Solid vekst i cybermidler
14.08: Cyberforsvaret får mye mer å rutte med. Forsvarets digitale gren kan legge til nesten 40 prosent mer enn de fikk i 2023. Det gjør enheten til budsjettvinner.
(Marius Bråta Jørgenrud)
Bevilger til sammen 73 millioner for tiltak i sammenheng med dataangrepet
12.27: Dataangrepet mot DSS har ført til at departementet har bedt DSS om å stenge ned serverne for synkronisering av e-post og de e-postserverne som ble kompromittert i angrepet. På oppdrag fra KDD har DSS etablert en ny og midlertidig løsning, noe som har ført til ekstra utgifter.
Dataangrepet førte også til at KDD ser på revisjon av rutiner for saksbehandling på både ugradert og begrenset nett.
Sammen med Forsvarsdepertementet har KDD begynt arbeidet med å vurdere etablering av ny felles IKT-platform. Dette kan igjen føre til at det blir aktuelt å hurtiginnføre en ny sak- og arkivløsning for departementene. Da trengs nye planer, og for at prosjektet skal ha midler til å kunne innføre dette i departementene så raskt som mulig, blir det foreslått å øke bevigningen med 23,3 millioner kroner, til totalt 66,4 millioner.
Dette omfatter blant annet økte driftsutgifter til midlertidig e-postløsning og utvidet sikkerhetsovervåkning av DSS sin IKT-løsning.
(Are Thunes Samsonsen)
Regjeringen øker bevilgninger til Cyberforsvaret
12.05: Regjeringen foreslår å fortsette styrkingen av Cyberforsvaret for å modernisere Forsvarets IKT-infrastruktur og styrke evnen til å beskytte Forsvarets IKT, spesielt for å møte funnene i Riksrevisjonens rapport. Budsjettet til Cyberforsvaret i 2024 er foreslått til rett under 2,8 milliarder kroner, opp fra rett under 2 milliarder i 2023.
(Oskar Hope-Paulsrud)
55 millioner kroner til nødnett-forprosjekt
11.45: Regjeringa har i statsbudsjettet for 2024 satt av 55 millioner kroner til forprosjekt for nytt nødnett, les hele saken her.
(Håvard Fossen)
Katapult-ordningen får 26 millioner mer
11.37: Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til testfasiliteter i Katapult-ordningen med 26 millioner kroner.
Styrkingen skal benyttes til oppgradering av teknisk infrastruktur, maskiner og utstyr. Styrkingen skal også gå til en utredning av hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av Katapult-ordningen, arbeidet med en nasjonal satsing innenfor legemiddel-produksjon og arbeidet med vurdering av tilbudet til prosjekter innenfor automatisering og digitalisering.
(Are Thunes Samsonsen)
13,1 millioner til romvirksomhet
11.05: Fem millioner kroner foreslås til utvikling av et senter for jordobservasjon i Tromsø. Dette skal legge til rette for bruk av jordobservasjonsdata i offentlige virksomheter og næringslivet, særlig knyttet til grønn omstilling.
I tillegg foreslår regjeringen at det settes av 6,7 millioner kroner til Luftfartstilsynets og Statens havarikommisjons arbeid med tilsyn og tillatelser knyttet til oppskyting av satellitter fra Norge og undersøkelser av ulykker i romvirksomheten.
Regjeringen foreslår også at det settes av 1,4 millioner kroner til Norsk romsenters arbeid med programkontor for oppfølging av satellittbasert havovervåking.
(Are Thunes Samsonsen)
SSB får 6 millioner for videreutvikling av microdata.no
11.01: Microdata.no er en datatjeneste som gir ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler, godkjente forskningsinstitusjoner, departementer og direktorater online tilgang til detaljerte og koblingsbare mikrodata.
(Are Thunes Samsonsen)
140 millioner til nasjonalt forskningsnett
11.00: Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør med 140 millioner kroner i 2024 og i 2025 til å oppgradere det nasjonale forskningsnettet. Forskningsnettet er internettforbindelsen i kunnskapssektoren som gjør det mulig å drive relevant forskning, overføre store datamengder og bruke superdatamaskiner. Oppgraderingen skal sikre at Norge har en nasjonal nettilkobling til det internasjonale forskningsnettet med høy kapasitet og sikkerhet. Brukerbetalinger fra de tilkoblede institusjonene over 20 år vil dekke investeringskostnadene for å oppgradere forskingsnettet.
(Are Thunes Samsonsen)
ID-porten og andre digitale fellesløsninger får 4,4 millioner
10.58: Digitaliseringsdirektoratet har gjennomført et større moderniseringsarbeid av sentrale digitale fellesløsninger, som ID-porten. I 2024 blir det foreslått 4,4 mill. kroner til direktoratet sitt arbeid med ruste disse for vekst og forebygge digitale angrep.
(Are Thunes Samsonsen)
396 millioner til tilrettelagt innhenting
10.57: E-tjenesten får 396 millioner kroner til tilrettelagt innhenting. Prosjektet der E-tjenesten samler inn data fra elektronisk kommunikasjon over landegrensene.
(Oskar Hope-Paulsrud)
400 millioner til bredbåndsutbygging
10.45: Regjeringen vil bruke 400 millioner kroner på å bygge ut høyhastighets bredbånd i hele landet.
– Det legger til rette for bedre og mer effektive offentlige tjenester, et mer innovativt næringsliv og for desentralisering av arbeidsplasser, oppgaver og tjenester, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Satsingen på bredbånd økes med om lag 24 millioner kroner fra 2023.
Det settes også av 188 millioner til økt sikkerhet og beredskap i mobil- og bredbåndsnettet.
(NTB)
ID-porten og andre digitale fellesløsninger får 4,4 millioner
10.36: Digitaliseringsdirektoratet har gjennomført et større moderniseringsarbeid av sentrale digitale fellesløsninger, som ID-porten. I 2024 blir det foreslått 4,4 mill. kroner til direktoratet sitt arbeid med ruste disse for vekst og forebygge digitale angrep.
(Are Thunes Samsonsen)
200 millioner til Altinn
10.32: Altinn er basert på utdatert teknologi og tilfredsstiller ikke krav til sikkerhet og universell utforming. Digitaliseringsdirektoratet har i lengre tid arbeidet med å modernisere løsningen og ivareta krav.
Samtidig skal tjenester flyttes til Altinn fra Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Brønnøysundregistrene. I 2024 blir det foreslått 200 mill. kroner til dette arbeidet, av dette 78,5 mill. kroner til Digitaliseringsdirektoratet, 90 mill. kroner til Skatteetaten, 21,5 mill. kroner til Brønnøysundregistrene og 10 mill. kroner til SSB.
(Are Thunes Samsonsen)
Øker bevilgningen til dataspill med 10 millioner kroner
10.25: Regjeringen foreslår å øke bevilgning til dataspill med 10 millioner kroner. 7,5 millioner av dette skal gå til å styrke ordninger for utvikling og lansering av norske dataspill i Filmfondet, mens resten skal øke kompetanse og kunnskap om dataspill i NFI.
Daglig leder i Noneda, Sylvia Duerr, mener regjeringen løper fra løftene sine.
– Heller ikke denne gang vil regjeringen styrke bransjebyggende tiltak i spillnæringen, sier hun til Digi.
– Da denne regjeringen tiltrådte, lovet de å satse på bransjebyggende tiltak i dataspillnæringen. Spillnæringen har et stort potensial for vekst, men vi må løfte felles, kompetansehevende tiltak i bransjen selv, slik andre land har gjort, ikke bare satse på utviklingstilskudd til enkeltspill.
– Det er positivt at tilskudd til spillutvikling øker og at NFI får bedre rammevilkår, men regjeringen har hatt tre statsbudsjett på seg til å levere på løftene om en styrking av nettverkene i bransjen selv. Nå er jeg redd regjeringen rett og slett har løpt fra løftene sine til spillbransjen.
(Are Thunes Samsonsen)
35,5 millioner kroner økning til drift av politiets IT-løsninger.
10.10: Regjeringen foreslår å øke politiets tildeling til drift av IT-løsninger med 35,5 millioner kroner. De skriver at det er en hovedprioritering å sikre trygg og stabil drift av it-infrastrukturen for politet i 2024.
(Oskar Hope-Paulsrud)
Foreslår 100 nye studieplasser for IKT
10.05: Regjeringen foreslår 255 nye studieplasser i 2024. Hundre av disse studieplassene går direkte til studieplasser innen IKT.
(Oskar Hope-Paulsrud)
Øker arbeidet med digitalisering i barnehager og skoler med 40 millioner
09.50: Regjeringen foreslår å øke arbeidet med digital kompetanse og infrastruktur i barnehagene og skolene med 40 milloner kroner, totalt blir da budsjettposten på 85 millioner kroner i 2024. I pressemeldingen sier Kunnskapsminister Tonje Brenna (AP) at de trenger blant annet felles støttetjenester for personvern og universell utforming for læremidler.
– Framover skal vi også utrede hvordan vi skal møte utviklingen i kunstig intelligens, sier Brenna.
(Oskar Hope-Paulsrud)
267 milloner kroner til digitale satsninger innen helsesektoren
09.32: Regjerningen satser 267 millioner kroner på ulike digitale satsningsprosjekt innen helsesektoren. 150 milloner av disse går til helseteknologiordningen. Det er et satsingsområde for å øke farten på digitalisering og gi kommunene drahjelp for å onvestere i og ta i bruk helseteknologi. Kommunene kan søke om tilskudd for anskaffelser av digitale løsninger og hjelp for å komme i dialog med leverandører.
100 av millionene går til videre utvikling av digital samhandling i helse- og omsorgssektoren.
De gjenværende 26 millionene går til utprøving av et digitalt helsekort for gravide. Dette er noe som har blitt forsøkt flere ganger tidligere.
Innslagspunktet på ekstraordinær arbeidsgiveragift heves til 850 000
09:24: Regjeringen bekrefter at de i budsjettet øker innslagspunktet i arbeidsgiveravgiften på høye lønninger fra 750.000 til 850.000.
– Ved fremleggelsen av budsjettet for 2023 la vi vekt på at ekstra arbeidsgiveravgift var et situasjonstilpasset og midlertidig tiltak i en krevende tid. Vi har sagt at den skal fases ut, og starter nå arbeidet med å heve innslagspunktet til 850 000 kroner, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– 850.000 er bedre enn det var, men jeg forstår fortsatt ikke meningen med den ekstraskatten, som rammer IT-selskaper hardt, sier daglig leder Henrik Holum i konsulentselskapet Bspoke til Digi.
Les mer her: Omstridt skattebyrde svir: – Føler meg lurt av regjeringen
Nytt innslagspunkt er om lag 60 000 kroner høyere enn om innslagspunktet kun ble justert opp med forventet lønnsvekst, til om lag 790 000 kroner. Den økte beløpsgrensen på 850 000 kroner innebærer at færre arbeidstakere vil bli omfattet av den ekstra avgiften
Prosenttap anslås til om lag 1.8 milliarder kroner påløpt, hvorav 1,5 milliarder bokføres neste år.
(NTB,Marius Bråta Jørgenrud, Oskar Hope-Paulsrud)
Regjeringen setter av 150 millioner til teknologiutvikling
09.19: Regjeringen foreslår å sette av 150 millioner kroner til teknologiutvikling. Av disse 150 millionene går 100 millioner til utvikling av teknologi og digitale løsninger i statens vegvesen. Statens salg- og billettplattform Entur AS får de resterende 50 millionene.
– Digitalisering og bruk av ny teknologi bidrar til høg mobilitet, god samfunnstryggleik og beredskap, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (AP) i en pressemelding.
(Oskar Hope-Paulsrud)
1,6 milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak.
09.07: Regjeringen setter av 1,6 milliarder kroner til nye tiltak i 2024, det kommer frem i en pressemelding fra kommunal- og distriktsdepartementet. 1,6 milliarder er en økning på 20 prosent fra 2023.
– Dei nye tiltaka vil leggje til rette for forenkling og effektivisering i offentleg sektor, betre offentlege tenester til innbyggjarar og næringsliv og auka IT-sikkerheit, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i pressemeldingen.
(Oskar Hope-Paulsrud)
Midler til politiets IT-systemer
08.37: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil øke politibudsjettet med 500 millioner kroner. En hovedvekt av budsjettøkningen skal styrke det lokale politiet. En andel skal også sikre nødvendige utbedringer i politiets IT-systemer, melder NRK torsdag kveld.
(Marius Bråta Jørgenrud)
Ekspert om statsbudsjettet: – Burde ikke endre Norges Banks planer
08.20: – Dette var ganske som ventet og på linje med det Norges Bank hadde lagt til grunn, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, om statsbudsjettet.
– Selv om oljepengebruken øker med nærmere 40 milliarder er innretningen slik at det gir et ganske nøytralt bidrag til norsk økonomi. Dermed burde ikke budsjettet i seg selv bidra til noen endringer i Norges Banks planer, sier Olsen til NTB.
(NTB)
Regjeringen vil bruke 409,5 milliarder oljekroner i statsbudsjettet – en oppgang på 37,5 milliarder
08.06: Det framgår av hovedtallene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.
Hovedtallene ble publisert klokka 8 fredag, mens budsjettforslaget blir lagt fram klokka 9.
I budsjettforslaget for 2023 foreslo regjeringen å bruke 316,8 milliarder oljekroner. Dette ble økt med rundt 56 milliarder kroner, til 372,6 milliarder kroner, i revidert budsjett i mai i år.
Oljepengebruken er dermed på 2,7 prosent, litt bak handlingsregelen på 3 prosent.
(NTB, Oskar Hope-Paulsrud)
Vedum bekrefter at de starter nedtrapping av arbeidsgiveravgift
07.59: Finansminister Trygve Slagsold Vedum bekreftet i dag at de starter nedtrapping av økt arbeidsgiveravgift. Det sa finansministeren i Politisk kvarter, NRK Radio i dag morges. Digi skrev om lekasjen som NRK først omtalte torsdag.
(Oskar Hope-Paulsrud)
Vedum: På skattesiden er det flere ting jeg tror blir tatt godt imot
07:15: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum tror skattegrepene i statsbudsjettet vil bli tatt godt imot. Han varsler at det vil komme noen lettelser.
Det sa Vedum da han møtte pressen utenfor statsrådsboligen på Gimle i Oslo fredag morgen.
– Ting er litt lysere i år enn i fjor. På skatte- og avgiftssiden vil det komme noen lettelser, sa finansministeren.
– Men dette er gjort innenfor en ansvarlig og trygg ramme. Det vil ikke komme som noen overraskelse på de som jobber med å sette renten, sa han videre.
Han fortalte videre både enkeltmennesker og enkelte næringer vil merke endringene.
(NTB)
Dette vet vi på forhånd
07.00: I dag legges statsbudsjettet frem. På forhånd vet vi allerede at regjeringen har bevilget 1 milliard kroner til kunstig intelligens over de neste fem årene. Vi vet også at regjeringen bevilger 26 millioner kroner til utvikling av et digitalt helsekort for gravide. Og kutt men ikke fjerning av økt arbeidsgiveravgift, en avgift som blant annet IKT-Norge ønsker at skal fjernes.
Regjeringen øker også støtten til bredbåndsutbygging i kommersielt ulønnsomme områder for 2024 millioner kroner med 36 millioner kroner, til 400 millioner kroner.
(Oskar Hope-Paulsrud)
