Analyseselskapet Pew Research har gjennom flere år drevet et prosjekt kalt «Pew Internet and Life Project». I juni i fjor publiserte dette prosjektet undersøkelsen «Social networking sites and our lives», basert på 877 telefonintervjuer med tilfeldig valgte amerikanere.
269 av disse respondentene ga Pew tillatelse til å granske data knyttet til deres egen bruk av Facebook. Pew fikk tilgang til Facebooks logger fra november 2010. Fredag publiserte de en undersøkelse som bygger på svært nærgående analyser av disse loggene, sammenholdt med data fra de opprinnelige intervjuene: Why most Facebook users get more than they give (pdf, 40 sider), med undertittelen «virkningen av Facebooks ‘superbrukere’ på alle andre».
Utvalget er lite, men representativt. Funnene er svært interessante, blant annet fordi de stadfester kjensgjerninger som går igjen i sosiologiske nettverksanalyser minst tilbake til 1960-tallet: Folk søker kontakt med dem som er mer populære og mer spennende enn dem selv. Facebook er altså egentlig ikke spesielt forskjellig fra andre sosiale fora.
(Undertegnede bygger denne påstanden på erfaring fra tidlig 1970-tall som forskningsassistent i et prosjekt på Institutt for sosiologi i Oslo, med analyse av sosiale nettverk som tema.)
Undersøkelsen tyder på at et forholdsvis stort mindretall av Facebook-bruker – mellom 20 prosent og 30 prosent avhengig av aktivitet – kan karakteriseres som «superbrukere», i den forstand at de bidrar med langt mer enn gjennomsnittet. Forskerne målte fire ulike typer aktiviteter på Facebook: Sende henvendelser til venner, klikke på en «liker», sende private meldinger og å tagge venner på bilder.
5 prosent var superbrukere i alle fire av disse aktivitetskategoriene. 9 prosent var superbrukere i tre kategorier, 11 prosent i to, og 43 prosent i én.
Undersøkelsen avdekker en tankevekkende kjensgjerning: Facebook-vennene til den gjennomsnittlige brukeren har jevnt over langt flere venner enn en den gjennomsnittlige brukeren selv.
De som var med i undersøkelse hadde gjennomsnittlig 245 venner. Den gjennomsnittlige vennen hadde derimot 359 venner. Blant respondentene var det bare den tidelen med flest venner som hadde venner med gjennomsnittlig færre venner enn dem selv. Denne øverste tidelen hadde over 780 venner hver.
En gjennomgang av nettverkene til respondentenes venner, av dekker at en gjennomsnittsbrukers vennekrets ikke har spesielt tette bånd mellom seg. Pew-forskerne telte hvor mange forbindelser det var mellom vennene til hver respondent. Det gjennomsnittlige resultatet var i underkant av 3600. Det er under 12 prosent av det maksimale antall mulige forbindelser blant vennene til en person med 245 venner.
At den gjennomsnittlige Facebook-brukeren får mer enn man gir, vises også i annet tallmateriale.
I løpet av måneden som undersøkelsen tok for seg, mottok 63 prosent av respondentene minst én forespørsel om vennskap, mens bare 40 prosent sendte en slik forespørsel. De sendte i snitt 14 «liker», og mottok 20. De sendte ni private meldinger, og mottok 12. 12 prosent tagget minst én venn i et bilde, mens 35 prosent ble tagget minst én gang.
De fleste opplever altså at de får mer igjen fra Facebook-fellesskapet enn de selv gir. Det kan være en forklaring på at Facebookeres bruk av tjenesten ikke avtar over tid: Ifølge undersøkelsen er det derimot en tendens til at man er mer aktiv jo lenger man har brukt Facebook.
Undersøkelsen avdekker at den gjennomsnittlige Facebook-brukeren har et utvidet nettverk – i betydningen venner og venners venner, altså opptil to graders atskillelse – på over 150 000. Siden dette regnestykket skjeler mest til dem med flest venner, er median-brukeren et bedre uttrykk for den typiske Facebookeren. Median-brukeren når 31 000 i sitt utvidede nettverk. Den av respondentene med flest venner, nådde over 7 800 000 i sitt utvidede nettverk.
