181 millioner til IKT-grunnmur og cyberoperasjoner
Kl. 13.48: Regjeringen foreslår å styrke Forsvarets driftsrammer i 2025, blant annet med en styrking av grunnmur IKT og cyberoperasjoner 181,1 millioner kroner. Tallet inkluderer ikke Etterretningstjenesten.
Budsjettdokumentene spesifiserer ikke den totale summen for alle driftsmidler dedikert til IKT og cyberoperasjoner i Forsvaret.
_logo.svg.png){kind=logo}
Økningen i bevilgningene til Cyberforsvaret øker fra 2,77 milliarder kroner 2024 til 3,18 milliarder kroner, som er Forsvarets plan for 2025.
Etterretningstjenesten får en foreslått økt bevilgning med 494,9 millioner kroner og en total bevilgning på 4,3 milliarder kroner.
(Heidi Sævold)
Spør KI om statsbudsjettet
Lurer du på noe om statsbudsjettet? TU og Digis KI-chat svarer på dine spørsmål. (Denne chatten er nå stengt.)
Ser du etter reaksjoner?
Abelia og IKT norge reagerer på at regjeringen ikke følger opp digitaliseringsstrategien.
Tekna og Nito kritiserer manglende satsing på teknologi i statsbudsjettet.
Se tabelloversikt over nye digitaliseringstiltak nederst i saken.
Foreslår å fjerne omstridt arbeidsgiveravgift
13.34: Regjeringen foreslår å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023 på lønninger over 750.000. Dersom denne delen av budsjettforslaget blir stående, faller avgiften bort fra første januar 2025.
Regjeringen anslår at den ekstra avgiften kunne gitt staten inntekter på 12 milliarder i 2025. Det er penger som må hentes andre steder i budsjettet.
Upopulær avgift
Den økte arbeidsgiveravgiften på fem prosent traff IT-bransjen hardt.
De største utgiftene IT- og konsulentselskaper har, er til lønn, og med forholdsvis høye lønninger i bransjen henter staten en halv milliard ekstra bare fra IT-bransjen i 2023.
IT-bransjen meldte om sparekniv og færre ansettelser. For selv om den ekstra avgiften på fem prosent først slo inn etter at den ansatte hadde fått utbetalt 750.000 i lønn, merket IT-selskapene det godt på bunnlinja.
Enkelte selskap meldte at det spiste så mye som 25 prosent av overskuddet.
(Marianne Gjessing)
Fem millioner til digital inkludering av eldre
12.23: Regjeringen foreslår 19 millioner kroner til oppfølging av «Bo trygt hjemme»-reformen, inkludert fem millioner til Senteret for et aldersvennlig Norge for å styrke digital inkludering av eldre.
Gjennom arbeidet til Senteret for et aldersvennlig Norge (aldersvennlig.no) kan ulike aktører og samarbeidspartnere som pensjonistenes organisasjoner, KS og IKT Norge, bidra til bevisstgjøring rundt digital inkludering og bedre aldersvennlige løsninger.
(Heidi Sævold)
30 millioner mer til Entur
12.09: Entur, som legger ut data fra kollektivtrafikken og tilbyr reiseplanlegging og billettkjøp på tvers av norske kollektivselskap, får økt sine budsjetter med 30 millioner neste år, dersom budsjettforslaget står seg.
Samlet får Entur AS dermed nærmere 173 millioner i budsjett for 2025. Økningen er et av tiltakene for å nå målene i Nasjonal transportplan 2025-2036.
– Entur er en viktig aktør på nasjonalt plan. Selskapet utvikler og tilbyr løsninger for mest mulig komplett og sømløs reiseplanlegging og billettering til hele kollektiv-Norge.
Dette er en viktig oppgave, og derfor foreslår vi en kraftig økning i bevilgningen til selskapet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ifølge en pressemelding fra regjeringen.
(Marianne Gjessing)
Utsatt Ice-betaling gir Staten 887 frekvensmillioner
11.02: I 2025 forfaller betalingen av de 303,5 millioner kronene mobilselskapet Ice kjøpte frekvenser for under auksjonen av frekvenser i 700 og 2100 MHz-båndene i 2019. Dermed øker regjeringen posten for forventede inntekter fra frekvensauksjoner med det samme beløpet, fra 583,6 millioner i 2024 til 887,1 millioner i 2025.
Resten av inntektsposten er inntekter fra auksjonen av 2,6 og 3,6 GHz-frekvensbåndene til 5G i 2021, der det ble åpnet for at alle auksjonsvinnerne kunne betale for frekvensene over tid.
Regjeringen skal neste år auksjonere bort frekvenser i 26 GHz- og 1500 MHz-båndene, og skriver at det vil kunne komme inntekter fra denne auksjonen i 2025. Den mener imidlertid at det ikke er mulig å angi størrelsen på disse inntektene på forhånd.
(Per Helge Seglsten)
2,2 milliarder til felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet
11.00: I Forsvarsdepartementets budsjettforslag for 2025, ligger en investeringsfullmakt på hele 2242 millioner kroner på posten Program felles IKT-tjenester i departementsfellesskapet, endringstrinn 1,2 og 3.
Endringen, som blant annet innebærer en helt ny etat, DIO eller departementenes digitaliseringsorganisasjon, som skal være i drift fra 1. januar 2025, skal bidra til økt sikkerhet og konsolidering av drift og forvaltning av IKT-tjenester, mener regjeringen.
Prosjektets to første trinn har en kostnadsramme på 1,4 milliarder, og har blitt utsatt flere ganger. Nå legger regjeringen pengene til det tredje trinnet på bordet.
(Marianne Gjessing)
Øker bevligninger til digitaliseringstiltak med 700 millioner
10.58: Regjeringen foreslår å bevilge 2,3 milliarder kroner til digitaliseringstiltak i 2025. Det er en økning på 700 millioner fra i fjor.(Heidi Sævold)
100 nye studieplasser innen IKT
10.57: Regjeringen styrker kapasiteten ved norske universitet, med 100 nye studieplasser innen IKT.
De nye studieplassene blir fordelt til Universitetet i Oslo (20), Norges teknisk-naturvitskaplege universitet, NTNU (20), OsloMet - storbyuniversitetet (15), Universitetet i Sørøst-Noreg (15), Universitetet i Bergen (10), Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (10) og Universitetet i Agder (10).
(Heidi Sævold)
Digitalisering i barnevernet
10.52: Regjeringen foreslår å bevilge 28 millioner kroner til digitale løsninger som gir bedre støtte i saksbehandlingen i statlig barnevern, økt tilgang på nødvendig styringsinformasjon og bedre samhandling mellom aktørene i barnevernet.
(Heidi Sævold)
Viderefører medfinansiering av EU-programmet Digital
10.51: Norge deltar i EU-programmet DIGITAL med varighet fra 2021 til 2027, et investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv.
Midlene norske digitaliseringsprosjekter kan få gjennom programmet, forutsetter at prosjektene medfinansieres nasjonalt. I fjor var første år regjeringen sikret nasjonal medfinansiering på 20 millioner kroner. I budsjettforslaget foreslår Regjeringen å bevilge 20 millioner kroner til medfinansiering også for neste år.
Pengene går til oppfølging av de to norske innovasjonskonsortiene Nemonoor og Oceanopolis, som får 20 millioner kroner hver under EU-programmet Digital Europe, hvorav halvparten kommer fra EU og og halvparten fra den norske regjeringen.
Hver av de to konsortiene kan få inntil 1 millioner Euro i årlig støtte fra EU dersom Norge stiller med tilsvarende nasjonal medfinansiering.
(Heidi Sævold)
Vedum holder finanstale
10.49: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er akkurat ferdig med finanstalen i Stortinget, der regjeringen prioriterer trygghet, økonomisk vekst, sysselsetting og redusert ulikhet i 2025-budsjettet. De vil også styrke klima- og velferdstiltak. Teknologi fikk mindre oppmerksomhet, men ble nevnt i sammenheng med digitalisering av kulturarv, energieffektivisering og havvindprosjekter, samt nye regler for bruk av teknologi innen utdanning og arbeidsmarkedet.
(Marius Bråta Jørgenrud)
Datatilsynet får 2,7 millioner til økte driftsutgifter
10.42: Økningen er på 3,3 prosent, til totalt tett oppunder 85 millioner kroner.
Regjeringen foreslår også 1,5 millioner kroner til Datatilsynets arbeid med å styrke arbeidet med barn og aldersgrenser på sosiale medier. Dette inngår i de 85 millionene som er foreslått bevilget.
I 2023 hadde Datatilsynet inntekter på i overkant av 98,3 millioner kroner, i form av gebyr og tvangsmulkt fra blant andre Meta - en sak som også krevde store ressurser å forfølge, står det i statsbudsjettet.
(Are Thunes Samsonsen)
40 millioner til digitale fellesløsninger
10.39: Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til Digitaliseringsdirektoratet til deres arbeid med å styrke sikkerheten i ID-porten og andre digitale fellesløsninger som benyttes i viktige offentlige tjenester.
(Heidi Sævold)
Syv millioner mer til teleberedskap
10.37: Regjeringen foreslår å bevilge 195,1 millioner kroner til telesikkerhet og -beredskap. Det er litt over åtte millioner kroner - eller 3,8 prosent - mer enn i 2024-budsjettet, men 42,2 millioner mindre enn det som ble brukt på sikkerhets- og beredskapstiltak i telenettene i 2023.
Regjeringen skriver i budsjettproposjonen at det er behov for å styrke beredskapsevnen og gjøre ekomnettene mer robuste, blant annet på grunn av mer ekstremvær, endret trusselbilde og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon og digitale tjenester på tvers av alle sektorer.
Økningen i 2025-budsjettet er likevel under regjeringens eget anslag for prisstigningen i 2024, som er på 4,1 prosent.
(Per Helge Seglsten)
137,1 millioner til domstolene
10.34: Regjeringen foreslår å bevilge 137,1 millioner kroner til domstolene, som blant annet skal gå til å sikre stabil og sikker drift av IT-systemer, tilrettelegging for lyd- og bildeopptak, endring av domstolsstruktur og å sikre miminum to embetsdommere på hvert rettssted.
(Are Thunes Samsonsen)
Digitalt dødsbo
10.33: Regjeringen foreslår å bevilge 10,6 millioner kroner til Digitaliseringsdirektoratets arbeid med digitalt dødsbo som skal bidra til å forenkle prosessen etter dødsfall for arvinger og interessenter.
(Are Thunes Samsonsen)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet styrkes
10.30: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) forslås styrket med 42 millioner kroner, som skal legge til rette for økt nordisk-baltisk cybersikkerhetssamarbeid, økt evne til å forebygge og håndtere alvorlige cyberhendelser, samt økt evne til å gi råd, støtte og veiledning.
(Heidi Sævold)
415 millioner kroner til bredbåndstøtte
10.29: Regjeringen har satt av 415,6 millioner kroner til støtte der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut bredbånd. I 2024 var denne bevilgninga på 400 millioner kroner, altså en økning på 3,75 prosent, noe som kun kompenserer for prisveksten.
(Håvard Fossen)
Helsedata for 10 millioner
10.24: Regjeringen foreslår ti millioner kroner for å styrke samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet og universitetene for å utvikle bedre løsninger for overføring av helsedata. Målet er å gjøre norske helsedata enklere tilgjengelig for forskning og innovasjon ved å forbedre analyseinfrastrukturene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU.
(Marius Bråta Jørgenrud)
2,6 millioner til digital fullmaktsløsning
10.23: − I dag har ulike aktører, som Altinn, HelseNorge, NAV og banker, egne digitale fullmaktløsninger. Disse finnes på forskjellige systemer og har rom for forbedring. Derfor utvikler vi nå en ny, nasjonal brukerportal som vil gjøre det enkelt for innbyggerne å se og administrere sine fullmakter.
Det skriver regjeringen i en pressemelding. Til statsbudsjettet i 2025 foreslår de å øremerke 2,6 millioner til løsningen.
Som verge har du rett til å signere skriftlig på vegne av den du er verge for, med egen signatur. Det er likevel ikke mulig å bruke BankID på vegne av en annen. Mennesker som har vært under verge hele livet, får ikke BankID.
Dermed blir enkle ting, som å betale for Spotify-abonnement, kjøpe varer på nett eller vippse til venner, vanskelig. Kommunikasjon med offentlig sektor og banker blir vesentlig mer tungvint. Det gir også økonomiske ulemper, som dårligere rentevilkår, mener en familie som har valgt å melde offentlige myndigheter inn til diskrimineringsnemnda for mangelen i 2022.
Fullmaktsløsningen, som allerede er under utvikling hos Digitaliseringsdirektoratet, skal etter planen være klar i løpet av neste år.
− Dette er et stort skritt mot et mer inkluderende og tilgjengelig digitalt samfunn. Ved å gi pårørende og verger muligheten til å bruke sin eID på vegne av en annen, gjør vi det enklere for flere å få tilgang til offentlige tjenester, sier Karianne Tung ifølge pressemeldingen.
(Marianne Gjessing)
175 millionar til Helseteknologiordningen
10.21: Regjeringen vil styrke Helseteknologiordningen ved å øke bevilgningene med nesten 26 millioner kroner til totalt 175,8 millioner kroner i 2025. Ordningen gir insentiver til kommuner for investeringer i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi, og skal styrke norsk helsenæring. Helseminister Jan Christian Vestre og næringsminister Cecilie Myrseth understreker at dette skal bidra til bedre digitale løsninger, kortere ventetider, og muligheter for norske helsebedrifter både nasjonalt og internasjonalt.
(Marius Bråta Jørgenrud)
180 millioner til lønnsomme digitaliseringstiltak
10.12: Medfinansieringsordningen for samfunnsøkonomisk lønnsomme statlige tiltak skal gi bedre tjenester og en mer effektiv offentlig sektor. Regjeringen foreslår å øke rammen for ordningen med 39,5 mill. kroner, til totalt 180,1 mill. kroner. Det melder Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Ordningen forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet, som deler ut midlene etter en søknadsrunde.
(Marius Bråta Jørgenrud)
– Sikrer ferdigstilling, drift og forvaltning av framtidens Altinn
10.08: Regjeringen foreslår å styrke Altinn med totalt 379,7 millioner kroner. Midlene skal bidra til å gjøre plattformen sikrere, og sørge for en effektiv og fleksibel løsning for kommunikasjonen mellom offentlige etater, næringsliv og privatpersoner.
Av midlene skal 357,2 millioner kroner gå til investeringskostnader og 22,5 millioner kroner til drift og forvaltning til Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Statistisk sentralbyrå i 2025. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det vedtatt en kostnadsramme på 1 267 millioner kroner for hele programmet i programperioden ut 2026.
– Nå sikrer vi ferdigstilling, drift og forvaltning av framtidens Altinn. Med digitalisering skal vi gjøre livene til folk både enklere og bedre, og vi skal fornye og forbedre offentlig sektor. Fornyelsen av Altinn er en viktig forutsetning for å lykkes med det, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
(Heidi Sævold)
Nytt IT-system til Utlendingsdirektoratet
10:07: Utlendingsforvaltningen for 100 millioner til å starte arbeidet med å skifte ut utdaterte IT-systemer.
I 2022 ba UDI om to milliarder kroner til å skifte ut det utdaterte og aldrende systemet. Systemene var fulle av tettskrevne PDF-dokumenter, og umulig å modernisere, mener UDI og UNE. Viktige vedtak finnes ikke som strukturerte data.
Etter en omfattende konseptvalgutredning, er UDI nå klar for å starte utvikling. Programmet har en kostnadsramme på kostnadsramme på 2.065 millioner kroner i 2023-kroner, og det vil pågå til 2031.
(Marianne Gjessing)
20 millioner til Norsk helsearkiv og Nasjonalbibiloteket
10.05: Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket med 20 millioner kroner hver for å utvide digitaliseringsproduksjonen ved Norsk helsearkiv på Tynset og ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Dette vil gjøre at eksisterende infrastruktur utnyttes bedre og vil gi inntil 35 nye arbeidsplasser på Tynset og i Mo i Rana.
(Are Thunes Samsonsen)
Øker bevilninger til filmfondet
10.03: Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Filmfondet med 5 millioner kroner for å opprette en prøveordning under Norsk filminstitutt for tilskudd til innkjøp av dataspill og dataspill-lisenser. Målgruppen er barn og unge i offentlige rom og under offentlige arrangementer
(Are Thunes Samsonsen)
Tekna spent på om budsjettet svarer på digitaliseringsstrategien
08.52: For en uke siden ble en ambisiøs digitaliseringsstrategi lansert, med mål om å gjøre Norge "best i verden" innen 2030. Tekna-president Elisabet Haugsbø spør på LinkedIn om dette er realistisk. Før budsjettet legges fram er Tekna spent på hvordan regjeringen vil følge opp strategien.
(Marius Bråta Jørgenrud)
Dette vet vi på forhånd
07.59: NTB melder om en forhåndslekkasje på syv millioner kroner, som skal gå til å styrke tilsynsvirksomheten med sosiale medier og arbeidet med aldersgrense i sosiale medier.
(Oskar Hope-Paulsrud/NTB)
07.11: I dag legges statsbudsjettet frem. På forhånd vet vi at regjeringen har bevilget 1,3 milliarder kroner til ulike prosjekter som skal oppgradere forskningsutstyr. Vi vet også at regjeringen lover 40 millioner til kunstig intelligens-infrastruktur, der 20 går til tungregnekapasitet og 20 går til Nasjonalbiblioteket for å utvikle nasjonal grunnmodell på norsk og samiske språk.
Regjeringen øker midlene til forskning på kvanteteknologi med 1,5 millioner kroner.
Digitaliseringsminister Karianne Tung og barne- og familieminister Kjersti Toppe forteller i VG at regjeringen bevilger 2,6 millioner kroner til en egen digital plattform for fullmakter. Dette må sannsynligvis sees i sammenheng med arbeidet som pågår rundt elektronisk identifikasjon, noe du kan lese om i saken «Klar med handlingsplan for eID».
(Oskar Hope-Paulsrud / Håvard Fossen)
Energibehovet kan kuttes raskere ved bedre bruk av KI
