Standardiseringsorganisasjonen IEEE har satt fristen for innlevering av forslag til spesifikasjoner for 802.11n, trådløst lokalnett i over 100 Mb/s, til midten av august. Tiden er med andre ord i ferd med å renne ut, og striden mellom to sterkt avvikende forslag står like sterkt om i begynnelsen av juli.
Les også:
- [24.07.2009] Rask WLAN-standard kan omsider bli fullført
- [17.02.2005] D-Link lover mer stabil WLAN-hastighet
- [19.08.2004] Prisras gjør rask WLAN til markedsvinner
- [19.08.2004] Ingen kompromiss for superrask WLAN
- [09.07.2004] Sprikende ideer til superrask WLAN
Analytiker Gabriel Brown i nettmagasinet Unstrung Insider retter en appell til partene om å finne fram til et kompromiss. Han peker på at teknologien vil gi åpenbare fordeler til både store lokalnett og til private brukere. Med minst 100 Mb/s i praktisk utnyttbar båndbredde, og et stort antall ikke overlappende kanaler, er 802.11n et reelt kabelalternativ også til ytelseshungrige bedrifter. I hjemmenettverk kan 802.11n være løsningen for trådløs kommunikasjon med fullverdig lyd og video.
digi.no skrev i juli at det er fremmet 61 ulike forslag til spesifikasjoner for den nye standarden. De fordeler seg grovt sett på to avvikende tilnærminger, organisert rundt hvert sitt bransjekonsortium, kalt henholdsvis TG nSynch og WWiSE («world wide spectrum efficiency».)
Hvert konsortium består av en gruppe halvlederprodusenter, og en gruppe utstyrsleverandører.
Bak nSynch er halvlederprodusentene Atheros, Agere, Intel og Philips, og utstyrsleverandørene Cisco, Matsushita, Nokia, Nortel, Samsung, Sony og Toshiba. Ifølge Brown har halvlederprodusentene i nSynch en samlet relevant markedsandel på 30 til 50 prosent. Konsortiet går inn for en standard der man bruker to MIMO-antenner («multiple input, multiple output») på hvert apparat og kanaler på 40 MHz for å oppnå 250 Mb/s av rå kapasitet, og en effektivt utnyttbar båndbredde på 175 Mb/s.
WWiSE omfatter halvlederprodusentene Airgo, Broadcom, Conextant, STMicro og Texas Instruments, og utstyrsleverandørene Mitsubishi og Motorola. Brown anslår halvlederprodusentenes relevante markedsandel til mellom 50 og 70 prosent. Konsortiets forslag går ut på å beholde den samme kanalbredden som i dagens 802.11-utstyr, det vil si 20 MHz, og oppnå båndbreddeøkningen vesentlig gjennom å bruke fire MIMO-antenner per apparat. Konsortiet har ikke selv oppgitt den samlede båndbredden. Brown går god for et anslag på 216 Mb/s i rå kapasitet – det svarer til fire 11a- eller 11g-kanaler på 56 Mb/s hver – som skulle gi en effektiv båndbredde i overkant av 160 Mb/s.
Brown oppsummerer striden som «to ganger 40» mot «fire ganger 20».
Utenom de to konsortiene er det en håndfull aktører, vesentlig halvlederprodusenter som Atmel, med en samlet relevant markedsandel på rundt fem prosent, som ikke har sagt annet enn at de vil holde seg til en kanalbredde på 20 MHz.
Begge forslagene gjelder 5 GHz-båndet, det samme som 802.11a utnytter i dag – mens 802.11b og 802.11g holder seg til 2,4 GHz-båndet. nSynch vil gi 14 ikke-overlappende kanaler, mot 28 for WWiSE.
WWiSE mener nSynch gir for få ikke-overlappende kanaler, og stor risiko for kluss med regulerende myndigheter, spesielt i Japan. nSynch kontrer med at det er uholdbart å kreve fire antenner på små bærbare enheter.
Brown tenker seg mulige kompromisser som at man finner måter å tillate samspill mellom apparater med ulike kombinasjoner av to til fire antenner, og 20 MHz- og 40 MHz-kanaler. Han har merket seg tilsvarende tanker hos noen av aktørene, men ikke noe som foreløpig gir grunn til større optimisme.
Imens har noen produsenter falt for fristelsen til å kunngjøre «Pre-N-produkter». I en melding fra Belkin heter det at man bruker avansert MIMO-teknologi fra Airgo (altså et WWiSE-medlem). MIMO-teknologien roses i skyene, men det sies ingenting om at utstyret kan bli avlegs dersom ikke IEEE helt og fullt faller ned på WWiSEs side i standardkonflikten.
