39 prosent av av de spurte er mot en fusjon, 25 prosent er for, mens over en tredel av de spurte svarer "vet-ikke", når de blir spurt om sin mening om saken. Undersøkelsen baserer seg på et representativt utvalg, som betyr omlag 1000 personer.
Ikke unaturlig er det hos Høyre og Fremskrittpartiets velgere en finner størst flertall for fusjonen. I telenorsjef Tormod Hermansens eget parti, Arbeiderpartiet, stiller 35 prosent seg negative til en fusjon mens 30 prosent sier ja. Blant regjeringspartiene er nei-flertallet størst, bortsett fra i Venstre der en finner de som uttrykker størst grad av usikkerhet til en fusjon.
Om konsekvensene er det heller stor usikkerhet blant de som er spurt. 27 prosent tror de må betale mer for teletjenestene etter en fusjon, mens hele 57 prosent ikke tror prisbildet vil endre seg i særlig grad. 17 prosent tror de må betale mindre.
En av fem tror servicen blir bedre etter en fusjon, 13 prosent antar den blir dårligere, mens nesten 40 prosent av de spurte ikke tror servicen vil endre seg.
Ifølge Nationen viser undersøkelsen at folk flest oppfatter debatten om telefusjon som fjern og lite konkret. Tallene indikerer at Telenor ikke nødvendigvis er en sak som gir støtte til sentrumregjeringens ideologiske argumenter om at selskapet skal være norsk for å demme opp mot internasjonal storkapitalisme.
Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsmann, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, sier til Nationen at det er meningsløst å gjøre en slik undersøkelse før en kjenner resultatet av forhandlingene.
