Elop skrev seg inn i historiebøkene da han i 2010 forlot en lederstilling i Microsoft og ble første toppsjef i Nokia uten finsk statsborgerskap.
Han skulle øke selskapets fornyelsestakt, og tok straks dramatiske grep, best illustrert med det berømte notatet om en brennende plattform (Nokias operativsystem Symbian) som de måtte forlate.
Kritikere har hevdet at han fire år senere serverte mobildivisjonen på et sølvfat til Microsoft. Under hans ledelse ble det finske industrieventyret redusert til en skygge av fortids storhet.
Kanadieren fikk bonus for jobben, og da han returnerte til Microsoft var han i en periode favoritt til å gå helt til topps som etterfølger etter Steve Ballmer. Den jobben fikk han som kjent ikke.
Derimot måtte han forlate programvaregiganten et par år senere, formelt begrunnet med at maskinvaredivisjonen han ledet ble slått sammen med Windows-divisjonen. Det skjedde i fjor sommer.
- Les også: Nokia bekrefter planer om mobil-comeback
Pendler til Australia
I dag melder Bloomberg at Stephen Elop (52) har fått ny jobb.
Det er australske Telstra Corp. som har hyret ham inn i en nyopprettet stilling, som direktør for teknologi, innovasjon og strategi. Han får plass i teleselskapets ledergruppe.
Han får ansvar for å lede strategiarbeidet som etter planen skal gjøre Telstra til et teknologiselskap i verdensklasse. Han vil pendle mellom USA og Australia og rapporterer direkte til selskapets administrerende direktør, Andrew Penn, ifølge kunngjøringen.
– Jeg har lenge anerkjent Telstra som en av de mest innovative og innsiktsfulle i telebransjen. Telstra har et sterkt kundefokus og en villighet til å investere i avanserte produkter og tjenester, uttaler Stephen Elop.
Nylig tok han imot en rådgivende stilling ved McMaster University i Ontario i Kanada, der han også i sin tid tok utdannelse i informatikk og ledelse. Samme universitet utpekte ham i 2009 til æresdoktor. I den rollen skal han holde to forelesninger for studenter årlig.
Telstra er Australias største teleoperatør målt både i abonnementer og dekning. De var landets telemonopol fram til privatiseringen på 1990-tallet. I nyere tid har Telstra varslet en økt satsing internasjonalt.
I hjemlandet oppgir de å ha 16,9 millioner mobilabonnenter, 7,2 millioner kunder på fasttelefoni og 3,3 millioner bredbåndskunder.
Her til lands vil noen huske at det norske søkeselskapet Fast Search & Transfer i 2006 bokførte en intensjonsavtale med Telstra, som aldri ble noe av. Det førte til at Økokrim senere siktet ledere i Fast for regnskapsjuks, noe som endte med domfellelse.
