IT-pioneren og ingeniøren Gene M. Amdahl er død av lungebetennelse, 92 år gammel. Han sovnet inn ved et pleiehjem i Palo Alto i California tirsdag denne uken.
Det er kona Marian Amdahl som opplyser dette til amerikansk presse. Ektemannen har de siste fem årene blitt behandlet for Alzheimer.
Stormaskinens far
Dr. Amdahl spilte en avgjørende rolle for IBM tidlig på 1960-tallet, og var sjefsarkitekten bak System/360, tidenes mest suksessrike stormaskin, det vil si familie av stormaskiner.
Thomas Watson Jr., som var styreformann og toppsjef i IBM under selskapets viktigste vekstperiode, da de utviklet seg fra å være leverandør av hullkort- og skrivemaskiner over i den moderne datamaskinæraen, erklærte i 1964 at Amdahl var den nye stormaskinens «far».
Samme året innledet S/360 en revolusjon innen databehandling og moderne forretningsdrift. Det var det til da største privatfinansierte kommersielle prosjekt noensinne. Mer enn 60.000 ansatte deltok i arbeidet som i utvikling alene kostet 750 millioner dollar, samt ytterligere 4,5 milliarder dollar i produksjonskostnader. Her kan du lese et historisk tilbakeblikk >>
Arkitekturen bak ligger fortsatt til grunn for stormaskiner. Selv dagens System z-maskiner har en viss bakoverkompatibilitet med S/360 på applikasjonsnivå.
Allerede i 1965 ble Amdahl utropt til «fellow» i IBM. Det er en ærestittel og anerkjennelse som er ytterst få forunt.
– Ekstremt dyktig
Per Fremstad (71) er selve nestoren på stormaskin i Norge.
– Amdahl var en enormt dyktig tekniker. Veldig, veldig, veldig dyktig. Det gikk viden ord om ham. Det var også grunnen til at han sluttet i IBM. Det ble aldri noe uvennskap, men det ble uenighet om hvordan man skulle gå videre. Han klarte ikke å overbevise IBM om sine tanker og meninger. Da startet han sitt eget selskap. Det ble et svært suksessrikt, sier Fremstad som nå er pensjonist til digi.no.
Fremstad har selv jobbet for Amdahl, før han begynte i IBM. Det ble mange turer til Sunnyvale i California der Amdahl hadde sitt hovedkvarter, husker han.
Klonet IBM
Gene Amdahl selv forlot Store blå i 1970 med bakgrunn i at han ikke fikk gjennomslag for ideene sine. Resultatet var at han startet Amdahl Corporation, som konkurrerte direkte med IBM. Deres stormaskiner, i realiteten kompatible IBM-kloner med røde fargedetaljer, innledet en aggressiv priskrig med IBM.
Amdahls maskiner kunne kjøre den samme programvaren som IBM, men raskere og til en lavere pris.
– De produserte maskiner som var plug-kompatible, helt kompatible med IBM-utstyr. Det var også derfor de ble veldig suksessrike. Særlig gjennom slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet konkurrerte de hardt med IBM, noe begge selskapene hadde stor suksess med. Konkurransen gjorde at dette ga fordeler for hele IT-bransjen. Husk at fra 1975 og fram til 1982 var verden helt dominert av stormaskin, det fantes ikke noe annet, sier Per Fremstad.
Ifølge ham var Amdahls store betydning at det ble konkurranse i markedet.
Kaffekopp til 1 milll. dollar
Det blir hevdet at røde kaffekopper, utstyrt med Amdahls logo, var et smart markedsføringstriks verdt én million dollar stykket. Det skal ha tilsvart prisreduksjonen IBMs selgere ble nødt til å tilby hvis de kom over kunder som kjente til alternativet.
Amdahl sto lenge sterkt i Norge, dels som følge av Gene Amdahls norske avstamning, og dels på grunn av oppsvinget i oljeøkonomien på 1970-tallet, skrev Dagens Næringliv tilbake i 1988 under et oppslag med overskrift «Gjøkungen i IBMs reir».
Den første superdatamaskinen som kom til Norge ble levert av Amdahl til en bedrift på Notodden i 1985. Behovet for tallknuseren skyldtes delvis et behov for datakraft tilknyttet nettopp oljevirksomhet. Den gangen hadde Amdahl også et eget norsk datterselskap, Amdahl Norge A/S. Prisen for herligheten var på svimlende 70 millioner kroner.
Amdahl Corporation hadde på høyden over 10.000 ansatte og en årsomsetning på mer enn 2 milliarder dollar. Selskapet ble kjøpt opp av Fujitsu i 1997.
Norske aner
Gene var etterkommer av norske immigranter til USA, som i 1857 forlot slektsgården Amdahl i Tysvær kommune, Rogaland.
Han besøkte Norge ved flere anledninger, men kontakten med sine norske slektninger ble først etablert i 2005. Tre år senere besøkte Gene og kona Marian gården på Vestlandet for første gang.
Wikipedia-artikkelen om ham har et bilde av ekteparet med amerikanske og norsk flagg foran slektsgården fra dette besøket i 2008. Ellers er det kjent at Gene Amdahl hadde foreldre av både norsk og svensk avstamming.
– Jeg kjente ham ikke personlig, men tror han snakket et skandinavisk språk, men er usikker på hvilket, forteller Per Fremstad, som jobbet for Amdahl Norge i to-tre år før han ble IBM-er resten av karrieren.
Ga IBM knallhard konkurranse
Stormaskinpioneren Amdahl nøyde seg heller ikke bare med å lage prisgunstige IBM-kloner. På flere områder var Amdahls maskiner bedre.
– Amdahl ville lage det absolutt kraftigste du kunne produsere og det nyeste av teknologi.
– Selv om det aldri ble uvennskap, så var han kanskje brysom for IBM?
– Joda, det er klart. Det ble brysomt. Noen ganger fant han på ting IBM selv ikke hadde funnet på. Spesielt gjelder det virtualiseringsteknikken. Vi i IBM holdt på med VM. Men så gjorde Amdahl et knep som var veldig suksessrikt. Det var i 1985-1986. Knepet var at han greide å partisjonere en stormaskin i mer enn én virtuell maskin, noe som konkurrerte direkte med IBMs VM og som hadde noen egenskaper som var bedre enn å kjøre IBMs virtualiserte maskiner.
– Dette er nesten hemmelig, men det vi gjorde da var å lage om VM slik at vi kunne dele opp maskinen i flere fysiske biter. Det var det vi gjorde, og det som brukes fortsatt overalt hvor det er stormaskin i dag.
Fremstad snakker om hypervisoren PR/SM (uttales prism) som IBM introduserte i 1988, og som den dag i dag er sentral i selskapets stormaskiner, med støtte for opptil 85 logiske partisjoner.
FUD og Amdahls lov
Gene er opphavsmannen til Amdahls lov, som er en kjent tese innen dataprosessering.
Han er også mannen bak begrepet FUD - «Fear, Uncertainty and Doubt», i hvert fall den definisjonen av begrepet slik det forstås i dag. Gene Amdahl er blitt tilskrevet følgende sitat fra 1975:
– FUD is the fear, uncertainty, and doubt that IBM sales people instill in the minds of potential customers who might be considering Amdahls products.
FUD er et negativt ladet begrep, nært beslektet med propaganda, som typisk blir brukt om større bedrifter eller monopolister som forsøker å så frykt, usikkerhet og tvil om en konkurrerende virksomhet, som ledd i en markedsføringsstrategi.
Vi lyser fred over Gene Amdahls minne.
Association for Computing Machinery (ACM) har også skrevet minneord.
Kilder: New York Times, IBM, Bloomberg, Ryfylke Lodge Info (medlemsblad januar 2010), Dagens Næringsliv (19.05.1988), Aftenposten («Superdatamaskin til Notodden», 18.06.1985)
