OSLO (digi.no): På konferansen Insight 2018 i regi av Evry, snakket statsministeren om hvordan hun mener Norge som teknologinasjon bør satse på det vi allerede er gode til.
– Det nytter faktisk ikke at vi er middels gode, sa statsministeren.
Når inntektene fra olje og gass blir mindre, mener Solberg at det er fire områder Norge skal satse på:
1. Kompetanse
Statsministeren mener at Norge er nødt til å sørge for at arbeidstakere får oppdatering av kompetanse og utdanning innenfor nye områder. Hun viste til at et av virkemidlene som tas i bruk, er det Høyre har kalt Kompetansefunn, som blant annet innebærer en ny belønningsordning for bedrifter som investerer i de ansattes kompetanse.
Hun viste også til at det er de store arbeidsgiverne som klarer å løfte kompetansen til de ansatte, mens de små og mellomstore ikke klarer det i like stor grad. I Norge er de fleste arbeidstakere ansatt i små og mellomstore bedrifter.
Og forskning og kompetanse er nøkkelen til nye arbeidsplasser, sa Solberg.
– Mange norske arbeidsplasser vil forsvinne på grunn av den teknologiske utviklingen. Men det er også sånn at teknologien skaper nye muligheter. Da må vi sikre gode muligheter for innovasjon og utvikling. Vår ambisjon er at det skal lønne seg å skape nye arbeidsplasser.
Hun sa derfor at regjeringen prioriterer næringsrettet forskning som skal muliggjøre nye teknologier og avanserte produksjonsprosesser.
- Eneste fysiske student på skolen: Inger-Lise studerer digital etterforskning.
2. Utdanning
Solberg kom også inn på det fremtidige behovet for flere norske IT-folk som kan jobbe med sikkerhet.
Og hun kalte realfagsutdanningene «de tunge veiene».
– Vi må faktisk ha flere nordmenn som går de tunge veiene.
På universitetsnivå er det et internasjonalt miljø, men Solberg mener miljøet er for internasjonalt, og at norske studenter som skal jobbe i Norge burde vært bedre representert.
– Det er viktig at mange flere unge tar den tunge realfagsveien i årene som kommer.
Fordi politiske prosesser tar tid, understreket Solberg at politikerne må stå for rammeverk, heller enn konkrete teknologiske løsninger.
- Skal få fart på koding i skolen: – Dette er et gigantisk gjennombrudd for oss.
3. Digitalisering av offentlig sektor
Det tredje punktet er at Norge fortsatt skal være ledende på digitalisering av offentlig sektor.
Da mener Solberg at noe av løsningen er tilstrekkelig store fagmiljøer innenfor stat og kommune. Hun sa at Norge er best i verden på digitalisering av offentlig sektor, men at mange synes det går for sakte. Hun lovte at tempoet på digitaliseringen skal opp.
I staten er det innført obligatorisk leder- og teknologiopplæring for alle lederteam i departementene og alle ledere i statens etater.
– For det er jo ikke sånn at du nødvendigvis ble leder av en statlig etat fordi du var god på det digitale og forsto teknologi. Selv om veldig mange av disse er menn i 50-årene, sa Solberg (57), og la til at også kvinner på 57 kan lære noe nytt.
Hun lovte også at alle offentlige systemer skal kunne snakke sammen, slik at innbyggerne bare skal bli bedt om å oppgi informasjon én gang.
Og staten som offentlig aktør skal være med på å legge til rette for norske arbeidsplasser gjennom innkjøp.
– Vi endrer måten staten gjør innkjøp på, til å ikke bare spørre om pris, men også løsning, slik at staten er med på å skape nye innovasjonsmiljøer i Norge, ny eksport og gode, norske arbeidsplasser.
4. Forvaltning av informasjonen om oss
Det fjerde Solberg lovte var at det offentlige skal forvalte datamateriale på en god måte, og bruke informasjonen til forskning og analyse.
Solberg mener at helseregisteret er unikt og kan gi viktig kunnskap om fremtiden. Der det tidligere var mange enkeltstående systemer i helsetjenesten.
– Det er faktisk ikke sånn at journalene må sendes i taxi, selv om den myten lever godt.
– Den største utfordringen er ikke at vi mangler data, men at vi i større grad må utnytte de mulighetene denne kunnskapen gir oss, sa Solberg, og nevnte nettopp bruk av kunstig intelligens som en del av løsningen.
- Revidert nasjonalbudsjett: Regjeringen ønsker flere kryptologer til Norge.
Solberg og Sophia
Statsministeren slo av en prat med AI-roboten Sophia et par ganger i løpet av konferansen.
Hun var ikke kjempeimponert over det Sophia klarte å si, men da statsministeren stilte seg opp ved siden av Sophia for en liten pressekonferanse, så det helt klart ut som Sophia var blid, positiv og ikke minst nikkende enig i alt statsministeren sa. Det så tydelig ut som at dersom Sophia hadde stemmerett, ville hun stemt Høyre.
Årsaken kan også være at Sophia er programmert til å etterligne ansiktsuttrykk hos mennesker, og at det er en annen person hun etterligner.
