Sssvisj. Klank. Vroom. Det buldrer i rørene i et kjellerrom på Stortinget, selve rørpostsystemets hjertekammer, når en patron med post farer forbi, på vei fra en bygning til en annen.
– Og nå, nå skal vi sende Grunnloven, sier Marianne Andreassen med andakt i røsten. Hun surrer en strikk rundt et tynt rødt hefte og legger det i en patron med samme rødfarge på lokket.
– Det er fantastisk for meg å vite at nå skal selveste Grunnloven fare gjennom veggene her. Den har vært holdepunktet for vårt demokrati, også gjennom hele dette koronaåret, sier stortingsdirektøren med følelse.
Teknisk museum lover verdens råeste IKT-utstilling
Verdens første
Da Stortinget sto ferdig i 1866, var bygningen en av verdens første med et innebygget rørpostsystem. Det skyldes at arkitekten, svenske Emil Victor Langlet, var fascinert av teknologiske nyvinninger og fikk skaffet et toppmoderne rørpostsystem fra Frankrike.
– Det var siste skrik fra Paris. Og tenk at de allerede da tenkte på å legge det inn i veggene. Det er jo helt fantastisk, gestikulerer Andreassen.
Ved inngangen til stortingssalen, til høyre for døra til presselosjen, er en uanselig liten metalldør murt inn i veggen. Åpner man den, ser man rett ned i hullet der den aller første rørposten ble sendt, fra salen og ned til arkivet.
Fortsatt fyker rundt 5.000 dokumenter hvert år gjennom nesten 1.000 meter med rør til en av de 40 rørpoststasjonene som befinner seg i de ulike stortingsbygningene. Alle stasjonene har sitt eget nummer, og hver stasjon kan igjen ha opptil 16 individuelle ankomstnumre. Men i nyoppussede Prinsens gate 26 er rørposten fjernet.
Vil legge ned
Selv suste Andreassen inn på Stortingets direktørkontor i 2018 etter den mye omtalte byggeskandalen og budsjettsprekken på over 1 milliard kroner. I år landet hun prosjektet 290 millioner kroner under skjema.
Nå klør det i stortingsdirektørens fingre etter å gå løs på rørposten.
– De neste tre årene skal vi gjennom et stort digitaliseringsprogram. Målet er at behovet for rørpost skal bli borte. Så når tida er moden, skal vi slå til, fastslår Andreassen med nordlandsk fynd.
Av alle ting kan koronapandemien ha bidratt til å sette fart i prosessen.
– Kanskje vi til og med har tatt et kjempebyks, sier Andreassen optimistisk.
– Men systemet har jo sine fordeler, for eksempel er det vel umulig å hacke?
– Jo, jo, det er sant. Men det går jo an å snappe en patron, da.
Spår enorm vekst for norske datasentre: – Ønsketenkning
Brukes til mangt
Blant stortingsansatte er rørposten fortsatt populær, særlig når innstillinger skal skrives ferdige. Da fyker patroner med «lefser» – uferdige innstillinger – fram og tilbake mellom kontorene.
Også andre ting blir sendt, medgir avdelingsingeniør Ståle Lønnkvist, som har overoppsynet med rørposten. Blant annet ryktes det at medlemmer av et visst parti har sendt små flasker med Bailey's i jula med rørpost.
– En gang ble et vinglass sendt til en stasjon, men det var tomt da det kom fram, sier Lønnkvist tørt.
Selv om rørposten stenges ned, vil selve systemet bli værende i vegger og tak.
– Det har historisk verdi, sier Andreassen.
Delte meninger
Blant stortingspolitikerne er det, kanskje ikke overraskende, delte meninger om rørposten.
En som fortsatt fyller patronene, er Senterpartiets Geir Pollestad.
– Rørpost er en varm måte å kommunisere på, i motsetning til den endeløse rekken av kalde eposter, sier han. For eksempel gir rørpost mulighet til å parfymere dokumenter før de sendes av gårde, noe som kan gjøre mottakeren velvillig innstilt.
– Vi vil oppfatte en nedlegging av rørposten som nok et ledd i regjeringens sentralisering av Norge, føyer han muntert til.
Frp-leder Siv Jensen har på sin side glemt alt hun har lært om rørpost og mener systemet fint kan skrotes.
– Alt har sin tid. Men det finnes jo de partiene på huset som ikke er så glade i forandring, så du skal kanskje ikke bli overrasket dersom det kommer et forslag om at rørposten skal tas i bruk igjen, sier hun.
Denne dronen er også en mobil basestasjon
