Den siste uken har det gått en opphetet debatt mellom FriProg-senterets Christer Gundersen og Software Innovations strategidirektør Halvor Walla. Dette innlegget er et svar til Wallas siste innlegg, som du kan lese her: Et religionsspørsmål.
DEBAT: Vel… dette var sterke saker. Det er ikke ofte jeg er i en IT-debatt med noen som påberoper seg evnen til å lese mine tanker og følelser. Denne vandringen over i det paranormale kan jo gjøre alle og enhver litt usikker på om Halvor Walla er direktør i et programvareselskap eller en engleskole.
Wallas usakligheter og mitt forsøk på spøk til side: Jeg var noen minutter i tvil om jeg skulle skrive et tilsvar på Halvors tekst men konkluderte raskt med at dette er en god anledning til både å kommentere saken og debattformen til Walla. Dette handler ikke om Halvor Walla, men om at denne måten å diskutere på hindrer en god debatt rundt viktige temaer.
Jeg er usikker på hva Walla prøver å oppnå ved å begynne å snakke om min «emosjonelle reaksjon» og «min religion» men jeg har registrert i kommentarfeltet på saken at noe mener dette er et forsøk på å redusere min troverdighet. Hvis dette skulle være tilfelle vil jeg karakterisere det som et billig retoriske grep og et dårlig forsøk på hersketeknikk. Her mener jeg Halvor også undervurderer leserne på digi.no. Vi må kunne forvente bedre av en som er toppleder hos Software Innovation og styremedlem i IKT-Norge. Den våkne leser vil forresten legge merke til at jeg brukte ordet «hvis» i setningen over. Dette er et forbehold jeg tar ganske enkelt fordi JEG ikke kan lese Wallas tanker eller følelser.
Jeg registrerer forresten at Halvor nok en gang bruker anledningen til å reklamere for prosjektet FOT, et prosjekt jeg har hørt bare bra ting om. Det jeg derimot er litt usikker på er om Walla gjør dette prosjektet og KS en tjeneste eller en bjørnetjeneste ved å dra disse inn i en artikkel hvor han så til de grader lar de verbale kraftsalvene dominere. All reklame er jo ikke god reklame... eller?
Halvor skriver følgende om prosjektet FOT: «Kostnadene deles, ikke bare mellom de seks kundene, men mellom mange hundre andre offentlige virksomheter over hele Skandinavia.»Argumentet om kostnadsdeling kan brukes både om lukket og fri programvare. Det er allikevel mange viktige forskjeller mellom modellene.
En viktig forskjell er at det i prosjektet som Halvor referer til ikke nødvendigvis er kostnadene som deles. Prisen den enkelte betaler er basert på hva selgeren til en hver tid kan få for programvare, og ikke hva det koster å utvikle og vedlikeholde programvaren. Noen andre viktige forskjeller er eierskap til programvaren, friheten til å bytte leverandør og mulighet til å fritt kunne dele kildekoden med andre. Dette er egenskaper du finner i fri programvare men ikke i lukket. For mange er dette viktig, for andre ikke. Her skriver Halvor Walla faktisk om saken og da har jeg ingen problemer med å se hans argumenter, selv om vi er langt fra å være enig.
Dette er ikke en debatt som handler om at alle må bruke fri programvare alltid, men om at IT-ledere skal gjøre riktig valg med utgangspunkt i sine behov. Vi i Friprogsenteret kritiserer i min første kronikk uttalelser fra to IT-ledere som fremmet feilaktige påstander om fri programvare.
Når Walla med dette som utgangspunktet begynner å bruke ord som «troende og hedninger» og «religionsspørsmål» er han så langt unna sakens kjerne at det kan være vanskelig for noen å huske den opprinnelige diskusjonen. I den forbindelse kom jeg til å lure på hva Walla ville gjort hvis noen gjentatte ganger fremmet usanne påstander om programvaren til Software Innovation. Vi kan gjennomføre en enkel test ved å bytte ut begrepet fri programvare med noen produktnavn fra lukkede leverandører. Dette er da en omskrivning av påstandene fra IT-lederne i mitt opprinnelige eksempel hvis noen fortsatt er i tvil.
Vi kan se for oss at en IT-leder i et intervju med digi.no for følgende spørsmål: «Bruker dere noe Microsoft eller systemer fra Software Innovation?»
Hun svarer: «Nei det begrenser seg til Internet Explorer og den type. Vi skal jo sørge for en effektiv leveranse vet du. Det skal være sikkert og trygt. Av hensyn til standardiseringskrav og kompetansetilgjengelighet har vi i stor grad valgt å legge oss på plattformene til markedsledende leverandører, som Java, Linux fra Redhat og MySql.»
Vi kan videre se for oss at det i ettertid viser seg at den samme IT-lederen faktisk bruker Sharepoint på sine nettsider og Public 360 fra Software Innovation som arkivsystem. I det opprinnelige eksemplet brukte IT-lederne fri programvare på sentrale systemer uten tilsynelatende å vite om det. Jeg er faktisk ganske sikker på at det ikke hadde tatt langt tid før Halvor Walla hadde kontaktet redaksjonen hos digi.no for å få publisert et relativt tydelig motsvar. All erfaring tilsier at Walla ville kunne gjort dette uten å bli beskyldt for å bedrive «religionskrig.»
Jeg vil så bare avslutte med å understreke at det for oss i Friprogsentert er utrolig moro å se utviklingen som fri programvare har fått de siste årene. Både innenfor offentlig sektor og internasjonalt. Peter Hidas og Gartner har følgende prognose: «I 2016 vil minst 95 prosent av alle it-organisasjoner bruke ikke-trivielle OSS-elementer i sine virksomhetskritiske applikasjonsporteføljer». I dag ligger andelen rundt 80 prosent. Dette er prognoser og tall som viser med all tydelighet den utagerende debattformen som Walle er en representant for ikke nødvendigvis er så veldig effektiv. Halvor kan derfor ta det veldig rolig med tanke på hans egen evne til å skape en «emosjonell reaksjon» hos undertegnede.
Christer Gundersen er seniorrådgiver offentlig sektor i Friprogsenteret.
Les også:
- [14.12.2012] Et religionsspørsmål
- [13.12.2012] – Han er historieløs
- [12.12.2012] Myter om standard programvare
