Veksten i mobilt bredbånd er formidabel. Ikke minst siden 4G kom på 800 MHz.
Nå er Norge svært godt dekket av den langtrekkende frekvensen som teleselskapene har kastet seg over som den rene frelseren. Nå ser de mer frelse i neste TV-bånd.
Frekvensbåndet fra 790 til 862 MHz ble tatt fra det gamle analoge TV-båndet, og tatt i bruk til mobilt bredbånd. Nå står neste frekvens for tur, nemlig den såkalte 700 MHz-frekvensen som spenner fra 694 til 790 MHz. Enda bredere og enda mer langtrekkende enn 800-MHz.
I tillegg er dette en såkalt harmonisert frekvens. Det vil si at det er enighet i standardiseringsorganer om at den skal tas i bruk til dette formålet, hvilket er som å svinge tryllestaven. Da kommer utstyret som skal til for at alt fra industri til forbrukere, og ikke minst mobiloperatørene, skal få rimelig utstyr fra mange konkurrenter.
Opptatt
Men det er ett problem: Frekvensen er opptatt. Den disponeres av NTV i Norge frem til juni 2021, og benyttes til formidling av NRK og Riks-TV.
I andre land, slik som i Sverige og Finland, har de ikke den samme, lange konsesjonsperioden. Derfor vil de ta i bruk frekvensen til mobilformål mye tidligere.
I Sverige vil regjeringen overføre den nye frekvensen til mobilt bredbånd fra 31. mars 2017, og i Finland allerede fra kommende årsskifte. Svenskenes omlegging vil måtte harmoniseres med den norske bruken til TV. Det er ikke bare enkelt, fordi TV-senderne har mye høyere effekt og rekker mye lenger enn signaler fra mobilmastene.
EU har nettopp godkjent planer om å koordinere spekteret mellom sine 28 land, og forutsetter at tjenestene er i drift til 30. juni 2020. Det kan gis unntak inntil to år til medlemsland som har god grunn.
Slik saken står, kan Norge havne i sinkegruppen, men håpet er ikke ute. Med litt velvilje fra partene kan skiftet i Norge skje før. Ved konsesjonsslutt er det uansett over for TV-distribusjon i 700-båndet, men om TV-aktørene kan få litt hjelp til å finansiere den nødvendige omleggingen, så er velviljen til stede.
Startskuddet er gått
– Vårt mål er at 700 MHz-frekvensen skal over til mobilt bredbånd så fort som mulig. Vi har allerede gitt oppdrag til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om å begynne prosessen med å flytte 700 MHz fra TV til mobilt bredbånd. De har fått beskjed om å forberede og avholde en auksjon. Vi vil også ta initiativ til reelle samtaler mellom partene og oppfordre dem til å finne en smidig løsning på overgangen så raskt som mulig. Skjer ikke det, er det ikke noe vi kan gjøre. NTV har konsesjon til juni 2021, og det er en avtale med staten som står fast, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet, Reynir Jóhannesson.
Han fremhever at de har registrert kritikken mot den forrige runden da departementet ble ledet av Senterpartiet. De brukte over tre år fra 800 MHz-frekvensen ble ledig til de formulerte et brev til Nkom om å avholde auksjon. I mellomtiden tapte Norge muligheten til å bli ledende på dette området. Det skal ikke skje på deres vakt om det kan unngås.
Positiv: Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Reynir Jóhannesson, skjønner godt behovet for den nye mobilfrekvensen og vil jobbe for at skiftet skal gå så raskt og smertefritt som mulig.
Vurderer å tjene mindre
– Vi har kjørt land og strand rundt og vurdert mobildekningen. Selv om den er imponerende bra i et fjelland som Norge, skulle vi ønske at mange ting var bedre. Vi må se på slike ting som flatedekning, ikke bare befolkningsdekning, og så sørge for bedre dekning på jernbane og mindre veier. Dette med dekning overalt er et viktig element i ekomplanen, hvor samferdselsministeren slår fast at elektronisk infrastruktur er like viktig å diskutere som infrastruktur for vei og jernbane, sier Jóhannesson.
Han åpner for å vurdere mindre kroner i statskassen til fordel for flere basestasjoner og bedre dekning.
– De prinsippene vi går for på dekning vil være et sterkt signal, og de vil binde fremtidige regjeringer, sier han.
Neste store
– 700 MHz-frekvensen er den neste store frekvenstildelingen, og vi er i gang. Det ble besluttet at frekvensen skal tildeles mobilt bredbånd i november i fjor, og 13. januar i år fikk vi et oppdrag fra Samferdselsdepartementet om å utrede vilkår og forberede frekvensauksjon. Vi planlegger for en tildeling i 2018, selv om det kan ta til midten av 2021 før frekvensen blir tilgjengelig, sier frekvensdirektør i Nkom, John-Eivind Velure.
Han tror det kommer til å bli et press fra mobiloperatørene når de får tildelt frekvenser i 2018 om de skal vente i to og et halvt år for å få ta dem i bruk.
Det kan høres ut som en liten jobb å avholde en auksjon, men ifølge Velure er det svært mye å ta hensyn til når et så stort frekvensbånd skal få en ny anvendelse. Det er mange parter som skal høres, og det skal de trolig få anledning til i to runder. Dessuten skal bruken av frekvensen avstemmes med alle naboland. Ikke minst mot Sverige, som mest sannsynlig vil ta i bruk frekvensen til mobilt bredbånd lenge før Norge.
Dessuten er det flere som kanskje ønsker en bit av frekvensbåndet. Forsvaret, nødetater, trådløse mikrofoner, og nye anvendelser innen tingenes Internett må vurderes. I tillegg skal frekvensbåndet avstemmes mot det som er igjen av TV-frekvensen under 694 MHz.
Befolkningen er allerede dekket
Velure viser til at kravene til dekning der folk bor snart er oppfylt og vel så det. Denne gangen blir flatedekning viktigere, ikke minst fordi 700 MHz-frekvensen har større rekkevidde enn høyere frekvenser.
– Det er ikke fattet noen vedtak, men sannsynligvis blir båndet delt i en øvre og nedre blokk på 30 MHz, med nesten 20 MHz i midten. Området i midten, kalt SDL ("Supplemental Downlink"), kan være et tillegg til de ellers synkrone kanalene og brukes til å øke kapasiteten på nedlasting av data. Med stadig mer forbruk av bilder og video blir overføringsbehovet stadig mer asymmetrisk, sier Velure.
Frekvensfordeling: Det er mange måter å fordele frekvensene i 700 MHz-båndet, men det er sannsynlig at det ender med 2X30 MHz til vanlig mobilt bredbånd, og et ekstra bånd på 20 MHz i midten for å få fart på nedlasting.
Grunnen til den foreslåtte oppdelingen av båndet, er at bruken av 700 MHz-frekvensen blir mest mulig lik over hele verden. I Asia hvor frekvensen allerede er i bruk til mobilt bredbånd, benyttes den på denne måten. Jo flere som benytter samme kanalplan, jo større blir markedet for utstyrsleverandørene, med lavere priser om resultat.
Veldig utålmodig 1: Administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen, er oppgitt over at Norge kan bli en frekvenssinke også på 700 MHz.
Utålmodige
– Vi kan ikke lenger henge etter svensker og andre. Vi burde ha en nasjonal ambisjon om å ligge foran. IKT står for halvparten av produktivitetsveksten, og bidraget fra den mobile infrastrukturen øker i betydning for hver dag som går. Tenk bare hvor viktig havbruk er for Norge. Der ute klager de over dekningen, men med 700 MHz kan vi løse dette. Og når vi ser 800 og 700 MHz sammen, kan vi spleise frekvenser og øke hastigheten i nettverket betydelig. Med den veksten det er på datatrafikken blir frekvensene vi har i 800 MHz for snaue. Derfor trenger vi også 700 MHz for å avlaste, sier sjefen for Telenor Norge, Berit Svendsen.
Hun peker på at Samferdselsdepartementet har veldig mange gode forslag, både på dette, på graveforskrifter og på mye annet som vil gjøre det enklere å etablere gode kommunikasjonsløsninger rundt om i landet. Men hun er spent på om de gode intensjonene blir omsatt i praksis.
Om Telenor og Telia konkurrerer til daglig, er de skjønt enige om hva som bør skje med 700 MHz.
Veldig utålmodig 2: Kommunikasjonsdirektør i Telia Norge, Henning Lunde er helt enig med Telenor om at 700 MHz bør over til mobilt bredbånd så raskt som mulig.
– 700-frekvensene har egenskaper i forhold til dekning og kapasitet i distriktene, som blir viktige å ta i bruk raskest mulig for at vi skal klare å digitalisere hele Norge. Skal Norge fortsette å ligge i forkant på teknologisk innovasjon, må vi ta i bruk disse frekvensressursene raskest mulig. Vi registrerer at de skal frigjøres med virkning senest fra sommeren 2021, men vi er svært utålmodige og ser gjerne at de kan bli frigjort til mobilt bredbånd langt tidligere. Behovet er til stede allerede nå og vi ser frem til dialog med myndighetene på dette området, slik det også legges opp til i ekomplanen, sier kommunikasjonsdirektør Henning Lunde i Telia.
Villig eier
Det er NTV, Norges televisjon AS, som disponerer frekvensområdet fra 470 til 790 MHz som NRK og Riks-TV bruker i dag.
NTV-sjef Trude Malterud er ikke uvillig til å skille seg av med 700 MHz-frekvensen før 2021, men i så fall haster det å begynne samtalene, og det forutsetter at myndighetene legger til rette for en tidlig avklaring av konsesjonen for et bakkenett etter 2021. I tillegg må det løses hvordan overgangen til et mindre frekvensområde til TV skal finansieres.
Velvillig: Det trengs to år til å planlegge og bygge om bakkenettet for TV, men hvis partene blir enige om finansiering og betingelser er det ikke NTV-sjef Trude Malterud imot å starte prosessen så raskt som mulig.
– Vi ser at det har en stor økonomisk verdi for mobiloperatørene å få tilgang til frekvensen tidligere, men dette er en tidkrevende og kostbar prosess for oss. For det første betyr det at vi må replanlegge hele kringkastingsnettet og sannsynligvis bytte ut veldig mye av utstyret. Det tar et par år å gjennomføre alt dette og da haster det med en avklaring, helst innen utgangen av 2016, sier hun.
I Norge består bakkenettet av mer enn tusen sendere. 430 av dem er i basisnettet som dekker det store landarealet, mens resten er det såkalte skyggenettet. Det gir NRKs kanaler til alle som ikke kan ta imot basisnettet og som er i skyggen for mottak via satellitt.
NRK ønsker å teste ut om de kan legge om skyggenettet slik at det distribuerer TV med LTE-teknologi, slik at seerne samtidig kan tilbys 4G i samarbeid med mobiloperatørene.
– På riktig lang sikt kan det godt være at kringkasting og mobilnettverket vil smelte sammen, sier Malterud.
Må finansieres
I Sverige har staten gitt over 300 millioner kroner til en slik ryddeoperasjon. Det er en opsjon i Norge også, men auksjonsinntekter eller direkte støtte fra mobiloperatørene kan også være en måte å finansiere omleggingen.
Bakkenettet må planlegges om og legges om som følge av bortfall av 700 båndet til fire såkalte multipleksere. I dag er det fem.
Den dyreste måten å bygge om bakkenettet på, er å bytte ut sendeutstyr og dekoderbokser hjemme hos folk slik at nettet kan kringkaste med DVB T2 i stedet for DVB T, som i dag, og legge om videokompresjonen fra MPEG4, som brukes i dag, til HEVC. Da blir kanalkapasiteten vesentlig bedre enn i dag, selv med en multipleks mindre.
Billigst
Alternativt kan man velge et rimeligere alternativ og beholde utstyret som i dag, selv om noe må skiftes ut som følge av frekvensomleggingen.
– Vi må sikre NRKs mulighet til å distribuere kringkastet TV. De har en forpliktelse til å nå hele befolkningen og bakkenettet er den eneste plattformen som formidler NRK gratis til hele 98 prosent av befolkningen, sier hun.
Videre er det viktig at NRK kan være sammen med Riks-TV, som den kommersielle aktøren, på plattformen. Det gjør at det blir rimeligere for dem begge å bli distribuert.
Riks-TV er en viktig aktør for ikke minst å opprettholde konkurransen i markedet og tilby et variert TV-tilbud, så vel i distriktene som i byene.
Hva med 500- og 600 MHz?
Det er nok sannsynlig at begge disse frekvensene i fremtiden blir overført fra kringkasting til mobilt bredbånd. Men selv om det er stor enighet om å overføre 700 MHz-frekvensen, så er de lavere frekvensene midlertidig «fredet». Det er enighet om å bruke dem til kringkasting foreløpig. Alternativ bruk vil ikke bli diskutert før World Radiocommunication Conference i Genève i 2023. Da vil det bli fattet avgjørelser, men det er sannsynlig at det ikke blir noen overføring før i 2030.
Selv om disse frekvensene er enda mer langtrekkende enn 700 MHz, og derfor enda bedre til å dekke store landområder, krever de også lengre antenner enn det som i hvert fall med dagens teknologi kan bygges inn skjult i mobiltelefoner.
