Kart er en en populær type innhold på weben. En rekke aktører, både i Norge og utlandet, tilbyr tjenester som kombinerer kartdata med alt fra ruteplanlegging og flyfoto til Wikipedia-artikler og oversikter over hvor den nærmeste puben befinner seg.
Felles for nesten alle disse tjenestene er at de drives av kommersielle aktører som ønsker å tjene penger på tjenestene, enten gjennom salg av interessepunkter, annonsert eller gjennom annen trafikk tjenestene genererer.
De siste par årene har det vokst fram en karttjeneste som er basert på frivillige krefter, nemlig OpenStreetMap. Alle som kjenner til Wikipedia vet at frivillige krefter kan være en stor styrke. På stadig flere språk er Wikipedia de ledende leksikonet målt i antallet artikler.
Selv om kritikerne hevder at Wikipedia er altfor lett å manipulere og at man ikke kan stole på innholdet der, siden alle og enhver kan endre det, har tester vist at Wikipedia jevnt over har god kvalitet på innholdet, også sammenlignet med kommersielle leksika som Encyclopedia Britannica.
Den største fordelen til Wikipedia er likevel at artiklene oppdateres svært raskt når noe skjer. For eksempel kan man allerede lese om flyangrepene fra Israel mot Gazastripen og om gjenopptagelseskommisjonen som avviste å gjenoppta Arne Treholts sak.
Den samme smidigheten preger også karttjenesten OpenStreetMap. Selv om tjenesten på ingen måte er like kjent som Wikipedia, har omtrent 20.000 frivillige bidratt med kartdata i løpet av 2008. Dataene kan tegnes inn ved hjelp av en ganske enkelt brukergrensesnitt, men tjenesten støtter også GPS-sporing og bulkimport av data. Flere institusjoner har dessuten donert kartdata til OpenStreetMaps.
Kartdata er nemlig ikke statiske. Spesielt gjelder dette veier. Veier bygges, fjernes, skifter navn og flyttes hver eneste dag. Da er ikke alltid en årlig oppdatering eller enda sjeldnere tilstrekkelig for å gi et korrekt bilde. I tillegg mangler mange kart detaljer som kan være av interesse for brukerne.
Bildet nedenfor viser en sammenligning av hvordan OpenStreetMap og Google Maps viser et område i Oslo. Begge har detaljer som mangler hos den andre. Men med OpenStreetMap kan brukeren selv gå inn og legge til det som mangler.
Sammenligningen for Oslo er tilgjengelig her, sammen med tilsvarende sammenligninger for alle verdens hovedsteder. Flytter man rundt i Google Maps-kartet, vil OpenStreetMap-kartet ved siden av vise nøyaktig det samme området.
Med 20.000 bidragsytere i 2008, har selvfølgelig kartdataene i OpenStreetMap blitt betydelig oppdatert. Animasjonen nedenfor, som er laget av britiske ITO World, gjengir en kronologisk oversikt over endringene som er blitt gjort det siste året.
OSM 2008: A Year of Edits from ItoWorld on Vimeo.
Fra desember i 2007 til desember i 2008 har antallet sporingspunkter i databasen vokst fra 200 millioner til over 750 millioner.
OpenStreetMaps databaser inneholder derfor etter hvert en anseelig mengde med data. Selv om ikke all statistikken på denne siden er helt oppdatert, kan man blant annet se at kartene per juni i fjor dekket nesten 22,5 millioner kilometer med veier, drøyt 69.000 parkeringsplasser og 28.000 bensinstasjoner. På andre områder var det tynnere med data. For eksempel var det ikke registrert mer enn 170 postkontor eller 122 bilutleiesteder. Så mye arbeid gjenstår fortsatt.
Denne siden, som derimot er helt oppdatert, viser hvor mye GPS-data som har blitt lastet opp av enkeltbrukere. Norske Petter Reinholdtsen ligger på sjetteplass. Han er kanskje mest kjent for å være leder i NUUG (Norwegian Unix User Group).
OpenStreetMap drives OpenStreetMap Foundation, som har ansvar for driften og finansieringen av tjenesten. Stiftelsen har som visjon å skape og tilby frie, geografiske data, slik som veikart, til alle som ønsker dem.
Inntektene er basert på donasjoner. Donasjonene inkluderer også data, maskinvare og båndbredde. Blant donorene finner man blant annet MultiMap, Google, Yahoo, Cloud Made og ITO World. Webserverne er knyttet til Internett via Janet, det britiske nettverket for utdanning og forskning.
