Administrasjonsminister Victor Norman har lagt frem sin IKT-strategi for offentlig sektor. Den er prisverdig fokusert i sin tilnærming; den plukker ut noen få sentrale temaer, og fokuserer på rask og effektiv gjennnomføring av disse fremfor å lansere en rekke svakt begrunnende forslag.
Men til å være så fokusert på sentrale temaer, er IKT-strategien forunderlig ufokusert på konkrete tiltak for gjennomføring av temaene. En sammenhengende offentlig IT-arkitektur er nemlig nøkkelen til gjennomføring av samtlige tre foreslåtte temaer.
Victor Norman har et avslappet forhold til teknologi. Teknologien har bare betydning og interesse dersom det bidrar til målet. Av den grunn er det underlig at han ikke i IKT-strategien er klarere på målet, og hvilket bidrag IT har for å nå målet.
Målet
Målet er "modernisering" av offentlig sektor. "Modernisering" betyr her to ting. Den ene er å gjøre offentlig forvaltnings tidsriktig, moderne og effektiv i forhold til sitt "marked" - et begrep Victor Norman antagelig kjenner igjen fra sin fortid som økonomiprofessor. Markedet er privat næringsliv og den alminnelige samfunnsborger. Det innebærer å gjøre offentlig forvaltning bedre tilgjengelig og serviceorientert i forhold til dybde ("døgnåpen forvaltning" er et stikkord her), men først og fremst i forhold til bredde (integrerte tjenester på tvers av funksjonsskiller).
Et annet element av "modernisering" er effektivisering. Det kan enten bety lavere kostnader, eller mer og bedre tjenester for samme kostnad. Det er derfor meget betimelig at Norman - igjen - peker på gevinstrealisering som både en sentral drivkraft i gjennomføringen av IKT-tiltakene, og som et resultat av IKT-satsingen.
Middelet
Det forunderlige er at han ikke ser at en sammenhengende offentlig IT-arkitektur som tiltak er nødvendig for å realisere målet. Det er forunderlig av to grunner.
For det første fordi dette har vært påpekt siden Arilds tid - hvis noen tar poenget ;-) - senest gjennom den Statskonsult-rapporten fra sommeren 2002 som han henviser til som grunnlag for sine anbefalinger, og som er vedlagt IKT-strategien. Her sies det i klartekst: "Datautveksling og kommunikasjon på tvers av etats- og sektorgrenser er et problem på mange områder", og "samordning er …en forutsetning for å realisere målet om at brukerne ikke skal trenge å vite om hvordan det offentlige er organisert for å få tilgang til offentlige tjenester". Sagt med andre ord og mer rett frem - i offentlig forvaltning er det for mange småkongedømmer som kjører sitt eget løp mht. standardisering av datautveksling og kommunikasjon, til skade for målet for "moderniserings"-programmet.
Den andre grunnen til å være forundret er imidlertid ennå viktigere: Normans filosofi er: delegering internt i staten og desentralisering til ytre etat. Statens - den sentrale enhets - rolle er å "tilrettelegge rammebetingelser for tjenesteytende og utførende statlige sektore,r virksomheter og kommuner slik at disse kan utnytte IKT på en formålstjenelig måte". "Dette er kjernen i den foreliggende strategien".
Nettopp. Derfor trenger staten en myndighetsovergripende offentlig IKT-infrastruktur.
Hva er en sammenhengende, offentlig IKT-infrastruktur?
Med begrepet IKT-infrastruktur mener IKT-strategi-dokumentet "både teknologiske standarder, fysisk teknologi og samvirkende informasjonssystemer for landsomfattende elektronisk kommunikasjon".
Det er her man burde være klarere.
I prinsippet er en IKT-arkitektur et sett av elementer som skal sikre at den konkrete IKT-løsning kan tilfredsstille de lokale behov (for eksempel et dedikert fagsystem) innenfor rammene av den felles planlegging og datautveksling.
Mer teknisk innebærer en åpen IKT-infrastruktur:
Interoperabilitet, dvs. felles standarder for utveksling av informasjon. Interoperabilitet er en forutsetning for innovasjon, effektivitet og hurtig endring og tilpasning til nye regler og krav.
Sikkerhet skal sikre de lovmessige krav til overføring av informasjon, informasjonens sensitivitet, mottakers rimelige krav til sikker informasjonsbehandling, og det offentliges krav om effektiv saksbehandling og god service.
Bruk av åpne standarder er i relasjon til grenseflater for den informasjon som utveksles. Åpenheten går både på standarder for meldingsinformasjon, for grenseflater for beskrivelser og for åpen kildekode. Det er her forunderlig at IKT-strategien allerede på dette punkt peker på utviklingen av WebServices (slik den standardiseres gjennom W3C-samarbeidet, www.w3c.org), og ebXML (slik den standardiseres gjennom arbeidet i UN/CEFACT og OASIS www.ebxml.org, www.oasis-open.org), og åpen beskrivelsesteknikk slik den defineres av åpne standarder som UML, (se www.norstella.no), etc. Verdien av slike standarder er ikke teknisk art, men at det sikrer lengre levetid på eksisterende IT-investeringer og reduserer avhengigheten av leverandører.
I tillegg vil IKT-arkitekturen ha komponentene fleksibilitet og skalerbarhet - dvs. at systemene utvikles modulært, som letter utviklingen, kontrollen og gjenbruken av ulike deler av et IKT-system, samt at systemet kan endres når transaksjonsvolum, antall brukere økes/endres.
Hvorfor Åpen Infrastruktur?
Men hvorfor egentlig Åpen Infrastruktur? Her kommer det viktigste poenget slik det bør bli sett med "markedsøkonomen" Victor Normans øyne:
* Verdien av IKT-investeringer økes (bl.a. som følge av økt levertid og forbedret funksjonalitet)
* Risikoen for det enkelte IKT-prosjekt blir minimalisert (bl.a. blir oppfølgingen enklere og gjenbruksverdien større)
* IT-markedet blir mer fleksibelt og konkurransen øker (det fører til redusert avhengighet av enkelt-leverandører og billigere produkter/bedre tjenester).
Dette er de positive grunnene til at en bør velge å være konkret på hvorfor en skal ha en sammenhengende offentlig IT-arkitektur, dvs. en Åpen Infrastruktur. De negative grunnene er å slippe at hver enkelt etat fokuserer på å få oppfylt sine egne, suboptimaliserte funksjonelle behov til lavest mulig pris, og hvor IT-leverandøren optimaliserer løsningen ut fra sin arkitektur.
Konklusjon:
IKT-strategien burde klarere understreke den forretningsmessige, økonomiske, markeds- og konkurransemessige sammenheng mellom målet - "modernisering" av offentlig sektor gjennom delegering internt i staten, og desentralisering til ytre etat -, og bruk av IKT. Samtidig burde den være klarere med hensyn på hvorfor Åpen Infrastruktur derfor er det riktige virkemiddelet, og helt konkret på at det offentlige vil legge til grunn åpne standarder slik de er og blir utviklet gjennom internasjonale standardiseringsutvalg, og særlig med vektlegging på WebServices og ebXML, i tillegg til EDIFACT-standardene.
Men det er kanskje det man skal gjøre i neste omgang?
(NorStella arrangerer sammen med eforum, Abelia og HSH og Standard Norge et Åpent Møte torsdag 13.3. kl. 9.00 i Industriens og Eksportens Hus om IKT-strategien for offentlig forvaltning, se http://www.norstella.no).
