Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (SP) mottok onsdag rapporten fra utvalget som skulle komme med en modell for hvordan kostnadene til Datalagringsdirektivet skal fordeles mellom staten og telekom- og ekombedriftene som blir berørt.
Når direktivet blir innført 1. juli i år, vil det nemlig bli svært kostbart å implementere. Årsaken er særegne norske krav som er stilt fra Stortinget.
Utvalget, som ble ledet av tingrettsdommer Siri Vigmostad, har kommet enstemmig til at staten må dekke alle kostnader som private bedrifter har i forbindelse med implementeringen av direktivet. Men for å sikre at de mest kostnadseffektive løsningene blir valgt, har utvalget også kommet frem til at bedriftene må bære en egenandel, uten at de har spesifisert dette nærmere. Dette kan være en prosentvis andel, og det kan være forskjellig fra selskap til selskap.
Hele rapporten (pdf) finner du her.
Da rapporten ble overlevert, redegjorde utvalgsleder Vigmostad at det normalt sett er slik at private bedrifter må bekoste statlige pålegg selv. Men for å unngå uforholdsmessige konsekvenser i markedet for elektronisk kommunikasjon i Norge, bestemte utvalget at det er mest hensiktsmessig at staten besørger kostnadene – særlig fordi selskapene som blir pålagt å samle inn og lagre informasjonen, ikke få adgang til å benytte seg av dataene.
– Når vi har veid hensynene opp mot hverandre, har vi kommet til at staten må dekke kostnadene, fratrukket en andel. Dette kan være en prosentsats, og det trenger ikke være likt for alle, sier Vigmostad på presentasjonen.
Svært dyrt
Hun understreket at arbeidet har vært komplisert ved at man ikke har oversikt over hvilke sikkerhetskrav som vil bli gjeldene. Arbeidet med å utarbeide forskrifter og konsesjonsvilkår er i gang, og før det er klart, vil det være umulig å angi hva datalagringsdirektivet vil koste.
– Men kostnadene blir veldig høye, sier Vigmostad. Utvalget har ikke begitt seg ut på å vurdere hva datalagringsdirektivet vil koste.
Uenighet mellom departementene
Det er samferdselsdepartementet som er ansvarlig for at datalagringsdirektivet blir innført innen fristen som stortinget har satt. Nå skal departementet ta stilling til om hvordan kostnadene skal dekkes. Det er nemlig ikke automatikk i at regjeringen vil følge utvalget.
– Dette er en enstemmig anbefaling i en sak hvor det er ulike syn. Det er et veldig godt utgangspunkt for oss, sa Meltveit Kleppa da hun mottok rapporten.
– Hva er så veien videre? Jo, nå blir selve rapporten tilgjengelig for alle, og vi skal gå grundig igjennom den sammen med justisdepartementet. Samtidig så må vi ta en rask avgjørelse. Vi har dårlig tid, da Stortinget har satt frist til 1. juli. Lov og forskriftsendringer skal raskt ut på høring. Men om noen tror at jeg skal bruke rapporten til å gjøre noen omkamper, så må de tro om igjen, sa Meltveit Kleppa.
Til digi.no etter pressekonferansen fortalte Meltveit Kleppa at de nå vil diskutere rapporten med justisdepartementet, men røpet at de har forhandlet internt i regjeringen om nettopp spørsmålet som ble tatt opp i Vigmostads utvalgt: hvem skal betale.
– Og vi har ikke blitt enige, sier Meltveit Kleppa.
Det blir derfor en hard kamp om hvem sitt budsjett et så langt ukjent hundretallls millioner kroner skal tas fra.
Telenor: - Staten må betale alt
Med 70 prosent av markedet for all telekommunikasjon i Norge, er Telenor den aktøren som vil bli hardest berørt av datalagringsdirektivet hva angår ressursbruk. Informasjonssjef Anders Krokan er krystallklar når han kommenterer kostnadene.
– Kostnadene som følger av datalagringsdirektivet er betydelige for Telenor, og føringene som ble gitt i stortingsvedtaket i forbindelse med stortingsbehandlingen medfører ytterligere kostnadsøkning. Gitt at datalagringens totalkostnad i all hovedsak avhenger av de konkrete krav som staten stiller, mener Telenor at kostnadene skal belastes staten i sin helhet, skriver Krokan i en e-post til digi.no.
– Utvalgets foreslåtte kostnadsfordelingsmodell vil ikke påvirke kravene direkte, men ved å legge en betydelig andel på staten oppfatter Telenor at staten får tilstrekkelige insentiver til å holde kostnadene nede. Telenor har likevel valgt å stille seg bak flertallets forslag om at tilbyderne skal ta en beskjeden andel for å sikre kostnadseffektiv løsning, herunder ligger imidlertid en klar forutsetning om at andelen er lav og tilnærmet null, fortsetter Krokan.
Les også:
- [23.04.2012] Politiet vil ikke betale for DLD
- [22.03.2012] Utsetter Datalagringsdirektivet
- [07.03.2012] Full forvirring om DLD
- [02.02.2012] - DLD-data må sikres optimalt
- [01.02.2012] – DLD blir ikke utsatt
- [01.02.2012] Hvem tar regningen?
