.jpg){kind=small}
Siden 1958 har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert forbruksstatistikk basert på omfattende manuell innhenting av data om hva du og jeg kjøper i butikken. Sist i 2012 trakk SSB ut 7000 husholdninger og gjennomførte besøksintervjuer. En manuell og tidkrevende prosess.
Samtidig samler Rema, Coop og Kiwi detaljerte data om oss hver gang vi drar kortet eller bruker appen. De dataene har stått høyt på SSBs ønskeliste lenge.
I mai kom vedtaket. SSB pålegger Norgesgruppen, Coop, Bunnpros og Rema 1000 å dele kvitteringsdata med SSB. Det meldte NRK.
De fire kjedene dekker ifølge Datatilsynet om lag 99 prosent av dagligvarehandelen i Norge.
Datainnsamlingen skal «redusere oppgavebyrden» og gjøre datainnsamlingen mer «effektiv og samordnet» skriver SSB i en kost-nytte-vurdering. Byrået legger opp til månedlig innrapportering.
Norgesgruppen opplyste til NRK at de vil klage beslutningen og be Datatilsynet om veiledning.
Det har de gjort, og nå kommer Datatilsynet på banen.
Norsk Betongindustri rammet av løsepengeangrep
Skal føre kontroll
– Vi vil følge opp saken og ber om en nærmere redegjørelse om hvilke vurderinger som er gjort, sier konstituert direktør Janne Stang Dahl i Datatilsynet i en pressemelding fredag.
SSBs vedtak om datafangsten vil innebære at data om alle som betaler dagligvarer med bankkort, også de under 18 år, blir behandlet av SSB, mener tilsynet.
Disse dataene kan gi et veldig detaljert bilde av deg og meg.
– Vi har forståelse for at bongdata vil kunne gi samfunnsnyttig informasjon gjennom bearbeidelse til statistikk, men ser også at det vil være en svært inngripende behandling av personopplysninger om store deler av Norges befolkning. Spørsmålet er hvor mye staten faktisk skal vite om den enkelte borgers dagligliv og vaner, sier Dahl.
Nå har Datatilsynet sendt et formelt krav om redegjørelse.
Kravet kommer etter en henvendelse fra Norgesgruppen til Datatilsynet.
SSB har nå ti dager på seg til å svare Datatilsynet om hvilke personvernvurderinger de har gjort, hvilke andre data kvitteringsdataene skal sammenstilles med, om dataene skal lagres for fremtiden og hvorfor de mener det er forholdsmessig å innhente så detaljerte data om enkeltpersoner.
Fikk stort gebyr av Datatilsynet – nå slipper de å betale
