser betydelig også på egen nettskyplattform. Stormaskinen skal også spille en rolle dagens hybride virkelighet.
Nettopp hybride datamiljøer, inkludert bruk av ulike nettskyer, er noe som går igjen i IBMs omtale av den nye modellen. Den skal passe like godt for kunder med data i egne siloer, til de som har kommet lenger på den digitale reisen.
Ytelsen er et kapittel for seg selv, bokstavelig talt, men IBM er mer opptatt av å belyse fremskritt innen sikkerhet, personvern og etterlevelse av lover og regler.
Innebygd personvern
Derfor har vi dem fortsatt: Stormaskinene har det alt for travelt til å dø
Z15 introduserer en teknologi kalt Data Privacy Passports, eller personvernpass om vi skal prøve oss på en norsk oversettelse. Det fungerer i tospann med et regime for nøkkelhåndtering døpt «Trusted Data Objects».
Funksjonaliteten bygger videre på den innebygde krypteringen som ble innført forrige generasjon. Nå skal alle data være kryptert og beskyttet, helt fra de skapes på stormaskinen og videre når dataene er i transitt, flyter til en offentlig nettsky eller driftsmiljø hos tredjepart.
Kunder kan håndtere adgang i sanntid helt ned på datanivå, og de kan også trekke tilbake slike rettigheter når det måtte passe, uansett hvor i verdikjeden dataene befinner seg, opplyser IBM.
Det fremstår nokså dagsaktuelt både med tanke på EUs og Norges nye personvernlovgivning, men også et stadig økende trusselbilde med datalekkasjer, hacking og så videre.
– Flytting av data mellom partnere og tredjepart er ofte rotårsaken til sikkerhetsbrudd. Med den økende utbredelsen av hybride multiskymiljøer, så blir det stadig mer akutt og utfordrende å opprettholde datasikkerhet og personvern, sier IBM i sin kunngjøring.
Hjertet i bank- og finanssystemer
Et sentralt spørsmål: Skal man rydde opp i IT-systemet eller utvikle nytt?
Det mangler ikke på spådommer om stormaskinens snarlige død, men hittil har alle tatt feil. Fortsatt kjører svært mye samfunnskritisk infrastruktur på denne plattformen.
Gartner har tidligere anslått at det er over 200 milliarder Cobol-kodelinjer som kjører på stormaskiner verden over.
– Cobol ble altomfattende særlig innen bank- og finans, i hvert fall fra 1980-tallet. Det er snakk om fryktelig mange programmer, og fortsatt viktig å ha Cobol-utviklere, selv om mye i dag handler om forvaltning. Vi har det, og de store bankene har det. Det er fortsatt liv i den leiren, selv om disse miljøene ikke er de som gjør mest ut av seg, fortalte direktør Jon Berntsen i Evry Financial Services Operations til digi.no i fjor høst.
1 billion transaksjoner
Hver stormaskin blir bygget etter kundens ordre (dette er ikke hyllevare), og kan koste fra en halv million til 3 millioner dollar avhengig av spesifikasjonene, påpeker nettstedet Business Live.
IBM hevder at et Z15-system kan håndtere opptil 1 billion (en amerikansk trillion) transaksjoner per dag. Merk at anslaget er ekstrapolert fra interne tester med et enklere oppsett. I testene kjørte de 980 docker-konteinere med programvaren Nginx på en logisk partisjon med én dedikert IFL-spesialprosessor.
I rene tall lover selskapet at Z15 kan kjøre opptil 2,3 ganger så mange Linux-konteinere per kjerne som det man kan med et sammenlignbart system basert på x86-arkitekturen.
Z15 har tolv kjerner per hovedprosessor, to mer enn på forgjengeren Z14. Det er blitt færre prosessorer per skuff i et system, men nå er det plass til fem skuffer, en mer enn tidligere. Samlet kan det gi opptil 12 prosent flere kjerner enn tidligere.
Slik flyttet Færøyene bort fra stormaskinene
Antallet transistorer gjør samtidig et hopp fra 6,1 til 9,1 milliarder per prosessor. Se gjennomgangen til nettstedet Wikichip for flere detaljer om endringene.
IBM benytter en innovasjonsmetodikk kalt «design thinking» i arbeidet med å videreutvikle stormaskin. Dette foregår i nært samarbeid med kunder. Mer enn hundre foretak deltok i designprosessen for Z15, som også omfattet over 3.000 innvilgede patenter, opplyser selskapet.
