«Alvorlig og uheldig». Slik oppsummerer komitéleder Martin Kolberg (Ap) innrømmelsene fra de tidligere Telenor-toppene Jon Fredrik Baksaas og Svein Aaser om at de ikke fortalte alt de viste om Vimpelcom-saken da de var innkalt til høring i mai.
– Jeg blir nesten litt trist av det hele, for det er ikke sånt vi normalt opplever i Norge, sier Kolberg til NTB.
Les også: Bekymret over milliardregning til Vimpelcom
– Ført bak lyset
Komiteen vil foreløpig ikke opplyse om hvem som må stille i høringen, men det er nærliggende å tro at både den tidligere Telenor-sjefen og den tidligere Telenor-styrelederen må holde av dagen.
Datoen for høringen er ennå ikke bestemt, men Kolberg sier komiteen håper å få den gjennomført før jul.
Venstres representant i komiteen, Abid Raja, mener det må få alvorlige konsekvenser dersom det viser seg at de to har holdt informasjon tilbake for Stortinget. Komiteen har imidlertid ingen sanksjonsmuligheter overfor andre enn ansvarlig statsråd, i dette tilfellet næringsminister Monica Mæland (H).
Raja sier det uansett vil være ubehagelig nok for Telenor-toppene, dersom de blir dratt inn igjen til Stortinget for å forklare seg på nytt.
– Hvis Stortinget så i forlengelsen av dette skulle fatte beslutning om at man bevisst har fått framlagt uriktige opplysninger fra navngitte personer, så tror jeg det vil oppleves veldig tungt for disse personene. De vil i så fall gå inn i historien som de personene som løy til Stortinget, sier Raja til NTB.
Han er selv klar på at han mener Stortinget ble ført bak lyset av Telenor i forrige høringsrunde.
«Telenor Way»: Millionbonus til Baksaas
Vurderer statsråden
Martin Kolberg sier det viktigste for komiteen nå er å få kartlagt hva departementet gjorde og ikke gjorde i saken.
– Når det nå viser seg at heller ikke departementet har fått alle opplysninger, så er det grunn til å spørre: Gjorde de nok for å skaffe seg dem, sier Kolberg.
Han sier det gjenstår å se hva slags konsekvenser saken kan få for Monica Mæland, men understreker samtidig at han ikke har «en brodd» mot statsråden.
Det var fredag forrige uke at Mæland fastslo at hun ikke lenger hadde tillit til Telenors styreleder Svein Aaser etter hans håndtering av Vimpelcom-saken. Aaser trakk seg på dagen.
Mæland opplyste at hun hadde fått ny informasjon som hun mente både hun selv og kontrollkomiteen på Stortinget burde fått langt tidligere.
Så du denne? Norsk IT-plattform rykker inn i Sverige
Ønsker åpen høring
Av hensyn til etterforskningen er de nye opplysningene foreløpig hemmeligstemplet, men de synes å omfatte mulig korrupsjon da Vimpelcom skulle etablere seg i Usbekistan, samt Telenor-ledelsens vurderinger i forbindelse med ekspansjonen.
Det delvis Telenor-eide selskapet Vimpelcom er under etterforskning for korrupsjon i en rekke land i forbindelse med kjøp av mobillisenser i Usbekistan.
Martin Kolberg sier komiteen ennå ikke har tatt stilling til om høringen skal være lukket.
Michael Tetzschner, Høyres representant i kontrollkomiteen, sier han mener det er svært viktig at høringen blir åpen, og at man derfor bør vente til etterforskningen er ferdig før høringen holdes.
Les denne: Diktatorens datter fikk over en halv millard kroner
Baksaas beklager
I Dagens Næringsliv har Baksaas beklaget at han ikke sa alt han visste.
– Det er ikke slik at vi hadde en egen agenda overfor komiteen, slik det er antydet. Det at vi ikke tok med oss den taushetsbelagte informasjonen, var ikke en bevisst beslutning fra oss. Det var heller en betraktning vi gjorde oss. I lys av det vi har sett, burde vi ha vurdert det annerledes, sa Baksaas.
Får kritikk av Stortingspresidenten
Stortingspresident Olemic Thommessen (H) ser alvorlig på at tidligere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas og avgått styreleder Svein Aaser holdt tilbake informasjon i Vimpelcom-saken.
– Det er en alvorlig sak at man ikke legger alle kortene på bordet, fastslår Thommessen overfor NRK, kort tid etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen gjenåpnet Vimpelcom-saken.
Begrunnelsen for vedtaket var nettopp de to tidligere Telenor-toppenes innrømmelse av at de ikke sa alt de visste under den forrige høringen i januar.
– Det er en mulighet å si at man ikke legger alle kortene på bordet. Det hadde vært en helt annen situasjon. Det finnes grunner til at man ikke vil gjøre det i en offentlig høring, sier han.
Stortingspresidenten poengterer at høringsinstituttet er svært viktig, og at høringer i kontrollkomiteen er spesielt viktige fordi de har en viktig kontrollfunksjon overfor regjeringen.
