Storbritannia får nå en kraftig smekk over fingrene for sitt program for masseovervåking av elektronisk kommunikasjon på internett.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg konkluderer med at det britiske etterretningsprogrammet har krenket menneskerettighetene på flere punkter.
Det skyldes spesielt at Storbritannia ikke har gjort nok for å beskytte journalister og deres kilder.
Mangelfull filtrering
Masseovervåkingen er ikke ulovlig i seg selv, understreker domstolen i Strasbourg.
Men overvåkingen er gjort på en slik måte at privatlivets fred, som er sikret gjennom menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, ikke har fått tilstrekkelig vern.
Domstolens begrunner dette med at Storbritannia ikke har gjort nok for å sikre uavhengig tilsyn med hvordan etterretningen har filtrert kommunikasjonen og valgt ut hvilke deler av den som skal undersøkes nærmere.
Står opp for kildevernet
Storbritannia felles dessuten for brudd på artikkel 10, som sikrer ytringsfriheten.
Dette begrunnes med at Storbritannia har gjort for lite for å sikre at overvåkingen ikke fører til krenkelser av journalisters kildevern. Faren for å bli avslørt kan føre til at kilder vegrer seg mer for å snakke med journalister, påpeker domstolen, som derfor mener at ytringsfriheten er truet.
Dommen er avsagt under dissens. Den kan bli anket til domstolens storkammer.
Snowden-avsløringer
Det er en gruppe journalister og menneskerettighetsaktivister som står bak klagen.
Saken bygger på opplysninger fra Edward Snowden, som i 2013 avslørte programmer for masseovervåking i både Storbritannia og USA.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ble også bedt om å vurdere programmet for informasjonsutveksling mellom britisk og amerikansk etterretning, men der er domstolens konklusjon at menneskerettighetene ikke er krenket.
Domstolen påpeker samtidig på at ny lovgiving har kommet på plass i Storbritannia i ettertid. Domstolen har ikke vurdert om de nye lovene er i samsvar med menneskerettighetene.
Advokat Jon Wessel-Aas har tidligere uttalt til Rett24 at saken kan få betydning for Norge.
– Ikke minst for hvilke rettslige rammer som gjelder når den norske regjeringen vil innføre et såkalt digitalt grenseforsvar her i Norge.
