SV drømmer om digital allemannseie for jordas befolkning

SV ser ut til å gjøre et meget godt stortingsvalg i 2001. Bare i hovedstaden passerer muligens de norske sosialistene Ap og vil da posisjonere seg som det nest-største partiet i Oslo.

Partiet kan ende opp i en koalisjon med regjeringspartiet og Senterpartiet, selv om pendelen like godt kan slå andre veien slik at en koalisjon mellom Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet kan skape et borgerlig alternativ. Uansett ser sentrumsalliansen til å være slått på forhånd.

Diskusjoner på IKT-området har nok ikke vært en vesentlig del av suksessoppskriften til Kristin Halvorsen & Co. Innen området skolepolitikk derimot, som har vært et av hovedtemaene i valgkampen, har IKT-argumentet blitt brukt flittig, ikke minst for å effektivisere skoleverket og gi elevene nye muligheter.

SV skriver i programmet sitt at de vil sørge for at alle skoler har nok datamaskiner slik at de kan bruke Internett i undervisningen. Dette innebærer en videreutdanning av lærerne og utvikling av relevant og oppdatert programvare.

Mens statsråd Trond Giske har forsøkt å komme kravet om gratis skolebøker i møte med å tilby gratis e-læremidler innen samfunnskunnskap til norske skoleelever, vil SV foreslå gratis skolebøker og gratis skolemateriell over hele linja. Et av hovedvirkemidlene er å spre elektroniske læremidler som er spesialtilpasset skolene.

Slike læremidler drømmer partiet skal utvikles på nynorsk, bokmål og samisk. Og besøker man nærmeste skolebibliotek, skal også det automatisk være utstyrt med datateknologi.

Et av de ferskeste utspillene SV har kommet med innen skolepolitikken, har vært bruk av åpen bok under eksamen. Det vil si at hjelpemidler skal være tillatt under eksamener (blant annet kan det være Internett og andre e-læremidler).

Partiet er i det hele tatt svært opptatt av mest mulig åpenhet. digi.no har tidligere skrevet om at Kristin Halvorsen forfekter at programvare i offentlig sektor og i skoleverket skal bygge på åpne kildekoder.

I likhet med sine sosialistfrender i RV, lider de litt mer moderate norske sosialistene av en Microsoft-frykt: 'Vi vil i relativt lang tid framover vere bundne av å få programvare frå slike selskap som Microsoft, men det er viktig at denne bindinga blir veikare', skriver partiet i sitt program og er bekymret for lukkede patenter og programvare som hindrer utviklingen av spesialitilpassede program, for eksempel i undervisningssammenheng.

Åpne skoler som samlingsplass på kveldstid, blant annet med "mediatek", bibliotek og tilgang til Internett, er noe av det som partiet vil ha over hele landet.

SV konsentrerer seg mest om den obligatoriske skolen, men sneier såvidt innom teknologi innen høyere utdanning på sin smørbrødliste. Blant annet er det viktig at IKT-utdanningen ved universiteter og høyskoler videreutvikles slik at samfunnsmessige og kulturelle sider på feltet ivaretas. Partiet utdyper ikke hva de egentlig mener med dette.

Som vanlig er SV på offensiven når det gjelder miljø og vil bruke ny teknologi og kunnskap til å redde verden fra miljøkatastrofene. Men miljø har ikke vært et tema i valgkampen.

Det har derimot den økte globaliseringen vært, der miljøkampen er en av de viktigste bestanddelene. Blant annet har voldelige opptøyer i flere land i forbindelse med blant annet møter mellom de syv rikeste landene i verden (G7) og møte i World Trade Organization (WTO) ført til bråk og oppstandelse. Og den i utgangspunktet fredelige franske interesseorganisasjonen Attac, som nylig fikk en norsk avdeling, har måttet tåle mye kritikk for å være endel av voldspiralen under demonstrasjonene.

SV er av prinsipp mot den økte globaliseringen og vil følgelig blant annet erstatte WTO. Men det er på hjemmemarkedet at partiet ser størst mulighet til å påvirke den eksisterende strukturen. Partiet snakker ofte om en "grønn kunnskapsøkonomi" som kan nyttiggjøre seg alle sider av menneskets evner og kunnskaper, ikke bare boklig lærdom.

Det er det praktiske fagarbeidet og erfaringskunnskap mer enn teori og høyteknologi som er en viktig bestanddel i denne kunnskapsøkonomien.

Men her kan det se ut som om partiet møter seg selv i døra.De synes ganske teknologifikserte i løsningene på sin distriktspolitikk: At informasjonsteknologien gir nye muligheter for næringsetablering er de skjønt enige om. I tillegg vil de opprette fjernarbeidsplasser både i privat og offentlig virksomhet via bruk av ny teknologi.

Også kulturelle samlingspunkter på små steder, som bibliotek, skal bli plasser hvor folk får tilgang til nye medier og IT. SV mener at bibliotek og museer i større grad må bli kultur- og informasjonssentre i norske lokalsamfunn.

Uansett vil partiet gå fra en grå oljeøkonomi til en grønn kunnskapsøkonomi, med en næringsutvikling basert på fornybare ressurser.

I sin distriktspolitikk er SV, som Senterpartiet, svært opptatt av å bevare arbeidsplassene. Partiet mener at Aetat må brukes mer aktivt for å sikre bosettingen i distrikts-Norge. I tillegg vil partiet ha endret Arbeidsmiljøloven slik at man får klarer regler for fjernarbeid i hjemmet og utvidet forhandlingsrett for arbeidstakerne blant annet når det gjelder innføring av ny teknologi.

Men det er faktisk på forvarsarenaen at Kristin Halvorsen er mest konkret: Hun vil opprette en egen avdeling for elektronisk krigføring i Forsvaret.

Partiet er bekymret for at de fleste vitale samfunnsfunksjonene er avhengig av IT. For å sikre at maskiner, utstyr og programvare ikke blir lammet i et fremtidig militært angrep utenfra, foreslår partiet at vi skjeler til svenskene for opprettelsen av en slik avdeling. SV vil uansett gå mot at Norge deltar med styrker i oppbyggingen av en felles hær innen EU. Partiet påstår at militære EU-styrker vil være avhengige av hjelp fra USA når det gjelder overvåking og elektronisk etterretning.

Personvern mot overvåking tar da også vesentlig plass i SVs program. Partiet vil styrke Datatilsynet, opprette varslingsrutiner når man blir registrert i registre, gi alle som har blitt ulovlig overvåket innsyn i arkivene, sikre arkivmateriale fra de hemmelige tjenestene for ettertiden (av historiske årsaker) og fjerne videoovervåkning fra offentlige rom.

Men det er ikke bare myndighetenes grep om IT og overvåkning partiet vil til livs, men også de store medie- og telebedriftenes makt over nett-tjenestene. SV vil at Internett skal være en digital allemannseie og vil hindre økt eierkonsentrasjon innen alle typer medier, inkludert de nye elektroniske. Internettet skal fortsatt holdes åpent og digitale portvakter som kobler nett- og innholdstjenester må forbys.

Det siste kan jo være nokså kontroversielt i forhold til den trenden det åpne internettet nå er inne i, med opprettelsen av stengsler for brukerbetaling.

Bredbånd skal spres til hele landet, og dominerende markedsaktører som Telenor vil få pålegg om å levere tjenester til maksimalpriser. Det statlige eierskapet innen Telenor skal selvsagt konserveres hvis SV kommer til makten, og selskapet skal også i fremtiden være et sentralt redskap i den nasjonale teleutviklingen.

Med SV vil det settes begrensninger på krysseierskap mellom infrastruktur- og innholdsselskaper. Telenor skal ha restriksjoner på adgangen til å gå inn i innholdsselskaper, og partiet vil foreslå et fond for økonomisk støtte til utvikling av ikke-kommersielle nettsteder. I tillegg skal organisasjoner som vil på nett, kunne få statlig større.

Utenfor Norges grenser kommer igjen Halvorsen med et konkret forslag om å arbeide for et internasjonalt regelvek for ytringsfrihet som kan brukes i forhold til internasjonale datanettverk.

SV jobber tradisjonel for en utjevningspolitikk, hvor alle skal få det like bra. IKT kommer kun en liten del av folket på jorda til gode, hevder partiet og peker på at 90 prosent av nettserverne står i industriland. Partiet er imidlertid optimistisk på vegne av den tredje verden og mener at nye, billigere IKT-tjenester kan bygges i fattige land.

Partiet, som jobber aktivt mot pengemakt, mener at utvikling og utbygging av IKT skal sikre alle mennesker i Norge (og på jorda ellers) lik rett til informasjon og like gode vilkår til å kommunisere.

Hvor partiet skal ta pengene fra for å finansiere gildet, skriver partiet ingenting om. Muligens blir det fra den grå oljeøkonomien.