De to norske mobilteleoperatørene har satt igang et felles stormløp mot Post- og teletilsynet (PT) og norske samferdselsmyndigheter. Målet er å reversere tilsynets pålegg til Telenor Mobil om å gi Sense Communications (tidligere NetSystem) tilgang til mobilnettet uten å bygge sitt eget mobilnett.
Samarbeidet har gått så langt at den ellers sindige Terje Christoffersen har hørt seg selv si at "PT har overkjørt Telenor Mobil".
Det er ganske morsomt, men spillet er dessverre like stygt som det lukter ille.
_logo.svg.png){kind=logo}
Telenor Mobil og NetCom hevder begge at mobilnettene er en del av et totalt produksjonssystem for mobiltelefoni. Dernest er de to gode vennene enige om at det ikke vil eksistere incentiver til å bygge ut ny infrastruktur. Til sist gir selskapene inntrykk av at de helt ærlig mener at PTs beslutning ikke er i tråd med norsk telepolitikk.
Den argumentasjonen kan plukkes i småbiter. Ikke dermed sagt at de to selskapene ikke får det som de vil når de sniker seg inn på Stortinget og gråter noen krokodilletårer foran Samferdselskomitéen. Kjenner vi norske politikere rett, gjør de sitt for å beskytte teleaktørene så lenge som mulig, på bekostning av norske bedrifter og privatpersoner.
For det første kan ikke en teleaktør i dagens samfunn ha krav på noen som helst form for troverdighet når det hevdes at infrastrukturen "er en del av produksjonssystemet".
Nær sagt samtlige etablerte teleaktører har gjennom de siste par årene fortalt omverdenen at det er ikke infrastrukturen i seg selv de skal tjene penger på, det er funksjonaliteten de klarer å hente ut av infrastrukturen.
Vi vet også at selv om ulike standarder og ulike tekniske løsninger i dag kan hevdes å være et problem, så vil det på sikt ikke kunne være det, ganske enkelt fordi det er i alle aktørenes interesse at man lærer seg å integrere teknologien. Klarer de ikke det så må Telenor si til sine kunder at "sorry, men den funksjonaliteten du betaler for, får du kun få brukt i Norge". Det er ganske enkelt ikke aktuelt.
Dernest kan ikke norske myndigheter på sikt godta at markedet for mobiltelefoni-tjenester begrenses til to-tre aktører som eier infrastruktur. Akkurat nå ser det ut til å bli to, om ikke rammebetingelsene endres. Skal vi tro NetCom og Telenor Mobil så vil nemlig ikke Telia bygget ut 1800-nettet de har konsesjon på, ganske enkelt fordi det blir for dyrt for dem.
Konsekvensen er et duopol - det må være politisk uspiselig.
Så gir da også aktørene selv et helt genialt bidrag til å blottlegge sin egen agenda.
Telenor Mobil og NetCom avslører seg selv fullstendig når de begynner å snakke om kostnadsbaserte priser.
PT har i realiteten sagt at prinsipielt må Telenor Mobil (og i praksis NetCom) gi selskap som Sense tilgang til sin infrastruktur. Prisen må de forhandle om, men i bunnen ligger en beslutning om at de to aktørene har en dominerende posisjon i markedet og derfor skal tilby kostnadsbaserte priser.
Da er det ikke noe problem å selge tilgang til Telenor Mobils nett til en ny aktør, er det vel?
Telenor Mobil kan jo bare sørge for å ta en pris som dekker kostnadene, da får de jo også avkastning på investeringen i eget nett, og et incentiv til å bygge ny infrastruktur når behovet oppstår.
Telenor Mobil og NetCom driver i dag prisdifferensiering av sine kunder som medfører at de tilbyr mobiltrafikk til enkelte kunder til en betydelig lavere pris enn samtrafikk- og roamingprisene de bruker seg imellom og tilbyr utlendinger på besøk i Norge.
Hvilken pris skal de da tilby Sense Communications? Det må nødvendigvis bli en pris som gjør at det er mulig for Sense å være konkurransedyktige på pris i sitt marked.
Enten så driver de to aktørene i dag en prisdifferensiering som faller på siden av hva som er konkurransepolitisk godtagbart, eller så kan de tilby priser til Sense som både dekker de nødvendige kostnadene og gjør at Sense kan være konkurransedyktig på pris.
Hva Telenor og NetCom egentlig er bekymret for er konsekvensene for Telias GSM-konsesjon. Dersom Sense kan tilby mobiltelefoni uten eget nett, må Telia få anledning til selv å bestemme hvor de vil bygge ut, og hvor de vil kjøpe nett-tilgang av Telenor Mobil og NetCom.
En "riktig" pris på nett-tilgangen vil medføre en samfunnsøkonomisk fornuftig utbygging av infrastruktur. Det er nettopp det myndighetene ønsker, og det vil på sikt være bedriftsøkonomisk riktig for de etablerte aktørene også.
Dette innebærer i praksis at vi trenger et system både for prising av nett-tilgang - roaming og samtrafikk - og en prising av frekvensbruken.
NetCom og Telenor kan stritte imot så mye de bare vil. I realiteten ber de myndighetene om å få lov til å bruke den markedsmakten som følger av å eie mobilnettene, til å ta ut ekstra profitt på bekostning av sine egne kunder og samfunnet som helhet.
Det eneste argumentet de egentlig kan bruke for en slik praksis er et de "fortjener" en belønning i form av en tidsbegrenset beskyttelse fra konkurranse - for å ha bygget ut mobilnett i Norge.
Det kan ikke det norske Stortinget godta, men jeg utelukker ikke at de gjør det.
