Førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI kritiserer Memon-rapporten for ikke å ta for seg IKT-næringens oppdragende rolle for å skape et sunnere marked.Bilde: Dag Yngve Dahle
Den nye rapporten om IKT-næringen må føre til en real omlegging av nærings- og skattepolitikken. Det mener sjeføkonom Roger Schjerva hos IKT Norge, som har bestilt rapporten fra Memon.
Den dokumenterer at IKT-næringen er den mest produktive i norsk næringsliv, men Schjerva skal ikke ta for gitt at den vil sparke inn dører.
Han mener at det er galskap at lille Norge har fire helseforetak som anskaffer IT-løsninger og -tjenester hver for seg.
– Dere burde si ifra at dette er dumt i stedet for å bruke en slik splittet organisering som en subsidiering av norsk IT-bransje. Det er pussig at dette elementet er fraværende i rapporten, mener Andersen.
Han er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk og serverte kritikken da næringsrapporten ble presentert på Handelshøyskolen BI mandag.
Her deltok fagfolk fra finans, telekom, regjering og forskning. Ingen svarte på kritikken.
IKT Norge var derimot opptatt av konsekvensene av å ha dokumentert at det er IKT-næringen som er mest produktiv. Ifølge Schjerva viser rapporten at Norge må satse på IKT for å få til en skikkelig økonomisk vekst de neste årene.
– Og skal vi klare å øke verdiskapingen, må vi flytte arbeidskraft fra næringer med lav produksjon, som landbruk, til dem med høy produksjon, som IKT, sier sjeføkonomen.
Sjeføkonom Roger Schjerva i IKT Norge har sin egen ønskeliste for ny næringspolitikk med IKT i sentrum. Bilde: regjeringen.no
Dør ut
Hans oppskrift er enten å satse på de næringene som kaster mest av seg, gjennom næringsnøytral skatte- og støttepolitikk.
Alternativet er å la ting skje av seg selv ved å la mindre gårdsbruk og fysiske butikker dø ut hvis de ikke klarer å konkurrere.
Han er ikke snauere enn at han serverer omfattende næringspolitisk ønskeliste, som lavere selskapsskatt, felles graveforskrift og programmering som grunnskolefag.
Detaljene finner du til høyre på siden. Nederst, hvis du leser mobilversjonen.
Finansdepartementet støtter IKT Norges holdning. Da statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) skulle kommentere rapporten mandag, innledet ham med:
– Jeg er enig med Schjerva.
Men er han egentlig det?
Da han tok tak i detaljene, ville han ikke uten videre kutte i selskapsskatten. Da måtte andre finne svar på hvordan man skulle dekke inn inntektstapet i statsbudsjettet.
Statssekretær Paal Bjørnestad har et dilemma med en lukrative IKT-næringen. Bilde: Rune Kongsro
Dilemma
Finansdepartementet sitter på et vis med et dilemma:
Sterk satsing på IKT vil gi bedre økonomisk vekst for hele samfunnet. Det betyr høyere lønnsnivå, også for ansatte i offentlig sektor. Og det fører til høyere kostnader for stat og kommune.
– Derfor må vi bli bedre på å utnytte IKT for å redusere kostnadene, sier statssekretær Bjørnestad.
Han er tydelig på at det også ligger en utfordring for offentlig sektor i å fullføre IT-prosjektene og hente ut gevinstene.
Hos Telenor er norgessjef Berit Svendsen ikke enig i Schjervas strategi.
– Jeg er uenig i at vi skal flytte arbeidskraft over i IKT-næringen. Vi må heller bli flinkere til å få folk der til å søke IKT-jobber i andre sektorer som trenger slik kunnskap og kompetanse for å kunne omstille seg, sier Svendsen.
Rapport-leverandør Menons prosjektleder Per Botolf Maurseth advarer mot å tro på at landbruksstøtten endrer seg hvis IKT bidrar til økt økonomisk vekst.
– Jeg skal ikke kaste meg inn i denne debatten, men nevner at økte inntekter kan lede til argumenter for at samfunnet har råd til å bidra med mer overføringer til landbruket, sier Maurseth.
