Superdatamaskinen MareNostrum, som spiller en viss rolle i Dan Brown-boken «Origin» fra 2017 («Opprinnelse» på norsk), er moden for utskifting.
Dagen maskin er den fjerde i rekken med samme navn. Den var ferdig installert i juni 2017 og hadde med sine drøyt 153 000 daværende prosessorkjerner en målt ytelse på 6,47 petaflops. I ettertid har maskinen blitt noe utvidet.
Da den var ny, holdt dette til en 13. plass på topp 500-listen over verdens kraftigste superdatamaskiner. I den nyeste listen, fra november, ligger maskinen på 25. plass.
I 15 år
Til sammenligning hadde MareNostrum 1, som sto ferdig i 2004, en målt ytelse på 20,53 teraflops. Før den ble erstattet, ble denne superdatamaskinen oppgradert to ganger, til henholdsvis MareNostrum 2 og 3.
I forrige uke ble det offisielt at MareNostrum 5 skal bygges, også den hos Barcelona Supercomputing Center, som delvis holder til i et tidligere kapell i Barcelona. Den nye maskinen vil delvis være installert i kapellet, og delvis i det nye nabobygget som bare ligger noen meter unna.
Maskinen skal være et heterogent system med både CPU-er og GPU-er. Trolig vil den settes sammen som to store klynger med forskjellig karakteristikk. Dette skal bidra til både bedre responstid og optimalisering av energibruken.
200 petaflops
Den maksimale ytelsen til det nye systemet ventes å ligge på omtrent 200 petaflops. Dette er et teoretisk tall som ikke kan sammenlignes med den målte ytelsen som superdatamaskinene i topp 500-listen rangeres etter. Som oftest er det systemet med høyest maksimalytelse som også gjør det best i ytelsestesten som benyttes i topp 500-listen. Men det er ikke alltid tilfellet.
MareNostrum 5 skal gjøres operativ den 31. desember 2020.
Totalbudsjettet for MareNostrum 5 er på 223 millioner euro. Dette skal dekke innkjøp, installasjon og fem års drift. EU skal betale halvparten av summen. Resten betales av et konsortium hvor blant annet landene Spania, Portugal, Tyrkia og Kroatia er medlemmer.
Én av tre
Som digi.no skrev i forrige uke (Digi ekstra), skal EU i løpet av de nærmeste årene være med på å finansiere tre europeiske superdatamaskiner i det som omtales om «pre-exascale»-klassen, altså at de har en ytelse som nærmer seg 1 exaflops (1000 petaflops). I tillegg skal EU være med på å finansiere fem nye, men mindre superdatamaskiner. De skal ha en ytelse på minst 4 petaflops.
Én av disse exascale-maskinene, Lumi, skal bygges i Finland. Dette er et samarbeid hvor også Norge deltar. Også Lumi ventes å få en maksimalytelse på rundt 200 petaflops, men det er ikke ventet at dette systemet vil være operativt før i 2021.
Exaflops-maskin
Rundt da skal også amerikanske Frontier være operativ. Den ventes å få en maksimalytelse på 1,5 exaflops, altså 1500 petaflops, noe som er i en helt annen klasse enn de planlagt, europeiske systemene.
Verdens kraftigste datamaskin i dag er amerikanske Summit. Også den har en teoretisk maksimalytelse på omtrent 200 petaflops. Den målte ytelsen er på 143,5 petaflops.
Les også: Dette skal være verdens 15 vakreste datasentre (Digi ekstra)
