Elektronisk avfall fra maskinene som utvinner krypotvalutaen bitcoin tilsvarer avfallet fra «små IT- og telekomprodukter» fra et land som Nederland.
Det viser en forskningsartikkel fra den nederlandske sentralbanken og MIT, publisert i tidsskriftet Resources, Conservation and Recycling.
Kategorien «små IT- og telekomprodukter» inkluderer mobiltelefoner, personlige datamaskiner og printere.
Som å kaste to Iphone 12 mini
Studien estimerer at utstyret som blir brukt til bitcoin-utvinning har 1,29 år i gjennomsnittlig levetid og produserer 30.700 tonn elektronisk avfall hvert år.
I 2020 behandlet bitcoin-nettverket 112,5 millioner transaksjoner, noe som betyr at hver enkelt transaksjon tilsvarer minst 272 gram elektronisk avfall, ifølge studien. Det tilsvarer vekten av to Iphone 12 mini-modeller.
Det har tidligere vært rettet oppmerksomhet mot strømforbruket som går med til utvinningen av kryptovaluta, som for bitcoin nå er mer enn forbruket til land som Filippinene og Kazakhstan.
Google og Facebook presses til å innføre miljøtiltak
Det har vært mindre oppmerksomhet rundt hvor mye avfall som kommer fra maskinvaren som brukes til utvinning av kryptovalutaen. Elektronisk avfall representerer en økende trussel mot miljøet, fra giftige kjemikalier og tungmetaller som lekker ut i jorda til luft- og vannforurensning, heter det i forskningsartikkelen.
Spesialiserte brikker
Siden elektrisitet er en sentral kostnad for bitcoin-utvinnere, har de søkt stadig mer effektive prosessorer, og det har skjedd et skifte til spesialiserte databrikker kalt «Application-specific Integrated Circuits» (ASICs).
De spesialiserte brikkene selges uten annet formål enn å kjøre algoritmene som sikrer bitcoin-nettverket, og de som deltar, belønnes med bitcoin-utbetalinger. Men fordi bare de nyeste brikkene er strømeffektive nok til å utvinne lønnsomt, må effektive utvinnere hele tiden erstatte sine brikker med nyere og kraftigere typer.
Avfallet oppstår fordi brikkene ikke har noen alternative bruksområder. Forskerne av studien påpeker at det imidlertid er teoretisk mulig for disse enhetene å brukes lønnsomt på nytt på et senere tidspunkt hvis prisene plutselig øker og driver opp lønnen til utvinnere, refererer The Guardian, som har tilgang på hele studien.
Kastet bitcoin verdt fire milliarder kroner i søpla
«Likevel er det flere faktorer som vanligvis forhindrer en vesentlig forlengelse av enhetens levetid», legger de til. Lagring av maskinvaren koster penger, og jo lenger den lagres, desto mindre sannsynlig er det at den noen gang vil være lønnsom.
Mye av vekten av utstyret som brukes til bitcoin-utvinning består av materialer som metall og aluminium, som kan resirkuleres. Globalt blir litt over 17 prosent av alt elektronisk avfall resirkulert, men andelen er trolig mindre i noen av landene der det meste av utvinningen skjer, skriver BBC, som også har omtalt studien.
Nytt system
Forfatterne advarer også om at avfallsproblemet trolig vil vokse ytterligere hvis prisen på bitcoin fortsetter å stige, siden det vil stimulere til ytterligere investeringer i og utskiftning av maskinvaren.
De foreslår at en løsning på problemet med elektronisk avfall vil være at bitcoin endrer måten transaksjoner verifiseres på til et annet mindre datamaskin-intensivt system.
Forfatterne av forskningsartikkelen foreslår «proof of stake», en eksperimentell erstatning. Kryptovalutaen ethereum kunngjorde i mai planer om å flytte til «proof of stake» innen noen måneder, men overgangen har ennå ikke skjedd, skriver The Guardian.
Nå er dette felles ladestandard i hele Europa
