Tyske Infineon og israelske Metalink annonserte denne uken at begge selskapene utvikler VDSLPlus, en teknologi som skal øke både rekkevidden og båndbredden utover det som er mulig med dagens VDSL-løsninger.
VDSLPlus tar i bruk et femte frekvensbånd som ligger over dagens 12 MHz-grense for VDSL, noe som skal kunne gi en maksimal båndbredde på 150 Mb/s over kobberkabler med en maksimal lengde på noe over 300 meter.
Les også:
- [18.01.2011] Gleder seg over Telenors VDSL-satsing
- [30.05.2005] Dobbel hastighet med ny DSL-teknologi
- [21.05.2004] Firstmile utfordrer med billigere Internett-aksess
- [30.03.2004] Demonstrerer ny arvtager til ADSL
- [27.11.2003] Telenor vil melke videre på ADSL
- [10.11.2003] Schibsted inn i bredbåndsselskap
- [15.09.2003] Inntil 50 Mb/s bredbånd over koakskabelen
- [07.08.2003] Norge vil lede bredbåndsløpet i 2008
- [01.07.2003] Statens oppgave å investere i bredbånd
- [26.06.2003] Svensk bredbåndskrig vekker dinosauren
- [21.05.2003] Nå får svenskene super-ADSL
- [31.03.2003] Slutt i Norge, men svensker får ekte bredbånd
- [13.02.2003] Høyere hastigheter med nye ADSL-teknologier
- [28.11.2002] Bredbåndskongene finner du på sørvestlandet
Nå skal det innrømmes at de færreste bor så nærme sin telefonsentral, og normalt er nok kabelen strukket på en måte som gjør at avstanden i luftretning ikke er det avgjørende. Kanskje den er innom et par naboer før den når fram til deg.
Men med det samme utstyret, både i sentralen og hos brukeren, skal løsningen kunne tilby en båndbredde på 4 Mb/s over distanser på 4 km, noe som vil være relevant for langt flere.
Den nye VDSL-teknologien skal ifølge Metalink være kompatibel med alle relevante krav til VDSL-standarden, og den skal kunne fungere i miljøer med smalbånd- og eldre DSL-tjenester, for eksempel vanlig telefoni, ISDN og ADSL.
Metalink og Infineon ønsker å samarbeide med andre selskaper som satser på QAM (Quadrature Amplitude Modulation) VDSL for å fremme standardisering av VDSLPlus hos ulike standardiseringsorganer og for å utvide selskapene allerede eksisterende samspillsevne til den nye teknologien.
Men det er også verdt å merke seg at selv bredbåndleverandører som svenske Bostream og Bredbandsbolaget - som begge leverer bredbånd med minst 10 Mb/s båndbredde - sier til Ny Teknik at det er nærmest umulig for vanlige brukere å merke forskjell på båndbredder som 10 og 15 Mb/s. For mange vanlige brukere vil selv 2,5 Mb/s være mer enn tilstrekkelig.
Sverige er blant de landene som ligger lengst framme i utbyggingen av virkelig bredbånd. I Norge er tilbudet knapt nok eksisterende for private brukere, selv om Firstmile.no etter hvert er kommet i gang med utrullingen. Ellers er det nok bare iVisjon, Lyse Tele og Bredbåndsfabrikken som kan tilby båndbredde opp imot 10 Mbps. Men disse er i hvert fall foreløpig kun tilgjengelige i svært begrensede områder av landet.
