Styresmaktene i Los Angeles, Californias største by, planlegger et ambisiøst bredbåndsregime som vil sikre alle byens husstander og bedrifter tilgang til bredbånd med kapasitet på én gigabit/s.
Ifølge Ars Technica vil byen neste måned komme ut med et anbud hvor de inviterer utbyggere til å trekke fiber, eller annen bredbåndsteknologi, til hver av de 3,5 millioner husstandene i byen samt til de mange bedriftene.
Dette vil koste et sted mellom tre og fem milliarder dollar, 18 og 30 milliarder norske kroner. Men hvordan skal en storby som Los Angeles klare å betale dette? Det skal de ikke.
Hele planen er å gi en aktør rett til å bygge ut – og dekke kostnaden selv mot å eie nettet. Faktisk forventer Los Angeles at utbyggeren som eventuelt vinner anbudet selv skal dekke kostandene byen har med å tilrettelegge for infrastrukturen.
Den typiske bredbåndslinjen til husstander i LA er i dag på mellom 5 og 50 Mbps. For bedrifter er det selvsagt mulig å få høyere hastigheter, men prisen er selvsagt høyere. Dersom LA lykkes med å lokke en aktør til å bygge ut infrastrukturen er håpet at prisen på raske linjer vil falle, og gjøre det mer attraktivt for bedrifter å drive fra byen, samt for privatpersoner å bli boende.
De som vinner et eventuelt anbud vil også måtte levere gratis linje med kapasitet på mellom 2 og 5 Mbps (med mulighet for å subsidiere med reklame), mens de kan ta betalt for raskere linjer. Utbyggeren vil heller ikke få krav til å levere TV eller teletjenester, selv om flere nok vil være interessert i å bundle dette inn.
Steve Reneker, som leder Los Angeles Information Technology Agency, sier til Ars Technica, at tilbyderen vil måtte åpne nettet for andre leverandører på grossist-nivå, slik at det ikke oppstår monopol. Men håpet er at anbudet vil være så attraktivt at nettleverandører vil kaste seg på for å få tilgang til flere millioner husstander og bedriftskunder. Dessuten vil nettet, med tilhørende tjenester, også få byen Los Angeles som kunde.
Anbudet vil ikke bare gjelde fiber, som uansett vil være en viktig bærebjelke i en eventuell ny infrastruktur, men også mobilkommunikasjon og hostingtjenester. I samme anbud vil byen også legge inn en konsolidering av sine 24 eksisterende datasentre, for å «sukre dealen» tilstrekkelig for at aktørene vil legge inn interesse.
Det vil imidlertid ta noe tid før en eventuell utbygging kan skje: Bystyret i Los Angeles skal ta endelig stilling til anbudsteksten, noe som kan skje i løpet av året. Deretter vil anbudsperioden vare i tre måneder, før man går i forhandlinger med eventuelle tilbydere.
Spørsmålet er om dette kunne vært en ide for norske byer og eventuelt den norske staten. I dag er rådende politikk at markedet ordner opp selv: Bedrifter som Telenor, Broadnet og andre kan trekke linjer hvor de vil (etter å ha søkt kommunen om å få grave). De stedene hvor det ikke er tilstrekkelig kommersielt grunnlag kan eventuelt søke om støtte fra fylkeskommunen, som igjen har fått statlige tilskudd for å bygge ut nettet.
Å gi en aktør et «naturlig monopol », men med krav om å åpne nettet for andre tjenestetilbydere på markedsmessige betingelser, kan kanskje være noe for regjeringen Solberg å diskutere? Noe må uansett regjeringen, som har som ambisjon om å gi 1 Gbps linje til «alle» i løpet av de neste fire årene, finne på.
