Kunnskapsforlaget, med eierne Aschehoug og Gyldendal som eiere, har i lengre tid hevdet at det er det offentliges ansvar å ta vare på de nasjonale verdiene i et databasert oppslagsverk.
Derfor har forlaget krevd å tildelt 25 millioner for Store Norske Leksikon på nett. Dette har fått konkurrenten Cappelen til å reagere med påstander om konkurransevridning og en sterk advarsel mot et statlig kunnskapsmonopol.
I juni vil Kulturdepartementet utlyse en anbudsrunde der staten kjøper tilgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren.
Ekspedisjonssjef Kjell Myhren i Kulturdepartmentet sier til digitoday.no at det er umulig å svare på nå om det vil være mulig for staten å finansiere flere kunnskapsbaser. Det innebærer at verken Kunnskapsforlaget eller Cappelen kan regne med å bli prioritert foran noen andre av staten.
- Vi er i ferd med å gjøre klar en kravspesifikasjon hvor rammene for tilskuddene blir lagt, sier han og mener at den viktigste årsaken til at de gjør dette, er for å sikre at Norge har en nasjonal kunnskapsbase i et marked hvor betalingsviljen er fallende.
Han sammenligner denne villigheten til subsidiering av en kunnskapsbase med sikring av et bibliotek- og skoletilbud i Norge, samt innkjøpsordningen for bøker.
- Vi har per i dag ingen fullstendig oversikt over tilbudene som eksisterer der ute. Derfor velger vi en anbudskonkurranse som en hensiktsmessig fremgangsmåte for å kartlegge eventuelle tilbydere. I tillegg avdekker vi de reelle kostnadene ved anskaffelsen av basen, sier Myhren videre.
- Vi gjør ikke dette for å redde et bestemt forlag, hevder han.
I første omgang vil avtalen være en toårig prøveordning, der staten kjøper tilgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. I løpet av denne perioden kartlegges omfanget av bruken av basen(e). En evaluering bestemmer statens videre engasjement.
- Som liten kultur- og språkgruppe er vi sårbare, mener statssekretær Roger Ingebrigtsen.
- Uten et offentlig engasjement risikerer vi at kunnskapsbaser forringes, fordi de ikke vedlikeholdes uten dermed å bli erstattet av andre. Tilgang til større nettleksika bidrar til å dekke behov i eksempelvis skoler og biblioteker. Det skal også understrekes at nettleksika er eksempel på innhold som passer inn i regjeringens bredbåndssatsing, sier Ingebrigtsen i en pressemelding.
